Knusende dom over krigen mot Libya

Grunnlaget for intervensjonen i Libya – og Norges deltakelse i den – smuldrer enda mer opp etter en ny rapport. De katastrofale følgene av krigen er omfattende.

Muammar Gadaffi i 2003. FOTO: Rick Gershon/Getty Images/AFP
Aslak Storaker
Storaker er fast skribent i Ny Tid, og medlem av Rødts internasjonale utvalg.

En ny rapport fra det britiske parlamentets utenrikskomité feller en knusende dom over Storbritannias deltakelse i krigen mot Libya i 2011. Rapporten undergraver også det påståtte faktagrunnlaget for retorikken norske, rødgrønne politikere har brukt for å rettferdiggjøre krigen.

Ifølge rapporten (som lyder det fulle navnet «Libya: Examination of intervention and collapse and the UKs future policy options») var det Frankrike som var den fremste pådriveren for å gjennomføre militære aksjoner mot Gaddafi. I tillegg til den påståtte frykten for en massakre av de sivile i Benghazi samt påvirkning fra opposisjonelle libyske emigranter, gjengir rapporten hva USAs utenriksminister Hillary Clintons rådgiver Sidney Blumenthal beskrev som president Sarkozys motiver for intervensjonen: å få kontroll over en større del av Libyas oljeproduksjon, øke Frankrikes innflytelse i Nord-Afrika, øke hans personlige stilling i Frankrike, gi det franske militæret en mulighet til å vise sin makt for verden og stanse Gaddafis planer om å erstatte Frankrike som den dominerende makten i den franskspråklige delen av Afrika.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL