Kommentar: Amazonas’ skrik

Brasils president, Dildma Rousseff, er den eneste som kan avgjøre om en kontroversiell skoglov, som kan gjøre 70 millioner hektar regnskog tilgjengelig for hogst, skal få tre i kraft eller ikke.

EFFEKT: «Dersom denne utviklingen skulle reverseres gjennom den nye skogloven
Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Nina Jensen, generalsekretær i WWFDette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 18.05.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.



Klimakatastrofe. Den 25. april vedtok kongressen i Brasil den kontroversielle skogloven som åpner for massiv hogst av tidligere vernede områder i Amazonas. Akkurat nå er det kun president Dilma Rousseff som kan hindre skogloven fra å tre i kraft, nettopp ved å bruke sin vetorett.

Ryktene fra Brasil antyder at presidenten kan gå for et «del-veto» hvor kun deler av loven stanses. Det er ikke godt nok. Presidenten har en uke igjen, fram til 25. mai, på å bestemme seg.

Ledende miljø- og naturvernorganisasjoner, som WWF og Greenpeace, samt millioner av mennesker i Brasil og resten av verden, har mobilisert i lang tid mot den kontroversielle skogloven som kan få brutale konsekvenser for folk, natur og klima. Når dette skrives, har det fortsatt ikke kommet noen signaler fra Dilma Rousseff om at hun vil stanse en skoglov som åpner for massiv hogst i Amazonas, gir amnesti til lovbrytere og truer urfolks livsopphold i flere regioner.

Loven vil også få enorme konsekvenser på globalt nivå for bevaring av skog og klimautvikling. Med et område på størrelse med Tyskland, Italia og Østerrike som åpnes for hogst, samt forespeilte 28 millioner tonn CO2 i økte utslipp, kan en global klimakatastrofe være på trappene dersom loven vedtas.

Norges nøkkelrolle

Hele 80 prosent av Brasils befolkning ønsker at skogloven stanses umiddelbart. Det er sterke krefter i landbruks- og skogsbruksindustrien som allikevel har fått presset denne loven gjennom. De folkevalgte i Kongressen reflekterer i liten grad folkets opinion.

Norge har forpliktet seg til å bidra med opptil seks milliarder kroner for å redusere avskoging i Brasil fram mot 2015. Landet er en av de største bidragsyterne til Amazonasfondet. Vi spiller med andre ord en viktig rolle i å sikre både utarbeiding av strategi og faktisk reduksjon i avskogingen i Brasil.

Norge har en nøkkelrolle å spille, i kampen for skogen og klimaet, og må fortsette å ta det ansvaret på alvor. Derfor må vi legge press på president Dilma Rousseff for å stanse skogloven. Senest i desember i fjor utbetalte Norge en milliard kroner til Brasil, for fantastiske resultater som er oppnådd med å redusere avskogingen.

Kan ramme verdens tropiske skoger

Milliardene Norge har investert i Brasil, har vært en sterkt medvirkende årsak til at Brasil dramatisk har klart å redusere avskogingen de seneste årene. Nå er Brasil i ferd med å vedta en skoglov som kan bidra til å reversere denne positive trenden. Dette vil også få konsekvenser for skogsamarbeidet mellom Norge og Brasil.

De norske milliardene kan vise seg å være en svært dårlig investering, som vil ha liten eller ingen betydning for utviklingen i Brasil, dersom det igjen åpnes og tilrettelegges for massiv hogst i landet.

Brasil har blitt et foregangsland, både i den globale klimakampen og for bevaring av naturmangfold. De har blitt selve beviset på at reduksjon av avskoging og utslipp av klimagasser er mulig å få til, kombinert med utvikling og vekst i landbrukssektoren.

Dersom denne utviklingen skulle reverseres gjennom den nye skogloven, vil ikke bare Brasil og Amazonas rammes. Signaleffekten vil nå ut til hele verden. Det kan bli skjebnesvangert både for den globale klimakampen og det gode arbeidet med å hindre at verdens tropiske skoger forsvinner. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 18.05.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL