Kloden vår

Naturressursene er felleseie, med mindre de er norske.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Regnskogen er verdens lunge, sier Stoltenberg. Den norske regjeringen vil verne regnskogen fra kommersiell rovdrift og nedhugging, og gir en milliard kroner til et regnskogsfond i Brasil.

I slutten av forrige måned reiste Støre sammen med sine kollegaer fra USA, Canada, Danmark og Russland til Ilulissat på Grønland, for å stadfeste at de arktiske områdene tilhører dem, og ikke alle andre. Issmeltingen, som følger av klimaendringene, har åpnet for store olje- og gassfunn, i tillegg til at nye kommersielle sjøruter blir tilgjengelige.
– I alt som handler om ressurser, transport og interesser så har du hele tiden å gjøre med land som posisjonerer seg. Det er menneskehetens gang, sa Støre her i Ny Tid, i forbindelse med møtet på Grønland.

De sårbare arktiske områdene er altså ikke felleseie. Og heller ikke oljen er det, på tross av at den har blitt dannet over millioner av år, lenge før det var noe som het Norge. Men regnskogen er det. Brasils president Lula da Silva har uttalt at land som er blant de verste forurenserne i verden, ikke trenger å gi Brasil råd om hvordan de skal beskytte regnskogen, eller snakke om Amazonas som om området tilhører hele verden.

I Norge har vi tjent oss rike på oljen, og tviholdt på at oljen som ligger på den norske kontinentalsokkel, tilhører det norske folk og at den skal ilandføres og behandles i Norge. At naturressursene tilhører oss selv har vært vår vellykkede utviklingsstrategi. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke også eier naturressursene i andre land. Via vårt statseide oljeselskap StatoilHydro, eier vi også olje og gass i blant annet Angola, Aserbajdsjan og Algerie.

Og det stopper ikke der. Overskuddet vi får fra å ødelegge klimaet ved å selge oljen, til rekordhøye oljepriser, bruker vi til å kjøpe opp naturressurser overalt ellers i verden. Pengene som er samlet i vårt enorme oljefond, et av verdens største pengefond, har gitt oss mulighet til å kjøpe eierandeler i andre store oljeselskaper. Av de cirka 7.000 selskapene den norske stat er medeier i, har vi puttet flest penger i oljeselskapene Shell, BP (British Petroleum) og Total. Til sammen over 30 milliarder norske kroner. Det betyr at vi også eier naturressurser i Nigeria, Mexico, Egypt, Kina, Canada, Vietnam, Pakistan, Colombia, Iran, Venezuela, Mosambik, Færøyene. Og Brasil. For å nevne noen.

I dag er naturressursene felleseie – med mindre de er norske. Regnskogen er verdens lunge, og landjordas største skattkammer av ulike planter og dyr. Derfor er det av felles interesse å verne den mot kommersiell rovdrift. Det er ikke annerledes for de sårbare og unike arktiske områdene, eller for jordens klima som ødelegges av økt oljeutvinning. Det er av felles interesser for mennesker, på tvers av landegrenser, å beskytte vårt livsgrunnlag fra kommersiell rovdrift og ødeleggelser som gir kortsiktige økonomiske gevinster. Det er tydelig å se at vi ikke kan overlate til våre regjeringer alene å føre denne kampen for oss.

---
DEL