Karikatur: Sukrija Meholjic

Klokkene ringer for oss nå

Vi slapp også inn en gang, da vi selv banket på. «Gi meg dine trette, dine fattige. Dine forhutlede masser som lengter etter å puste fritt. De elendige forlatte på dine yrende strender. Send dem, dine hjemløse, stormherjede, til meg. Jeg løfter min lykt ved den gyldne døren.» Slik har Emma Lazarus hilst velkommen millioner […]

Ny Tid
Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 16.09.2015

Vi slapp også inn en gang, da vi selv banket på.
«Gi meg dine trette, dine fattige. Dine forhutlede masser som lengter etter å puste fritt. De elendige forlatte på dine yrende strender. Send dem, dine hjemløse, stormherjede, til meg. Jeg løfter min lykt ved den gyldne døren.»
Slik har Emma Lazarus hilst velkommen millioner av immigranter ved foten av Frihetsstatuen ved innseilingen til New York. Den er litt vår, den statuen, der den troner med kopper fra Karmøy, og håner fremmedfrykt og gjerrighet med sitt storslåtte «velkommen». Det går en linje fra denne nasjonalgaven til USA fra Frankrike, til toppen av vår velstands

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer