Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Knefallet for Putin

«Først tok de kommunistene

men jeg brydde meg ikke

for jeg var ikke kommunist.

Deretter tok de fagforeningsfolkene

men jeg brydde meg ikke

for jeg var ikke fagforeningsmann.

Så tok de jødene

men jeg brydde meg ikke

for jeg var ikke jøde.

Til slutt tok de meg.

Men da var det ingen igjen til å bry seg.»

Slik lyder det berømte diktet av den tyske teologen og presten Martin Niemöller (1892-1984), forfattet etter at han overlevde det nazistiske mørket med Holocaust og konsentrasjonsleiroppholdet i Dachau.

Prinsipper. Dessverre er hans dikt påfallende aktuelt i dag. Ikke slik å forstå at Putins og Kremls annektering av Krim-halvøya i nabolandet våren 2014 er direkte sammenlignbart med Hitlers og Riksdagen annektering av Sudetenland i nabolandet våren 1938.

For Putin er ikke Hitler. Dyktige diktatorer og maktmisbrukere kopierer aldri hverandre. De kommer alltid i ny forkledning. Historien gjentar seg aldri. Da blir den kun farse. Det er spesielt tidligere KGB-spioner opplært til å vite.

Nei, parallellen til i dag ligger mer i de priviligerte reaksjon og rolle. Og der ligner vi på folk flest på 1930-tallet: Man innså ikke den brune og totalitære fare godt nok da. Før det var for sent. Derfor kom 9. april 1940 som en «overraskelse» på Norge.

Og derfor kommer Putins invasjon i Ukraina nå som en «overraskelse». Men det burde det ikke gjort, hvis man så hva Vladimir Putin sto for allerede fra Den andre Tsjetsjenia-krigen på begynnelsen av 00-tallet. Men dét var jo etter 11. september 2001, så han møtte jo ta terroristene – i skyggen av Bush. Vi brydde oss ikke, fordi vi var ikke tsjetsjenere.

- annonse -

Så ble Putins fremste kritiker, journalist og forfatter Anna Politkovskaja, skutt og drept utenfor sin egen leilighet – på Putins bursdag, 7. oktober 2006. Det ble protester, noen få. Så stilnet de. Handelen fortsatte. Statoil økte investeringene i Putin-land. Vi brydde oss ikke, for vi var ikke russiske intellektuelle.

Så inntok Putin Georgia under sommer-OL i 2008. Han tok Abkhasia og Sør-Ossetia, gjorde dem til lydige vasallstater. Han skulle «beskytte russere», gi dem «frihet». Rettsprinsipper betød lite. Det ble noen protester. Så økte den norske stat handelen. Statoil, regjeringen og kongefamilien sto i kø for å hylle det voksende Russland og Putins voksende selvbilde, som vi var med på å bygge opp. Vi brydde oss ikke, for vi var ikke georgiere.

Så startet Putins ungdomsbander forfølgelse av de homofile. Og kaukasierne. Men vi brydde oss ikke. For vi var ikke russiske minoriteter. Vinter-OL i Sotsji gikk unna med Solberg og kongefamilien. Marit Bjørgen farget neglene sine, men resten var som før.

Så til slutt kom Putin og tok Krim fra Ukraina. Da brydde vi oss. For ukrainere er litt som oss, nesten europeere. Og plutselig ble Russland Norges største naboland. Men nå er det få uavhengige igjen til å bry seg.

Riktig stanser Tyskland sin Rheinmetall-plan om å selge kampsimulatorer til russerne til 800 millioner kroner til et nytt, militært treningssenter. «Den tyske regjeringen mener at eksporten av et kampsimulatorsenter til Russland er uakseptabelt slik situasjonen er nå,»heter det i en uttalelse fra det tyske økonomidepartementet. Men kjære tyske økonomidepartement: Har ikke denne våpeneksporten til Putin-land vært uakseptabel i lang tid? Hvilken situasjon er egentlig så annerledes nå?

Frankrike er mer ærlige: De våger ikke droppe salget av sine Mistral-skip til 10 milliarder kroner. Kontrakten med Russland ble inngått rett etter Georgia-krigen. Omtrent slik Norge samarbeidet med Tyskland på 1930-tallet, slik vi har gjort med Putin inntil nylig.

I dag er det for sent. Putin-styrte Gazprom står klar til å ta over deenorme olje- og gassforekomstene på Krim-halvøya. Det samme statseide Gazprom som har kjøpt opp fotballklubbene Chelsea i England og Schalke i Tyskland – Gazprom som er hovedsponsoren til Champions League.

Det er Putin som styrer Mesterligaen nå. Men vi brydde oss til slutt. Det skal vi ha.

Dag Herbjørnsrud
Tidligere redaktør i NY TID. Nå leder av Senter for global og komparativ idéhistorie.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Journalistikk / Gravejournalist Seymour Hersh - et forbildeBlant de beste, troner den amerikanske journalisten Seymour Hersh (83). Han svertes fra både høyre og venstre flanke – men angrer ingenting.
Varsling / Regjeringen styrket ikke varslervernetRegjeringen fulgte ikke opp varslingsutvalgets forslag, verken om eget varslerombud eller egen varslingsnemnd.
Økonomi / Nordisk Socialisme – På vej mod en demokratisk økonomi (av Pelle Dragsted)Dragsted har en række forslag til hvordan lønmodtagere kan få en større del af «samfundskagen» – f.eks. ved at lukke dem ind i virksomhedernes direktionslokaler.
Fns sikkerhetsrÅd / Official Secrets (av Gavin Hood)Katharine Gun lekket informasjon om NSAs forespørsel til den britiske etterretningstjenesten GCHQ om å spionere på medlemmer av FNs sikkerhetsråd i forbindelse med den planlagte invasjonen av Irak.
3 bØger om Økologi / De Gule Veste har ordet, … (av Mads Christoffersen, …)Fra de Gule vester kom nye former for organisering innen produktions-, bolig- og forbrugsfunktioner. Og med «Degrowth», startende det med helt enkle aktioner som beskyttelse af vand, luft og jord. Og hvad med det lokale?
Samfunn / Colapso (av Carlos Taibo)Mye peker på at et definitivt sammenbrudd nærmer seg. For mange mennesker er kollapsen allerede et faktum.
Radikal chic / Postcapitalist Desire: The Final Lectures (av Mark Fisher (red.) introduksjon ved Matt Colquhoun)Skal venstresiden noen gang bli dominerende igjen, må den ifølge Mark Fisher omfavne begjærene som har vokst frem under kapitalismen, ikke bare avfeie dem. Venstresiden bør dyrke teknologi, automatisering, redusert arbeidsdag og populære estetiske uttrykk som mote.
Klima / 70/30 (av Phie Amb)Åbningsfilmen på Copenhagen DOX: de unge påvirkede politikkens klimavalg, men Ida Auken er filmens vigtigste omdrejningspunkt.
Thailand / Fighting for Virtue. Justice and Politics in Thailand (av Duncan McCargo)En magtfuld elite i Thailand – Myanmars naboland – har det seneste årti forsøgt at løse landets politiske problemer med domstolene, hvilket blot har forværret situationen. I en ny bog advarer Duncan McCargo mod «retsliggørelse».
Surrealistisk / The Seven Lives of Alejandro Jodorowsky (av Samlet og kuratert av Bernière og Nicolas Tellop)Jodorowsky er en mann full av kreativt overmot, grenseløs skapertrang og helt uten ønske eller evne til å gå på kompromiss med seg selv.
Journalistikk / «Stinkjournalistikk» mot varslereProfessor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?
Om Assange, tortur og straffNils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff, sier følgende om Assange:
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte