Kommentar: Det glemte landet

Norske medier har tilsynelatende ikke plass til mer enn én humanitær krise om gangen. Menneskene i Den sentralafrikanske republikk er taperne.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 25.11.2011. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Media. Jeg har jobbet som feltarbeider for Leger Uten Grenser i noen av de verste katastrofeområdene i verden. Noen ganger føler jeg meg utilstrekkelig. Det er så mange kriser, så mange mennesker som lider uten å få hjelp.

Når jeg kommer hjem fra et kriseområde, blir jeg ofte overrasket over hva som preger det norske nyhetsbildet. Nordmenn leser flest aviser i verden, men betyr det at vi er informerte?

Mitt inntrykk er at det norske nyhetsbildet kun har plass til én humanitær krise om gangen. Sultkrisen i Somalia har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Det er bra. Problemet er at andre humanitære kriser forsvinner helt. Aller verst går det utover de langvarige krisene som har liten «nyhetsverdi». Konsekvensen er at vi i Norge kun får høre om en brøkdel av de pågående humanitære krisene i verden.

Den sentralafrikanske republikk er en typisk glemt krise. Landet er ett av verdens aller fattigste, og ligger midt i hjertet av Afrika. Det bor omtrent like mange mennesker i Den sentralafrikanske republikk som i Norge. Siden 2005 har landet vært rammet av væpnet konflikt. Folk lever i konstant frykt, landsbyer er raserte og mennesker er fordrevet fra sine hjem. Mange skjuler seg i skogen, fordi de frykter for sine liv. De bor i skur som knapt kan tilby beskyttelse mot de kalde nettene i tørkeperioden.

Et ukjent land

Leger Uten Grenser er en av få hjelpeorganisasjoner i landet, og våre feltarbeidere er daglig vitne til at mennesker dør av sykdommer som enkelt kunne ha vært behandlet under andre forutsetninger. I norske medier hører vi nesten aldri om Den sentralafrikanske republikk. I en spørreundersøkelse sier 93 prosent av de spurte at de vet lite eller ingenting om den alvorlige konflikten i landet. Hvorfor er det slik?

Vi i Leger uten grenser tror at dette er et resultat av en ond sirkel mellom journalister, politikere og hjelpeorganisasjoner, der alle svikter sine oppdrag. Mediedekning og politiske interesser påvirker hverandre og går ofte hånd i hånd. De sakene mediene skriver om, prioriteres når Solheim skal sette opp bistandsbudsjettene.

På samme måte rapporterer mediene om saker som involverer Norge. Det er også en sammenheng mellom mediedekning og hvor mye hjelp en befolkning får. Er medieoppmerksomheten massiv, strømmer hjelpeorganisasjonene til.

Den sentralafrikanske republikk er glemt av både medier, politikere og hjelpeorganisasjoner. Resultatet er brutalt: Befolkningen lider uten at noen bryr seg.

Mer dekning

Hvem skal bære hovedansvaret for at Den sentralafrikanske republikk glemmes? Mediene forsvarer seg ofte med at det norske folk ikke ønsker slikt stoff. Folk vil ha kjendiser, sex og lavkarbo.

I forbindelse med lanseringen av Leger Uten Grensers «Glemte kriser-liste» offentliggjorde vi en spørreundersøkelse om mediedekningen av humanitære kriser. 45 prosent av de spurte mener at norske medier ikke dekker humanitære kriser godt nok.

Mange nordmenn vil altså ha mer og bedre stoff om verdens humanitære kriser.

Engasjementet rundt sultkrisen i Somalia viser at nordmenn bryr seg om hva som skjer i verden. Medieoppmerksomheten har ført til at hjelpeorganisasjonene har strømmet til, og det er blitt større fokus på den politiske situasjonen i Somalia.

Som den fjerde statsmakt, må mediene ta sin rolle på alvor. De har et ansvar for å gi en nyansert framstilling av hva som skjer i verden, slik at vi som publikum får mulighet til ta stilling, engasjere oss og bidra til å gjøre livet bedre for andre.

Hvor mange mennesker må dø i Den sentralafrikanske republikk for at landet skal få overskrifter? ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 25.11.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL