Kommentar: «If it ain’t broke»

Det kan virke som om regjeringens klimapolitikk går ut på å sitte helt stille i båten, og vente på at klimaproblemet samt presset for å løse det, skal forsvinne..

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 26.08.2011. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Utsettelse. Onsdag kom meldingen om at regjeringens klimamelding er utsatt nok en gang. Stortingsmeldingen som skal revidere norsk klimapolitikk skulle i utgangspunktet komme i 2010, men ble så utsatt til 2011, og nå altså i stedet til tidlig 2012.

Da det første klimaforliket ble vedtatt i Stortinget tidlig i 2008, var det 12 år til målene i forliket skulle være nådd i 2020. I 2012 gjenstår åtte år. Siden da har norske klimagassutslipp nådd rekordnivåer, for så å synke, i stor grad på grunn av finanskrisen. Men fra 2010 øker utslippene igjen, og hvis ikke kraftige tiltak settes i gang, vil økningen fortsette.

Svikt i systemet

Klimaforliket fra 2008 setter som mål at Norge skal gjøre utslippskutt tilsvarende 30 prosent av norske klimagassutslipp. Av dette skal to tredeler skje i Norge – altså skal norske utslipp i 2020 være 20 prosent lavere. Til sammenlikning har FNs klimapanel slått fast at hvis dramatiske klimaendringer og en temperaturøkning på over to grader skal kunne unngås, må utslippene i rike land reduseres med mellom 25 og 40 prosent innen 2020.


Norge har sluttet seg til det såkalte to-gradersmålet, men evner ikke å utforme en politikk som er i nærheten av samsvar med det. Når det i tillegg er bred enighet om at tiltakene i klimaforliket ikke er sterke nok til å nå det ganske stusselige 20 prosentmålet, blir svikten ganske total.


For hver dag som går uten skjerpede virkemidler, som færre nye konsesjoner til oljeindustrien og flytting av transport fra vei til bane, blir det dyrere og vanskeligere å løse klimakrisa og kutte utslippene. Samtidig blir de katastrofale følgene av en klimakrise i full anmarsj stadig tydeligere, blant annet på Afrikas horn, der økt tørke stemmer godt overens med det klimamodellene lenge har skissert.


På tide å fikse?

Man kan håpe at ordtaket om den som venter på noe godt vil bli sant, og at klimameldinga som kommer tidlig i 2012 presenterer en ny klimapolitikk med både sterkere mål og mer effektive virkemidler. Natur og Ungdom kommer til å slåss for begge deler. Men når regjeringen tar seg så god tid, så er det også grunn til å frykte at tankegangen lyder «If it ain’t broke, why fix it?»


I dag handler regjeringens klimapolitikk om å ta de største utslippskuttene i utlandet, samtidig som vi driver massiv eksport av hovedårsaken til klimaproblemet: fossil energi. Når olje- og energiministeren mener at vår massive oljeeksport faktisk er et bidrag til reduserte klimagassutslipp, og store deler av regjeringen tviholder snevre samfunnsøkonomiske dogmer som setter grenser for klimainnsatsen, så haster det kanskje ikke veldig med å legge fram en forbedret politikk?


Det er ikke for seint å snu for regjeringen i klimapolitikken. På toppmøtet i Durban i Sør-Afrika i november, i de fastlåste internasjonale klimaforhandlingene, kan regjeringen endelig gjøre alvor av Arbeiderpartiets landsmøteløfte fra 2009, og øke målet vårt for utslippskutt til 40 prosent. Det bør skje uansett hva andre land gjør, men kan også være en viktig vitamininnsprøytning og skape tillit i forhandlingene.


Og så kan Erik Solheim komme hjem fra Durban og feire jul, før han etter nyttår legger fram en forsterket klimapolitikk, med mål basert på det klimaforskerne forteller oss, og tiltak sterke nok til å nå dem. Norsk klimapolitikk er ødelagt. Nå er det på tide å fikse den.

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 26.08.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL