Kommentar: Den gode nabo

Vil vi at våre naboland i Europa skal se på Norge som en solidarisk nabo som bidrar til å løse krisen eller en privat bank som krever avkastning?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 30.03.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.


Kreditorrolle. Statens pensjonsfond utlands (Oljefondet) investeringer i europeisk gjeld, og EUs krisefond EFSF, gjør Norge til en betydelig kreditor i de såkalte PIIGS-landene. I Portugal, Italia, Irland, Hellas og Spania gjennomføres det nå store nedskjæringer i offentlige budsjetter for å minske budsjettunderskudd og betale gjeld etter redningspakkene.

Troikaen EU, IMF og den europeiske sentralbanken pålegger harde nedbetalingsvilkår, og Finansdepartementet og Norges Bank ser ikke ut til å ønske en annen kurs.

Oljefondet eier gjeld i europeiske land for titalls milliarder, gjennom kjøp av statsobligasjoner og gjennom EUs krisefond. Det er en del av Oljefondets mandat å investere mest i Europa. I økonomiske nedgangstider er det både viktig og riktig.

Men skal vi drive kommersielt utlån på linje med private finansinstitusjoner? Når vi nå står overfor en konkurs i Hellas, er det da rimelig å fortsatte å kreve avkastning på gresk gjeld?

Vi har også en rolle i gjeldskrisen gjennom våre utlån til Det internasjonale pengefondet, IMF. Norge tilbød IMF 55 milliarder friske kroner i desember i fjor og toppet det med enda noen milliarder tidligere i år. Den europeiske krisen er bakgrunnen til utlånene og det stilles krav fra Norge om at EU-landene følger opp finanspakten.

Offentlige tjenester lider

IMFs feilslåtte utlånspolitikk i utviklingsland på 80- og 90-tallet har ikke skremt statsminister Jens Stoltenberg. «Vi gjør dette ikke bare for å bidra til å trygge internasjonal økonomi, men først og fremst for å trygge norsk økonomi» sa Stoltenberg.

IMFs krav til offentlige nedskjæringer og privatisering rammer de landene som har tatt i mot kriselån. Det forutsettes at landene forplikter seg til å kutte sosiale utgifter ned til beinet, dette går hardt utover offentlig ansatte, skole- og helsetilbud og velferdsytelser.

De er forpliktet til å gjennomføre privatiseringer av offentlige tjenester og selge ut strategisk viktig infrastruktur. Kinesiske selskaper snuser nå på Pireus, den største havna i Hellas. Flyplassen står for tur.

Gjennom våre utlån til IMF støtter vi kuttkravene. Og ved å opptre som «ågerkarl» i stort europeisk format bidrar Oljefondet og norske politiske myndigheter til svekking av offentlig velferd, fattigdomsutvikling i Sør-Europa og en arbeidsløshet blant ungdom opp mot 40-50 prosent i land som Hellas og Spania. EUs kriseløsninger fører til svekket kjøpekraft og er med på å forsterke de økonomiske problemene.

Norges egeninteresse

En endring i politikken vil også være gunstig med tanke på Norges egne økonomiske interesser. Våre eksportmarkeder i Europa er svært viktig for arbeidsplasser og verdiskaping i norsk industri. Skal vi bidra til å opprettholde gjensidig gunstige handelsforbindelser til EU-landene som sliter mest, kan vi ikke fortsette med en ufølsom kreditorlinje som gjør det vanskelig, ja kanskje til og med umulig, for disse landene å reise seg igjen økonomisk.

Oljefondet må avskrive størsteparten av sine investeringer i statsobligasjoner og annen statsgjeld i Hellas som endelige tap. Dette er gjeld Hellas uansett vil ha svært vanskelig for å betale tilbake. Ved å ettergi gjelden gir en stor europeisk kreditor, som det norske oljefondet, et viktig signal om at gjeldssanering må bli en del av løsningen på den europeiske gjeldskrisen.

Vi må kanalisere våre utlån bort fra IMF. Ved å bidra til realøkonomiske og økologisk bærekraftige investeringer i Europa kan finansministeren og den norske regjeringen yte et tungt bidrag til å få den europeiske økonomien på fote igjen. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 30.03.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL