Kneblet for sine ytringer

Den siste uka har vist at det trengs økt ytringsfrihetskamp i Norge. Det vitner skjebnene til varslerne Odd F. Lindberg, Mordechai Vanunu og Per Yngve-Monsen om.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[18. april] Enkelte ganger vender en klam fortid tilbake, dukker opp som en glemt klamp om foten, før den klarer å dyrke fram en klump i halsen.

Selfangstinspektør Odd F. Lindberg (62) og atomtekniker Mordechai Vanunu (53) er representanter for to slike tilfeller. Denne våren er det henholdsvis 20 og 22 år siden de avslørte viktige og riktige opplysninger om noe deres hjemland, Norge og Israel, prøvde å holde skjult.

Våren 1988 dro Lindberg ut med selfangstskuta M/S Harmoni i Vestisen utenfor Grønland, der han dokumenterte med film og bilder hvordan norske selfangere drev en primitiv jakt på sel. I 1986 avslørte Vanunu via britiske aviser at Israel hadde utviklet atomvåpen, noe som var mulig ved hjelp av 20 tungtvann som Norge solgte til israelerne i 1959.

Og nå dukker begge sakene om disse to varslerne opp igjen. På den symbolske datoen 9. april kom Fredrikstad tingrett med en drepende kjennelse mot den offentlige utnevnte «sel-Judasen», folkefiende og landssvikeren Lindberg. Tingrettsdommer Tina Bergstrøm avslår nemlig begjæringen om tvungen gjeldsordning for de omtrent 500.000 kronene han ennå skylder selfangerne. Disse gikk til sak mot Lindbergs ytringer på tv og i den inspektørrapporten han overleverte Fiskeridepartementet. I 1990 vant selfangerne fram i Sarpsborg byrett, men i 1999 opphevet menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg den med henvisning til ytringsfriheten.

Lindberg var folkehelt

Slikt gjør imidlertid ikke inntrykk på dommeren i Østfold. Hun viser til den 18 år gamle byrettsdommen og avviser en gjeldsordning, til tross for at de private kreditorene ikke har hatt innsigelser mot det. Begrunnelsen er interessant. Byretten mener nemlig at det «vil virke åpenbart støtende både for selfangerne og deres etterkommere og for samfunnet for øvrig å stadfeste forslaget til tvungen gjeldsordning».

Dersom dette skulle være sant, altså at en gjeldsordning for Lindberg ville være åpenbart støtende for det norske «samfunnet for øvrig», lever vi i et samfunn vi ikke kan være bekjent av. Men det er usannsynlig at dette stemmer. Allerede for ti år siden ble Lindberg møtt med forståelse og støtte i Norge, noe som gjorde at han snart etter kunne flytte tilbake fra eksil i Sverige, dit han måtte flykte etter at huset ble påmalt nazi-symboler.

En tilgivelse skulle da også bare mangle. Før den famøse «Harmoni»-ferden var Lindberg kjent som «den kjente Amundsen-forsker», Aftenposten-skribenten og polarforfatteren som lanserte ideen om Roald Amundsen-utstillingen på Skimuseet i 1986. Alt endret seg etter at han rapporterte hva han så, til tross for at han leverte den grundigste og beste inspektørrapporten på flere år. En lang rekke av Lindbergs forslag for å gjøre selfangsten bedre og i henhold til lovverket, ble da også gjennomført med myndighetenes endring i fangsforskriftene tre år senere.

Lindbergs skjebne etter at han som statlig inspektør varslet om rettmessige overtramp, er en tragedie. Og det er en skandale at en som benytter seg av ytringsfriheten og taler den daværende uopplyste offentlighet rett imot, fremdeles kan bli forfulgt av norske domstoler med en så utdatert og problematisk argumentasjon. Inntil den norske stat har avsluttet sin trakassering av Lindberg og hans ytringer, taler Norge med svekket moralsk tyngde om ytringsfrihetsbrudd i andre land – hvori inkludert Kina.

Ny pris

Da er det lettere å ønske israelske Vanunu velkommen, noe som stadig flere ser burde være en selvfølge. Hans 18 år i fengsel er direkte knyttet til den norske stats bidrag til det israelske atomvåpenprogrammet. Mange sterke krefter følger nå opp Fredrik S. Heffermehls mangeårige Vanunu-innsats, slik at et framtidig asyl i Norge synes stadig mer sannsynlig.

Men stadig ser vi at det er lettere å ære de som koster oss det minst. Det er vel å merke gledelig at Fritt Ords Pris 2008 går til Siemens-varsleren Per-Yngve Monsen, som i 2005 varslet om svindel av 70 millioner kroner i det internasjonale storkonsernet. Som få andre har den modige Monsen fortjent prisen han mottar i Operaen 5. mai.

Reell ytringsfrihet for folkefiender har vi likevel ikke dokumentert at vi har i Norge før Odd F. Lindberg kan stå samme sted med Fritt Ord-statuetten i hendene. Og da gjerne med Mordechai Vanunu ved sin side. En slik tildeling neste år vil koste det norske samfunnet langt mer.

Men så vil vi på sikt da også kunne få langt mer tilbake.

---
DEL