Klokkene ringer for oss nå

Vi slapp også inn en gang, da vi selv banket på. «Gi meg dine trette, dine fattige. Dine forhutlede masser som lengter etter å puste fritt. De elendige forlatte på dine yrende strender. Send dem, dine hjemløse, stormherjede, til meg. Jeg løfter min lykt ved den gyldne døren.» Slik har Emma Lazarus hilst velkommen millioner […]

Karikatur: Sukrija Meholjic
Ny Tid

Vi slapp også inn en gang, da vi selv banket på.
«Gi meg dine trette, dine fattige. Dine forhutlede masser som lengter etter å puste fritt. De elendige forlatte på dine yrende strender. Send dem, dine hjemløse, stormherjede, til meg. Jeg løfter min lykt ved den gyldne døren.»
Slik har Emma Lazarus hilst velkommen millioner av immigranter ved foten av Frihetsstatuen ved innseilingen til New York. Den er litt vår, den statuen, der den troner med kopper fra Karmøy, og håner fremmedfrykt og gjerrighet med sitt storslåtte «velkommen». Det går en linje fra denne nasjonalgaven til USA fra Frankrike, til toppen av vår velstands
pyramide i Holmenkollåsen, der Voksenåsen ligger og formidler arven etter den norske nasjonalgaven til Sverige. En gave også for gjestfrihet og støtte, den gang vi banket på, forfulgt av nazistenes menneskehån – og slapp inn.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL