Kommentar: Best for miljø og økonomi

Lyntogets skjebne er avhengig av flere ting. Én betydelig faktor er hva vi ønsker å satse pengene og framtiden vår på.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre henderDette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 03.02.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Fart. Den 25. januar kom Jernbaneverkets utredning om høyhastighetstog. Frp mener utredningen bør legges i skuffen, men sier samtidig at tog i inntil 220 kilometer i timen er fint.

I tillegg uttaler de at farten kan oppnås ved å ruste opp de linjene vi har, der togene i dag kjører i cirka 80 kilometer i timen i snitt. Norge har Europas tregeste toglinjer, samtidig som vi reiser desidert mest med fly innenlands, tre ganger mer enn spanjolene på andreplass.

Men Frp villeder. Siv Jensen er redd for raske tog fordi det kan forkludre partiets planer for firefelts motorveier over hele landet. Da er det smart å late som om det er mulig å ruste opp hundre år gamle skinner. Men Jernbaneverkets utredning viser tydelig at opprustning av gamle spor er dårligere for økonomien enn lyntog og knapt vil bidra til reduksjon av klimagasser.

Sulteforing av jernbanen

For eksempel vil en investering på 35 milliarder for Bergensbanen få reisetiden ned med en drøy time. Men en slik investering vil ikke bety noe som helst for å dempe flytrafikken eller få bilister til å velge tog. Opprustning er ensbetydende med å fortsette dagens sultefôring av jernbanen i troen på at det går an å bygge om hundre år gamle enkeltsporsbaner til moderne jernbane. Glem det!

Utredningen viser at det ikke er såkalt samfunnsøkonomisk lønnsomt med lyntog.

– Veldig få samferdselsprosjekter i Norge er samfunnsøkonomisk lønnsomme i starten. Men vi bygger det likevel, fordi vi trenger det, sa jernbanedirektør Elisabeth Enger.

Lyntog vil koste, men marokkanere, kinesere, sørkoreanere og europeere tar seg råd til å satse på moderne jernbane. Finansiering kan ikke være et hinder her i landet. Norge må bygges på nytt, både for å takle klimaendringene og ikke minst for å bygge et samfunn uten utslipp av klimagasser.

Lyntog sparer liv

Lyntog er moderne, komfortabelt og gir store positive ringvirkninger for byene og distriktene våre. Det skaper forutsigbare rammevilkår for å drive handel, industri og bo og leve i Norge de neste hundre årene.

Er du redd for at tre hunder kilometer i timen blir for fort? Japan har kjørt lyntog siden 1964 uten en eneste ulykke med tap av menneskeliv. Det har det heller ikke vært på de franske lyntogene. Lyntog vil dessuten redusere antallet drepte i trafikken, ved å overføre passasjerer, gods og lastebiler fra vei til bane.

La oss derfor få opp farten på norske tog. Norge må bli med på den togrevolusjonen som skjer i resten av verden. Og dét akkurat nå. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 03.02.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL