Kommentar: Afrikas kjempe – Nigeria

En stans i subsidieringen av drivstoff er «nyttårspresangen» til folket fra president Goodluck Jonathan. Opprøret i etterkant gir optimistene håp om en endring i folks bevissthet.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Sigrun Johnstad, seniorrådgiver i Fellesrådet for AfrikaDette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 17.02.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Folkeopprør. Streiker, demonstrasjoner og Occupy-initiativ i et omfang Nigeria sjelden har sett maken til, har blitt utløst etter vedtaket. Til og med den hektiske storbyen Lagos, en by med mer enn 15 millioner innbyggere og en av Afrikas største økonomier, stoppet helt opp.

Folk holdt seg inne, gatene var stille. Men for hver dag som gikk, samlet flere og flere tusen seg under parolen «Occupy Nigeria!», i Lagos og en rekke andre storbyer.

«Opprøret markerte slutten på Suffering and Smiling i Nigeria», skriver kommentatoren Tolu Ogunlesi, med henvisning til den nigerianske musikeren Fela Kutis sang. Sangen beskriver hvordan nigeriansk ukuelig optimisme (og tro på et bedre liv etter det jordiske) fører til at folk «lider med et smil.»

Også en annen av Fela Kutis berømte sanger, «Coffin for the Head of State» (kiste for statens overhode), ble brukt i opprøret, da en gruppe demonstranter bar en «Coffin for Badluck Jonathan» (kiste for «Uflaks» Jonathan) gjennom gatene.

«All korrupsjons mor»

I Nigeria, verdens tiende største oljeprodusent, lever 70 prosent av befolkningen for under 2 dollar om dagen. Med fjerningen av subsidiene økte prisene med et slag, med 110 prosent. Og når bensinprisen øker, øker de fleste andre priser.

Men opprøret handlet ikke bare om priser. Subsidiene på drivstoff er for mange nigerianere det eneste de opplever å få igjen for at de bor i et styrtrikt oljeland. Derfor ble fjerningen av subsidiene gnisten som utløste den lenge latente uroen i Afrikas mest folkerike land.

Subsidieringen av prisene foregår ved at myndighetene betaler 50 cent per liter til drivstoffimportørene. For oljerike Nigeria importerer bensin og diesel. Oppbygging av egne oljeraffinerier er et bredt folkelig krav. Men enn så lenge går olja ut av landet for å raffineres.

«All korrupsjons mor» er bensinsubsidiene blitt kalt. Listen over importører øker dramatisk fra år til år, og de fleste kommentatorer er enige om at et kartell av importører har tatt kontroll over ordningen. I 2011 gikk 8 milliarder dollar – en firedel av det nigerianske statsbudsjettet – til drivstoffimportørene.

Dette er myndighetenes hovedargument for å fjerne subsidiene. Men opprørerne kom raskt med sitt svar: Det er myndighetenes egen oppgave å ta tak i de korrupte importørene. De kan starte med å finne ut hvorfor utbetalingen av subsidier ble mer enn doblet fra 2009 til 2010.

Fagvegelsen bremset

To uker med opprør i Nigeria bremset opp da de store fagforbundene Nigerian Labour Congress (NLC) og Trade Union Congress (TUC) den 13. januar ba om en helgs tenkepause etter dager med streik.

Mandagen etter viste det seg at forbundene hadde inngått et kompromiss med myndighetene. Begrensede subsidier skulle opprettholdes, slik at prisøkningen nå ble på cirka 40 prosent istedenfor 110.

Det er for dårlig, mener mange. Men uten fagbevegelsen ble det vanskelig å opprettholde protesten. Den mektige fagforeningen PENGASSAN, som organiserer ledere og teknisk ansatte i oljesektoren, hadde på forhånd truet med at de når som helst kunne stanse hele oljeproduksjonen. Nå kritiseres de for bare å ha fart med tomprat.

I etterkant diskuterer nigerianske opposisjonelle og aktivister hva de står tilbake med. De mest optimistiske mener at det har foregått en endring i folks bevissthet. «Apatibarrieren er brutt», skriver bloggeren Sokari Ekine. «Det var en 14 dager lang drøm, og jeg vil ikke våkne», skriver bloggeren Emmanuel Iduma.

Noe er på gang i «The Giant of Africa». ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 17.02.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL