Kommentar: Afrika: Historie, samtid og storhet

En mangelfull presentasjon av Afrika og det afrikanske, gjøres ikke bare av kritikere. Den er også et problem blant de som oppfattes som kontinentets talsmenn.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 28.10.2011. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Statisk. Blant Afrika-forskere innen fag som historie, antropologi og utviklingsstudier, har en fagkritisk bevegelse i økende grad tatt et begynnende oppgjør med bilder av Afrika som et statisk kontinent, et kontinent uten historie og uten utvikling, et kontinent preget av «tradisjon». I politisk debatt har det samme til en viss grad skjedd.

Et statisk bilde av Afrika lever imidlertid videre både i forskning og politikk, til dels vedlikeholdt av representanter for bistandsmiljøene. Og kanskje mer interessant: Et bilde av Afrika som et statisk hele – et noe romantisk bilde av det tradisjonelle og det «egentlig afrikanske» – holdes levende også i andre miljøer.

Dette forekommer både i miljøer som i utgangspunktet har stor sympati for Afrika, for eksempel gjennom interesse for afrikansk musikk og kultur, og blant noen av dem som ser på seg selv som talsmenn for Afrika og det afrikanske.

Kunnskapen om afrikansk historie er for lav i Norge. Stolthet over historie og historiske bedrifter er en viktig del av all identitetsbygging, også afrikansk. Men: En bevissthet om historien, har sin begrensning som rettesnor i analysen av dagens politiske utvikling. Spesielt hvis man bruker historiefortolking som utgangspunkt for jakt på «egentlige» verdier.

Begrepet «afrosentrisme»

I en spennende debatt i kjølvannet av årets Afrikan History Week introduserte historikeren Kristoffer Gaarder Dannevig begrepet «afrosentrisme» på tendenser hvor afrikansk tradisjon, historie og kultur blir framhevet som mer humanistisk, mindre undertrykkende, og på andre måter rikere enn andre kontinenters tradisjoner.

I noen tilfeller blir dette koblet til en ensidig klandring av kolonialistiske tradisjoner og den hvite mann/vestlige kultur for alt som har gått galt med afrikansk utvikling.

Afrosentrisme-begrepet er ikke ukjent i internasjonal debatt, en debatt som til dels er langt mer levende og tilspisset enn hva vi til nå har sett i Norge, og det er bra om vi også kan debattere dette her.

Vi er enige med Dannevig i at i dagens globale virkelighet fungerer teorier om at en gruppes verdier og kultur er «bedre» enn andre gruppers verdier og kultur mer destruktivt enn konstruktivt.

Dessuten: Afrika trenger politisk handling, og teorier som ensidig peker på kolonialisme og globale skjevheter som årsaker til Afrikas utfordringer er ikke gode rettesnorer for handling.

Afrikas mange ressurser

Viktigere for politisk handling – og kanskje også for identitetsbygging – er de mange ressursene som stadig kommer til syne i den afrikanske debatten: De kritiske intellektuelle, de spennende forfatterne, forskerne, musikerne og filmskaperne, de brede folkebevegelsene, aktivistorganisasjonene, uenighetene, protestene, menneskerettighetsaktivistene.

I takt med en utbredt økonomisk vekst, en voksende middelklasse, et stadig høyere utdanningsnivå og en sterk spredning av sosiale medier er dette noe vi ser mer og mer til i Afrika i dag. Og her er det oftest snakk om å stille både egne ledere og urettferdige internasjonale ordninger til ansvar – ikke noe enten/eller.

Hvis det er afrikanske helter og afrikansk storhet man søker, finnes det nok å ta av her.

Vi hører for lite til disse spennende, kritiske og varierte afrikanske stemmene i Norge. Vi er spesielt dårlig stilt med møteplasser som samler både afrikanske representanter, afrikanere i Norge og norske Afrika-interesserte. Vi er helt uenige med Dannevig i at Afrikan History Week bør miste økonomisk støtte fordi afrosentristiske tendenser kan ha kommet til syne i debatten der. Vi trenger flere miljøer og flere debatter, ikke færre.

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 28.10.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL