Kommentar: Å måle vekst og ulikhet

Forestillingen om at avstanden mellom fattig og rik i Sør-Afrika øker, er en farse, sa president Jacob Zuma, i en tale til nasjonalforsamlingen nylig.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Sigrun Johnstad, seniorrådgiver i Fellesrådet for AfrikaDette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 07.12.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.


Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.


Fattigdom. Presidenten hadde tydeligvis fått nok av denne påstanden, som er blitt en tilnærmet standardformulering i alle beskrivelser av «det nye» Sør-Afrika – landet med «den nye apartheiden», den mellom fattig og rik.

– Det er ikke sant! sa en provosert Jacob Zuma.

– Tvert imot, avstanden mellom fattig og rik blir stadig mindre. Før 1994 var det ingen svarte forretningsfolk, utenom noen «butikker på hjørnet», og ett og annet slakteri. Fattigdommen var verre da enn den er nå.

-Jo, svarte Tim Harris, finanspolitisk talsmann for opposisjonspartiet Demokratisk allianse (DA).

– Fersk statistikk viser at ulikheten vokser jevnt og trutt.

Hvem hadde rett? Ingen av dem, skriver den sørafrikanske avisen Daily Maverick. De viser til den nye faktasjekkingstjenesten Africa Check.

Det kommer nemlig an på hvordan man måler.

– Problemet er at presidenten tar utgangspunkt i faste mål for fattigdom, såkalt absolutt fattigdom, framholder forskeren Ruth Becker ved Africa Check.

Relativ fattigdom

Forsker Becker forteller at man må ta utgangspunkt i forskjellen mellom de fattigste og de rikeste, når man skal måle ulikhet. En må se på det som kalles relativ fattigdom. Selv om de aller fattigste får en økning i inntekten, bidrar det ikke til å redusere forskjellen mellom fattig og rik, så lenge inntekten til de rikeste øker raskere.

– Så presidentens påstand om at gapet mellom fattig og rik minsker i Sør-Afrika er ikke riktig, konkluderer hun.

Det er viktig hvordan man måler. Vi som jobber med Afrika-spørsmål trenger å ha dette klart for oss, ikke minst nå som til dels overoptimistiske investorer og myndigheter sprer det glade budskap om økonomisk vekst på kontinentet.

Vi er alle sultne på noe annet enn elendighetsnyheter fra Afrika, og gode nyheter fra Afrika er en etterlengtet gode.

Men afrikansk statistikk er ofte dårlig. Ta for eksempel det gode, gamle bruttonasjonalproduktet (BNP):

-Vi vet lite om hvordan denne måleenheten blir konstruert og misbrukt i afrikansk utviklingsdebatt, slo professor i internasjonale studier, Morten Jerven, fast i en artikkel på den anerkjente akademiske bloggen African Arguments nylig.

BNPs «basisår»

Og bedre blir det ikke når man skal måle veksten i BNP, skal vi tro professoren. Denne måleenheten, den mest populære hos alle som nå er opptatt av å framheve Afrikas angivelig voldsomme økonomiske vekst, er ikke spesielt trygg.

Hvilke tall man får når man måler vekst, kommer nemlig an på hvilket år man tar som utgangspunkt, det såkalte «basisåret.» Det internasjonale pengefondet (IMF) anbefaler at dette basisåret ikke er eldre enn fem år gammelt, for å sikre målingene mot skjevheter.

Men i Afrika sør for Sahara er det bare ti land som opererer med et basisår som er under ti år gammelt, skriver Jerven. Det gjør sammenlikninger mellom land tilnærmet umulige, og bombastiske påstander om rekordartet vekst kan vise seg å være dårlig underbygd.

Da Ghana 5. november 2010 skiftet sitt basisår og justerte sine statistikker, gikk landet over natta fra å være ett av verdens fattige land til å bli et «mellominntektsland» med sterk vekst i BNP. Året etter, i 2011, registrerte Ghana rekordartet vekst og ble et symbol på det nye, optimistiske Afrika.

Det kommer alltid an på hvordan måler. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 07.12.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL