Kommentar: Det norske kjønnstyranni

Behandlingstilbudet til transpersoner i Norge ligger i hendene til noen få personer. Har du ikke diagnose, har du ikke rett på behandling.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 16.12.2011. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Inngrep. Behandlingstilbudet til transpersoner i Norge har vært en av Skeiv Ungdoms viktigste kampsaker i flere år, men temaet har vært lite omdiskutert i media. I den grad man har snakket om dette, har ofte fokuset ligget på de som har kommet gjennom «Seksjon for transseksualismes» trange nåløye, én av fem av de som søker behandling.

Mange av disse er og definerer seg som menn og kvinner og ønsker ikke betegnelsen «trans». Nå er det på tide at vi ser på stillingen til de av oss som ikke befinner seg i noen av de tradisjonelle kjønnsbåsene.

For transpersoner er det ikke nødvendigvis samsvar mellom biologisk kjønn og de kjønnene man identifiserer seg med og ønsker å uttrykke seg som. For å endre personnummer fra mann til kvinne eller fra kvinne til mann, kreves det i praksis et kirurgisk inngrep der man fjerner testikler eller eggstokker. Ønsket om et slikt inngrep er også et av vilkårene for å få kjønnsbekreftende behandling.

Som en konsekvens av dette presses unge mennesker til å godta at testikler eller eggstokker opereres bort i bytte mot nødvendig medisinsk behandling, som hormonbehandling og brystreduksjon, og retten til å ha riktige identitetspapirer.

Dette er tvangssterilisering. Dersom man ikke får diagnosen «F64.0 transseksualisme», får man ikke rett på behandling i det hele tatt og får dermed heller ikke endret juridisk kjønn.

Samsvar mellom kjønn og ID

Dersom du ser ut som en mann, men har identifikasjonspapirer som påstår at du er kvinne, kan du få problemer når du reiser, skal opprette bankkonto, ta ut penger, hente en pakke på posten, er i kontakt med politiet osv.

Ikke minst øker det sjansen for at man utsettes for diskriminering og hatvold. Mange av de Skeiv Ungdom er i kontakt med ønsker bare et samsvar mellom kjønnsuttrykk og identifikasjonspapirer, men bryr seg ikke nødvendigvis om det som ikke er synlig på utsiden.

Der det er allmenn aksept i samfunnet for at kvinner ikke nødvendigvis ønsker å være hjemmeværende husmødre, ha som største ønske å føde mange barn og gå kledd i kjoler og skjørt, er det disse 50-tallsoppfatningene av hva en kvinne er som legges til grunn når Rikshospitalet skal vurdere om biologisk mann kan bli kvinne.

Dette er i alle fall oppfatningen til flere av de som har søkt om behandling. Det er derfor mange som har sett seg nødt til å lyve i sine konsultasjoner med «Seksjon for transseksualismes» medisinere.

I følge en artikkel i Dagsavisen i 2010 ble 400 av 500 søkere avvist i Norge i tidsrommet 2005-2009, mens Danmark i samme periode avviste fire personer og Sverige to. Kvaliteten på de medisinske vurderingene til «Seksjon for transseksualisme» ved Rikshospitalet er omstridte, og hele behandlingstilbudet for transpersoner er for tiden under utredning av Helsedirektoratet.

Endringer i Europa

Både Portugal, Spania, Storbritannia og USA har åpnet for endring av juridisk kjønn uten kirurgi. Den tyske grunnlovsdomstolen har nylig fastslått at det ikke kan kreves kirurgiske inngrep for endring av juridisk kjønn.

I Spania gir loven adgang til ny, juridisk kjønnsidentitet uten krav om forutgående kirurgisk behandling. Det samme vurderes i Sverige, og utviklingen i den europeiske menneskerettighetsdomstolen ser også ut til å gå i den retningen.

Europarådets menneskerettighetskommissær har kommet med klare anbefalinger angående transpersoners rettigheter. Blant annet uttalte han seg sterkt mot tvangssterilisering av transpersoner.

Seksjon for transseksualisme kan være livsviktig for de som får behandlingen de trenger, men livsfarlig eller i beste fall diskriminerende for de som ikke får det. Skal Norge gjøre alvor i å promotere seg selv på LHBT(lesbiske, homofile, bifile og transpersoner )- rettighetsfeltet, nasjonalt som internasjonalt, må T’ene også få rettigheter. I dag har de ingen. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 16.12.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL