Kommentar: Etikk og moral i klimapolitikken

NHO-sjef John G. Bernander sammenlignet nylig miljøbevegelsen med bedehusbevegelsen. Men det er kanskje ikke så rart at vi reagerer som vi gjør.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).


Janne Stene, leder for klima- og energiavdelingen i Bellona Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 31.08.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.



Overbevisning. Jeg antar at NHO-sjefen mente å si at organisasjoner som Bellona har en ensporet og altfor hellig overbevisning om farene ved den globale klimatrusselen, og at løsningsorientert arbeid for en omlegging til det fornybare samfunnet er i overkant.

Det er imidlertid lite religiøsitet over det faktum at det mest populære samtaleemnet denne sommeren har vært været. I Norge har enkelte fylker hatt mer enn tre ganger så store nedbørsmengder enn hva som er normalt. England og Wales har opplevd den våteste juni-måneden siden målingene startet i 1766.

Andre land har vært rammet av hetebølger. I USA er det fare for at hetebølgen kan få store konsekvenser for verdens kornlagre. I India var 600 millioner mennesker uten strøm i sommer, en strømmangel som indirekte skyldtes tørke. Det er selvfølgelig fristende å trekke en link mellom været vi har hatt og klimaendringene som er varslet, men vi vet også at en enkelt hendelse også kan være et utslag av naturlige variasjoner.

Men nå i begynnelsen av august la James Hansen, også kalt «Gudfaren» innen global klimaforskning, fram ny forskning. Her påpeker han at enkelte av våre siste ekstreme værhendelser kan tilskrives klimaendringer. Eksempler som nevnes er Europas hetebølge som drepte tusener i 2003, Russlands hetebølge i 2010 og siste års katastrofale tørke i Texas og Oklahoma. Hansen antar også at kommende analyser vil vise at årets katastrofesommer i USA, med over 3000 varmerekorder, kan tilskrives globale klimaendringer.

Oppnåelig 2-gradersmål

Med dette bakteppet er det skremmende at vi er i ferd med å passere målet om maks 2 graders temperaturstigning, som verdens ledere satte seg som målsetning under klimaforhandlingene i København for tre år siden. Det internasjonale energibyrået meldte tidligere i år at vi ikke klarer dette målet.

Skal vi nå dette målet må 80 prosent av dagens kjente fossile reserver bli liggende der de er. Det er naivt å tro at dagens olje- eller kullindustri legger inn moralske prinsipper i sin framtidige aktivitet. Derimot har vi politiske ledere som skal legge rammene for disse virksomhetene. Bellona forventer at norske politikere skal ha en helhetlig vurdering av situasjonen, at de foretar en avveining mellom ulike interesser, enten det er nasjonens inntekter, arbeidsplasser, klima, fiskebestand eller miljørisiko knyttet til oljeutslipp.

Derfor reagerer vi når vi ser landets Olje- og energiminister hevde at det er moralsk og etisk umulig å utsette utbygninger på norsk sokkel. Begrunnelsen er at ressurser kan gå tapt og at Norge vil gå glipp av enorme verdier. Risiko for ulykker og irreversible klimaendringer kommer ikke inn i vurderingen.

I siste konsesjonsrunde har Regjeringen lagt ut store leteområder, der «Olje-Norge» håper å finne ressurser som «Klima-Norge» ikke vil benytte. Bellona mener dette er det samme som å gamble på at ledende klimaforskere og det internasjonale energibyrået tar feil i sine analyser, og at også Regjeringens egne fagorganer bommer på sine analyser når de fraråder leting i sårbare områder.

En myk start

Dersom klimaforskere som James Hansen og det internasjonale energibyrået har rett, så er det på tide at den rødgrønne regjeringen og NHO-ledelsen dropper religiøse sammenligninger og har mot til å ta de valgene som klimaforskningen krever. En myk start her til lands vil være å opprette permanente petroleumsfrie områder i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Det er verdt å merke seg at både den rødgrønne regjeringen og NHO i sin klimapolitikk velger en velkjent politisk taktikk der de rir på flere hester samtidig. Den tidligere britiske statsministeren Harold Wilson satte ord på denne taktikken gjennom sitt sitat: «Hvis du ikke kan ri på to hester samtidig, så kan du ikke være i sirkuset».

Miljø- og klimaløsningene for en overgang fra fossil energi til fornybar energi eksisterer. Det krever imidlertid politisk vilje og mot til bare å satse på én hest. Da er det betydelig lettere å ri på to hester, mens man gir meningsmotstandere en tabloid merkelapp som religiøse fundamentalister. ■


(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 31.08.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL