Kommentar: Ekte nordmenn?

Forestillingen om at det finnes førsterangs og annenrangs nordmenn brer om seg. Det er en utvikling som burde bekymre folk flest.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 10.06.2011. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Historisk. Tretti- og førtitallet var preget av en ideologi bygget på fremmedhat. I Norge snakker vi fortsatt om Krigen med stor K. For vår del varte Krigen i fem år, og nordmenn flest var skjønt enige om at ideologien var død og aldri måtte få leve igjen.

Gjennom femtitallet ble landet gjenoppbygget, og solidaritet, velferd og sosialdemokrati sto høyt i kurs. På sekstitallet var fred og kjærlighet aktede begreper. Solidariteten sto fremdeles sterkt på syttitallet, sammen med kampen mot storkapitalen og EEC/EF (nå EU). Fremmedarbeidere (nå innvandrere) kom langt vekk fra og utgjorde fargerike og eksotiske innslag i den norske hverdagen.

En gang på åttitallet var vi redd for nynazister og gærninger. Uforutsigbare og voldelige slo de til mot venstreradikale, innvandrere og tilfeldig forbipasserende, men folk flest tok avstand fra dem.

Gjennom nittitallet ble flere og flere nordmenn med minoritetsbakgrunn født i Norge. Nynazistene ble bekjempet, og bortsett fra en og annen tilfeldig gruppe sto de fleste nynazister alene. Så kom totusentallet, og de resterende høyreekstreme gruppene ble tatt hånd om av politiet. Norge er kåret til et av verdens beste land å bo i. Da er vel alt såre vel? Eller?

Rasismens ofre

Drapet på Benjamin Hermansen sjokkerte hele Norge. Gjerningsmennene ble dømt, noe som førte til den tidligere nevnte opprydningen. Rett før årtusenskiftet døde indiskfødte Arve Beheim Karlsen, også han et offer for rasisme, selv om gjerningsmennene i dette tilfellet ikke ble dømt.

Disse unge guttene ble ofre fordi de ikke så norske nok ut. Det rasistisk motiverte drapet på Mahmed Jamal Shirwac i 2008 fikk omtrent ingen oppmerksomhet, til tross for at han nærmest ble likvidert. Hans seks barn mistet faren sin fordi han heller ikke så norsk nok ut.

Stigmatiseringen av papirløse

I 2009 varsler den rødgrønne regjeringen at de vil stramme inn i asylpolitikken. Barn over 15 år som kommer alene skal ikke få opphold automatisk. Er barna mellom 15 og 18 når de kommer til Norge, dekkes de ikke av det norske barnevernet som enkeltindivider.

Mange av disse barna bor under uverdige forhold på mottak, ventende på den dagen de blir gamle nok til å bli sendt ut av landet. Altså den dagen de fyller 18.

«Papirløs» har blitt et begrep som folk flest sidestiller med å være kriminell, men som betyr at man mangler oppholdspapirer. Blant disse er det mange unge mennesker som har levd hele eller store deler av sitt liv i Norge.

Fra 1. januar 2011 har papirløse ingen rettigheter. Ikke rett til arbeid. Ikke rett til utdanning. Ikke rett til å bo noe annet sted enn på mottak mens de venter på å bli sendt ut av landet. Ikke rett til annet enn livreddende helsetjenester. Noen grupper rammes hardere enn andre: de som opprinnelseslandet ikke vil ha tilbake.

Ny høyreekstrem vind

Nye høyreekstreme grupperinger samler seg, både i resten av Europa og i Norge. Folk flest støtter dem ikke, men det blir færre og færre av folk flest.

Fremskrittspartiet gjentar så mange ganger sine mantra om udugelige og farlige innvandrere at de blir til sannheter. Gjennom media styrkes bildet folk flest har av at «de andre» ikke er som «oss». Muslimer er skumle terrorister, og landet flommer over av grunnløse, kriminelle asylsøkere som sitter på Grønland og tygger khat når de ikke overfaller jenter, eller tvinger dem til å gå med burka, eller raner folk, eller livnærer seg på å selge narkotika til mindreårige.

Det aller mest deprimerende er at de unge, som er født i Norge, noen med en eller flere norske foreldre, gjennom dette blir fortalt at det er en forskjell på oss og dem. At det finnes førsterangs og annenrangs nordmenn. Og at noen nordmenn er mer ekte enn andre. Dette er en utvikling som burde bekymre oss alle og folk flest, og som vi alle har et ansvar for å endre.

---
DEL