Kommentar: Det handler om fred

Europa er midt i en dyp økonomisk krise, men befinner seg likevel i sin fredeligste periode noensinne. Det har ikke kommet av seg selv.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Boye Bjerkholt, nestleder i Én VerdenDette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 02.11.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.


Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.


EU. Årets fredspristildeling til Den europeiske union er en anerkjennelse av EUs betydning for å sikre freden i Europa. Den er også en påminnelse om hvilken betydning det institusjonelle rammeverket, bygget gjennom EU, har for å håndtere kriser og konflikter på det tidligere så krigsherjede kontinentet.

Det startet med kull og stål, de viktigste ingrediensene i datidens krigføring. Bare fem år etter tidenes mest ødeleggende krig på det europeiske kontinentet, foreslo den franske utenriksministeren Robert Schuman (1886-1963) i 1950 å plassere kull- og stålproduksjonen i de to erkefiendene Frankrike og Tyskland, under en felles overnasjonal myndighet.

Det skulle gjøre «enhver krig mellom Frankrike og Tyskland ikke bare utenkelig, men også umulig». Frankrike og Vest-Tyskland fikk følge av Italia, Nederland, Belgia og Luxemburg da Det europeiske kull -og stålfellesskapet ble etablert i 1951. Det var forløperen til det som i dag er EU.

Gjennom de seks tiårene som har gått har EU-samarbeidet både blitt dypere og bredere. Da vest-europeiske diktaturer falt i Portugal, Spania og Hellas på 70-tallet, spilte EU en avgjørende rolle i transformasjonen til demokrati. Da jernteppet falt mellom Øst og Vest i 1989, rakk EU ut en hånd mot nye demokratier og bidro til å bygge opp stabile institusjoner og sementere en demokratisk utvikling.

Brobygger

På Balkan har EU bidratt til å bygge broer mellom tidligere fiender, etter den blodige oppløsningen av det tidligere Jugoslavia. I dag teller EU 27 medlemmer, og neste år blir Kroatia unionens 28. medlemsland.

Nettopp EUs rolle på Balkan understreker den betydningen EU fortsatt har som aktiv fredsaktør på det europeiske kontinent. Gjennom den gulroten som økonomisk samarbeid og løftet om medlemskap i EU utgjør, bidrar EU til forsoning mellom nasjonalistiske og religiøse motsetninger i det konfliktfylte vestlige Balkan.

Kroatia blir medlem av EU til neste år, og flere andre tidligere jugoslaviske stater har status som kandidatland og vil kunne bli medlem i relativt nær fremtid. På samme måte som oppbygging av et felles marked og felles institusjoner har vevd de tidligere fiendene Frankrike og Tyskland sammen, til et punkt hvor krig mellom dem ikke bare er utenkelig men også umulig, spiller EU den samme rollen i dag på Balkan.

Når det nå stormer i EU på grunn av økonomisk tilbakegang, dramatiske kutt og store motsetninger, mellom kriserammede land i sør og mer velstående land i nord, er det det institusjonelle fundamentet EU har bygd opp som holder landene sammen, og som danner utgangspunkt for å finne fram til felles løsninger.

En påminnelse

Nettopp derfor er også tidspunktet for fredsprisen ideell. I et EU preget av økonomisk krise er fredsprisen en påminnelse om det unike byggverket som EU har blitt til gjennom seks tiårs utvikling, ofte med kriser i ulikt omfang som katalysator for stadig mer samarbeid på tvers av landegrensene.

EU er grunnlagt i kjølvannet av den største krisen som noen gang har rammet vårt kontintent, Den andre verdenskrig. Den er i selve kjernen bygget med utgangspunkt i å håndtere kriser av større eller mindre omfang, med demokratiske og fredelige virkemidler. EUs største suksess er at land som opp gjennom hele historien tidligere løste konflikter på slagmarken, nå løser konflikter ved å sitte rundt samme bord for å finne fram til felles løsninger.

Forpliktende overnasjonalt samarbeid, der land veves sammen i gjensidig avhengighet, slik at krig mellom landene ikke bare blir utenkelig, men også umulig, er den beste garantisten for fred.

Det er ingen person eller organisasjon som har betydd så mye for varig fred i Europa som nettopp EU. Derfor er fredsprisen høyst fortjent. Samtidig er det også en viktig påminnelse i disse turbulente økonomiske tider, for Europa, om hva EU, i selve kjernen, egentlig handler om. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 02.11.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL