Kolonitid, apartheid og frigjøring revisited

Long road to liberation beskriver hvordan sentrale politikere og solidaritetsbevegelser i Norge og Skandinavia snudde ryggen til ubehagelige sannheter om frigjøringsbevegelser man støttet, til tross for varslinger om forholdene.

Oslo
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Long road to liberation. An exiled Namibian activist’s perspective
Hans Beukes
Porcupine press, 2014

I Long road to liberation forteller forfatter Hans Beukes om hendelser som førte frem til kolonitidens slutt, apartheids fall og den tornefulle veien til Namibias selvstendighet i 1990. Beukes, som har tilbrakt mye av sitt voksne liv i Norge, deltok selv i stridighetene, og hadde bred kontakt med mange av dem som spilte vesentlige roller i disse årene som endret store deler av Afrika totalt.

Svart og hvit. Beukes ble født i 1936, og vokste opp som den eldste av ti søsken på bestefarens gård i Rehoboth. På gården levde folk fra ulike stammer, og det ble snakket afrikaans, nama og tysk. Men som jusstudent i Cape Town møtte Beukes apartheid med full tyngde. I et land der 85 prosent var svarte, utgjorde de bare 5 prosent av studentmassen, og praktisk talt bare hvite underviste i fag som angikk alle. Ingeniørstudiene var utelukket for svarte studenter, og ved det medisinske fakultet måtte svarte snu ryggen til eller forlate lokalet når en hvit kropp ble trillet inn på obduksjonssalen. Ingen svart lege kunne behandle en hvit pasient.

Out of Africa. I april 1959 får den 23 år gamle Beukes innvilget sin søknad om et treårig studieopphold i Oslo, og snart har han plass på en norsk malmbåt som skal seile nordover fra Port Elizabeth. Idet toget stopper på stasjonen i havnebyen, kommer fire menn med pistoler inn i kupeen og forlanger å få passet hans utlevert. Beukes får aldri noen forklaring på hvorfor. Men jusstudenten får hjelp, og kommer seg via Bechuanaland, Salisbury og London omsider til Oslo. Et stort og komplisert apparat mobiliseres rundt sørvestafrikaneren: På den ene siden de som ønsker at han skal vitne om sørafrikanernes vanstyre av sitt mandatområde overfor FN; på den andre siden regimet i Pretoria som med alle midler vil hindre dette og ser på Beukes som en trussel mot Sør-Afrikas interesser.

Til Norge. På Fornebu møtes han av blomster og fullt presseoppbud. Et intervju med NRK blir avbrutt av Dag Halvorsen, som sier at det norske folk venter på ham på Universitetsplassen. Der møtes unggutten av studenter med fakler og bannere som fordømmer apartheid. Et hav av hvite, forventningsfulle ansikter stirrer mot ham når han bestiger talerstolen. Mottakelsen er førstesideoppslag i osloavisene, og Beukes får i løpet av kort tid blant annet møte viseutenriksministeren, formannen i Nobelkomiteen, formannen i Stortingets utenrikskomité og LO-formannen. Pastor Michael Scott, som også deltar på møtene, fremholder høflig, men bestemt at hvis Norge vil vise sin avstandstaken til Sør-Afrikas apartheidpolitikk, har landet en gyllen anledning til dette gjennom aksjoner som fordømmer landets pågående annektering av Sørvest-Afrika, i strid med internasjonal lov. Norge er ett av de landene som har underskrevet på dokumentet som ga Sør-Afrika formynderretten over Sørvest-Afrika.

Sammen med pastoren opptrer Beukes også i et av Norges viktigste debattfora, Det Norske Studentersamfunn. Sør-Afrika og apartheid blir satt på dagsordenen.

USA og FN. Etter et kort og hektisk opphold i Oslo, kommer Beukes seg til New York. Hans viktigste kontakt her blir Mburumba Kerina – den første sørvestafrikaneren som fremfører sitt folks protester mot apartheidregimet i FN. Fra sitt oppholdssted i New York veileder Beukes sine landsmenn i hvordan de skal fremstå som frigjøringsledere. Han foreslår for Kerina å oppfordre sine korrespondenter til å forandre navnet på hans organisasjon til South West Africa People’s Organization, SWAPO. Siktemålet er å danne en nasjonal frigjøringsorganisasjon i Sørvest-Afrika som favner alle stammer, som lovfester representasjon av alle innbyggere, som stanser representasjon fra Sørvest-Afrika i det sørafrikanske parlamentet, og som forlanger at Sørvest-Afrika blir lagt under FNs forvaltningssystem. Slik blir SWAPO dannet. Sammen med Mburumba Kerina og den tredje aktivisten fra Sørvest-Afrika, Jariretundu Kozonguizi, opptrer Beukes i FN i debatten om Sør-Afrikas rett til å styre Sørvest-Afrika og til å innføre apartheid i landet.

Under oppholdet i USA drar Beukes på foredragsturné til en rekke amerikanske universiteter. På en buss i North Carolina velger han et av de fremste setene, men får umiddelbart beskjed av sjåføren om å sette seg bakerst. Tilbake i New York blir Beukes invitert til te hjemme hos Eleanor Roosevelt, «nasjonens mor», og som Mburumba sa: «den eneste hvite USA-politiker som likestiller rasismen i USA med apartheid i Sør-Afrika».

Afrika-turné. Like før jul 1959 er Beukes tilbake i Oslo. Han holder foredrag i skoleklasser og studentforeninger, i husmorlag og Rotary-klubber. Som en av få utenlandske studenter ved Universitetet i Oslo treffer han et stort utvalg av toneangivende personer i det norske samfunnet. Han reiser som studentrepresentant til Sverige og Danmark, Tunis og Ghana, Sveits og Nederland, og treffer mange av dem som skulle bli ledere etter hvert som afrikanske land får selvstyre.

Ved det medisinske fakultet måtte svarte snu ryggen til eller forlate lokalet når en hvit kropp ble trillet inn på obduksjonssalen.

I 1963 spiller Beukes en sentral rolle i en aksjon som skal sette sørvestafrikaproblematikken på den utenrikspolitiske dagsordenen i Norge. I 1966 blir han valgt til generalsekretær for eksilorganisasjonen National Union of South West African Students (NUSWAS). I 1970 får Beukes stipend av Det norske utenriksdepartementet for å reise gjennom Øst-Afrika med stopp i Etiopia, Kenya, Tanzania – og så videre til Zambia og Botswana, for å oppdatere seg på disse postkoloniale republikkene. Før reisen søker han, og får innvilget, norsk statsborgerskap.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here