Kommentar: Barnas beste

I et av verdens rikeste land finnes det barn som FNs barnekonvensjon ikke gjelder for, asylbarna. Innholdet i den varslete stortingsmeldingen «Barn på flukt» er nå sluppet. Disse barnas framtid er fortsatt usikker.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Vivian B. Sørensen, leder i Agenda XDette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 08.06.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.


Skjebne. Selv om disse barna har vært i fokus for spalten tidligere, kan de ikke snakkes om ofte nok. Vi har ikke råd til å glemme dem.

Som samfunn kan vi ikke se på at barn mange av oss oppfatter som norske, blir kastet ut av landet. Alle de rundt 400 barna som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin, og som bor i ventemottak eller har en uavklart situasjon, har sterk tilknytning til riket. Mange av dem er født her, resten kom hit som små barn.

Noen har foreldre som blir returnert til forskjellige land, med det resultatet at familien splittes. Felles for dem alle er at Regjeringen er redd for at det vil skape presedens hvis vi lar hensynet til barnas beste gå foran det regjeringen kaller innvandringspolitiske hensyn. Derfor får de ikke opphold, selv om de har krav på det.

Ulike faginstanser, fagpersoner og forskere har gjennom flere år påpekt hvordan barn i asylmottak lider. Asylbarn er overrepresentert når det gjelder psykiske vansker, stressymptomer, angst, og utvikling av en rekke andre lidelser. Det meldes om barn som ikke ønsker å leve. Mange av disse symptomene og vanskene er et direkte resultat av en uavklart livssituasjon eller frykt for å reise til et land man selv eller familien har flyktet fra. Det å ikke kunne planlegge framtiden er vanskelig for voksne. For barn som i tillegg må se at de voksne sliter, er det direkte helseskadelig.

Mot rettferdighetsfølelsen

I følge barnekonvensjonen skal barns rettigheter sikres, også når foreldre eller verge har gjort noe galt. Barn skal ikke kunne straffes for foresattes meninger og tro. Barns beste skal være et grunnleggende hensyn i alle offentlige instanser.

Hvorfor er det da fortsatt sånn, at det i alt for liten grad tas hensyn til barnas beste i asylsaker i Norge? For de fleste i Norge strider det mot rettferdighetsfølelsen når barn, uten særlig tilknytning til andre land enn Norge, blir kastet ut. For mange strider det også mot rettferdighetsfølelsen, når barn blir satt på vent med å begynne livet sitt.

Rundt om i landet blir det slått ring om barn i lokalmiljøet. Folk engasjerer seg, ikke minst fordi det er vanskelig å forstå hvorfor vi ikke overholder barnekonvensjonen.

«Barn på flukt»

De siste årene har vi ventet på den varslete stortingsmeldingen om «Barn på flukt». Nå er den her. I alle fall ble informasjon om innholdet sluppet 1. juni, og det ble varslet at den kommer før sommerferien.

Noen ser på stortingsmeldingen som en avklaring og en seier. Regjeringen legger vekt på vesentlige faktorer i meldingen. Blant annet varsler den at saksbehandlingstiden skal bli kortere, at returstøtten ved frivillig retur skal økes, og at barnefaglig kompetanse skal sikres i alle ledd i forvaltningen.

Jeg er usikker på om den har løsninger som til syvende og sist sikrer barna de rettighetene de har krav på, ifølge barnekonvensjonen. I mellomtiden bor barn på nåde i Norge, med en usikkerhet omkring livssituasjonen som gjør barn og voksne syke. Dette er uverdig for et land som tidlig ratifiserte barnekonvensjonen, og ikke minst for et folk som er stolt av å være forkjemper for universelle menneskerettigheter.

La barna være mennesker med rettigheter knyttet til dette, la Norge være et land som setter hensynet til barnas beste foran innvandringsregulerende hensyn, og la oss alle være mennesker som kan være stolte over å ha en tilknytning til riket. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 08.06.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL