Klimatenkning utenfor boksen

9. april vant en brumunddøl, bosatt i Nairobi, Financial Times’ storstilte klimakonkurranse. I Norge er Jon Bøhmers klimaoppfinnelse nesten bare blitt avvist.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Prisvinner. – Du legger bare pleksiglassplata over pappesken slik, sier Jon Bøhmer og gestikulerer ivrig samtidig som han demonstrerer hvordan pappkokeren fungerer.

Vi møter ham i Kenyas hovedstad, Nairobi. 9. april ble han kåret til vinner av den prestisjefylte prisen, Financial Times Climate Change Challenge. Nobelprisvinner Rajendra Pachauri, leder av FNs klimapanel, satt i juryen som plukket ut Bøhmers «Kyoto Box» som den beste klimaoppfinnelsen blant 300 vurderte bidrag fra hele verden. Prisen er på 75.000 amerikanske dollar, omtrent en halv million kroner. Bøhmer var fornøyd bare for det å komme blant de fem i finalen.

– Denne ideen illustrerer hva som er feil med norsk klimapolitikk. Jeg har utviklet denne pappkokeren etter å ha vært ute i felten og snakka med folk, og funnet ut av hva de trenger for å kunne kutte utslippene. Norsk politikk utformes derimot for å gagne norske storselskaper som Statskraft og StatoilHydro, sier Bøhmer og koker dermed et langt resonnement ned til, og inn i, en sammenleggbar pappeske. Det går fort unna i svingene når Jon Bøhmer snakker.

La oss først finne ut av hvordan denne pappesken fungerer. Ny Tid befinner seg i hagen til Jon Bøhmer en snau halvtime utenfor Nairobi sentrum, Kenya. Pappesken som Bøhmer viser fram er altså en solovn, og har fått navnet Kyoto Box. Prinsippet er enkelt: Sett en kasserolle med ti liter vann ned i boksen, legg over pleksiglassplata, så vil sola sørge for at vannet koker i løpet av to timer i varme strøk. Boksen kan også brukes til å lage middagsmat, baking og vannrensing. De fleste bakterier dør mellom 50 og 60 grader.

Lite hjelp fra Norge

Ifølge Unicef har én milliard mennesker ikke tilstrekkelig tilgang på rent drikkevann. 90 prosent av energiforbruket i en gjennomsnittlig afrikansk familie går til oppvarming av mat og vann. Innsamling av ved tar dessuten mye tid og bidrar til avskogning og store klimagassutslipp. I tillegg dør 1,6 millioner kvinner og barn dør hvert år på grunn av røykskader ved innendørs matlaging, ifølge WHO.

Bøhmers solkoker kan være et bidrag til å løse disse problemene. Pappesker som allerede er i produksjon, kan brukes og kan flatpakkes i tusentall på lastebiler. Så enkelt at det er genialt? Ja, mente nobelprisvinner Rajendra Pachauri og de 11 andre klimaekspertene i Financial Times sin klimajury. 9. april kåret den altså Bøhmers solkoker til den mest innovative oppfinnelsen blant hele 300 bidrag, som alle har funnet praktiske løsninger som skal få klimautslippene ned. Jon Bøhmer var én av fem finalister.

Men en rekke norske instanser som sitter på pengesekker øremerket finansiering av innovasjon, utvikling og miljø, synes ikke å være enige med juryen i Financial Times.

– Jeg måtte bare flytte fra Norge. Det er så mye i norsk klimapolitikk som er fullstendig høl i huet. Ta selve prestisjeprosjektet, Stoltenbergs månelanding, altså CO2-fangst. Dette er jo en blåkopi av en av molbohistoriene. Du graver ett hull i bakken, men så lurer du på hvor du skal gjøre av det du har gravd opp. For å løse problemet graver du et nytt hull, men skaffer deg samtidig et nytt problem, og så har du det gående. Den eneste reelle motivasjonen for CO2-langringen er å kunne pumpe opp enda mer olje og gass, sier Bøhmer.

Han mener at den norske klimapolitikken i stor grad er utformet for å tjene norske selskaper, og bygger på norske tenkemåter som ikke passer her.

– Har du en hammer, ser alt ut som spiker. Se for eksempel på hvordan Statkraft og Norfund satser stort på å bygge ut vannkraft i u-land, for å lage elektrisitet. Problemet er bare at elektrisitet må fraktes gjennom et strømnett, og dermed blir energien dobbelt så dyr. Men enda viktigere er det at i Afrika er kun ti prosent koblet på strømnettet. Vil Norge også betale for å bygge ut strømnett til de resterende 90 prosent i samme slengen? spør Bøhmer.

– Så norsk klimapolitikk i dag er det samme som norsk bistandspolitikk i forrige århundre, da norske bistandspenger gikk til produksjon av norske båter, som så ble sendt til steder der disse båtene ikke egnet seg?

– Det er akkurat det samme de holder på med i dag. Norge sender ut konsulenter som knapt rekker å gå av flyet før de har skrevet ferdig en rapport og reiser tilbake. Norge må slutte å trykke en ferdigtygd modell ned over hodet på andre. I stedet må man komme seg ut i felten og snakke med folk flest. Kapitalismen er bra på den måten at gründere som meg vurderer etterspørselen i markedet, så må vi finne løsninger som passer. En grønn kapitalisme må utvikles i tett samarbeid med verdens fattige. Våre prosjekt er alltid en joint venture med lokalbefolkningen her, vi deler 50/50. Vi er nå i gang med en avtale med masaiene. Vi stiller med teknologien, de med land.

– Det handler ikke om å realisere en «american dream», men å lage en «african dream». Da nytter det ikke å dele ut mat, da vil problemet være det samme dagen etter. Derimot trenger vi å få i gang bærekraftig ressursutnyttelse som legger forholdene til rette for lokalt entreprenørskap og produksjon. Om 50 år kommer våre barn og barnebarn til å se tilbake på klimakampen i dag slik vi nå ser tilbake på andre verdenskrig. Da gjelder det å ikke ha vært på feil side.

Diplomater versus ingeniører

Å komme til finalen i Financial Times klimakonkurranse er en solid anerkjennelse, som står i skarp kontrast til alle avvisningene Bøhmer har fått i Norge.

– Jeg har sendt 200 søknader til forskjellige norske organer, men kun fått napp to ganger, sier Bøhmer.

Disse pengene fra Polyteknisk forening og Innovasjon Norge utgjør under ti prosent av de fem millioner kronene Bøhmer så langt har brukt på å utvikle forskjellige klimaverktøy gjennom selskapet Kyoto Energy Ltd. Resten av utgiftene har han dekket med midler som tidligere er tjent inn på gründervirksomhet innen informasjonsteknologi og eiendom.

– Norad har vært avvisende i årevis, og en av lederne der sa klart ifra til meg at «du må ikke tro vi er en bank». Hva i all verden skal det bety? Nå i vår sa Norad endelig at det er spennende med solenergi i utviklingsland, men det tar jo årevis å få penger fra Norad. Norges forskningsråd sier at de ikke støtter solvarme-prosjekter, kun sol-elektrisitet. FN er også vanskelige å få med på praktiske løsninger. Diplomater ser ned på ingeniører. Men det er da ikke policyutformere som har brakt verdenshistorien framover. Det er utvikling av nye verktøy og teknologiske framskritt som bringer verden framover. Jeg spurte Erik Solheim for to år siden om han ville bidra til å få i gang noen av prosjektene mine, men han svarte at han ikke visste hva som ville fungere i markedet, så derfor støttet de ingen. I stedet flyr han verden rundt og promoterer programmet Olje for utvikling. Tror han virkelig at det vil fungere?

– Da jeg ringte deg for å avtale intervjuet karakteriserte du Erik Solheim som en klimaquisling. Hvorfor mener du det?

– Ja, jeg er rasende på norske myndigheter og jeg mener at Solheim er en klimaquisling. Norge har en stor andel av ansvaret for klimaendingene, som gjør det tørrere rundt ekvator, men Solheim vil ikke en gang bidra til å finansiere slike pappeskekokere. Oljefondet skal liksom forvaltes etisk, men tar ikke hensyn til klimautslipp. Norge må skjerpe seg. Det finnes ikke bedre investeringer enn fornybar energi i utviklingsland. Kristin Halvorsen må rette oljefondet mot slike prosjekter umiddelbart.

– Men du sier at disse prosjektene dine på sikt vil være lønnsomme. Hvor høy er den terskelen du må over for at dette vil rulle av seg selv?

– Det er ikke mye som skal til. Jeg er ikke langt unna, men det hadde jo vært greit med noe støtte for å komme i gang. Vi kan ikke vente på at noen skal evaluere hvordan produktene har fungert gjennom sju år i markedet før de kan kjøpes inn av utviklingsorganisasjonene. Ingen av disse har noe budsjett for nyutvikling, men det er jo helt klart at dagens teknologier ikke fungerer, ellers hadde vi jo ikke hatt disse problemene. Vi må komme i gang nå. Skadene av klimaendringene er allerede store.

Evig er solen

I tillegg til pappkokeren har Bøhmer også utviklet en rekke andre klima og energiverktøy for fattige, blant annet en solcellelommelykt, en kombinert vannrenser og dusj og en avansert solkonsentrator som gir 40 ganger større effekt av hver solcelle ved å montere speil laget av resirkulerte plastflasker rundt solcellene.

– I dag går 51 prosent av alle solceller til Tyskland. Kun fire prosent går til u-land, her det er tre ganger så mye sol. Hva skal man si til det? Det er hyggelig at Rec leverer solceller til Tyskland, men i kampen mot klimaendringene har dette liten praktisk nytte. Jeg har foreslått min solkonsentrator-løsning for Rec. Men teknisk sjef i Rec viste ingen interesse, sier Bøhmer.

Mye av søppelet som hives på havet, samler seg i Stillehavet. Der finnes det nå et flak av forskjellige plastprodukter like stort som USAs overflate, ti milliarder tonn plast. Denne plasten kan brukes til å lage speil som gir 40 ganger mer effekt ut av hver solcelle, mener Bøhmer.

– Men hvis det du sier er sant, er Rec da dumme, eller har de skjulte motiver?

– De sitter fast i en tenkemåte der det viktigste blir å hente ut mest mulig subsidier. De høye subsidiene til solcelleindustrien i Tyskland, Callifornia, Italia, Spania og Hellas har motsatt effekt av intensjonen, de bidrar til at bransjen blir slapp, mener Bøhmer.

Den totale tilgangen på solenergi er 70.000 ganger mer enn verdens energibehov. Og sola er en energikilde som vil være pålitelig de neste fire milliarder år. Derfor er Bøhmer sikker på at solenergi er framtida.

– Vår solkonsentrator vil produsere energi som blir billigere enn olje og gass. Når sola blir den billigste energikilden, kommer det til å bli en voldsom oppblomstring av industri rundt ekvator, og mange land som i dag er fattige, vil få en sterk økonomisk vekst. Dette er «The great equalizer».

– Når vil din solcellemodell være på markedet?

– I løpet av 2009, svarer Bøhmer kontant.

Jon Bøhmer

En av fem finalister i Financial Times klimakonkurranse som avgjøres 3. april.

Kommer fra Brumunddal, kone fra Kenya, bor i Nairobi.

Driver selskapet Kyoto Energy Ltd. som jobber med konkrete klimaløsninger.

Klimakonkurransen

Sir Richard Branson i Virgin og nobelprisvinner Rajendra Pachauri er blant jurymedlemmene i Financial Times Climate Change Challenge. De har plukket ut fem finalister fra en liste på tre hundre kandidater.

Vinneren får 75.000 amerikanske dollar.

De andre finalistene deltar med følgende ideer: Én pille som skal redusere utslippet av metangass fra ku-fis med 15 prosent, en alternativ form for air conditioning, lastebildekk som reduserer energibruken og en maskin som omdanner biomasse til gjødsel og brensel.

– Sjenerøse subsidier

Pressetalsmann Jon Andre Løkke i REC mener Bøhmer har delvis rett i sin kritikk av solcelleindustrien.

– Jeg er enig i at noen få subsidieordninger har vært alt for sjenerøse, og dermed skapt opportunistiske muligheter for enkelte useriøse aktører. Men alle seriøse selskaper i denne industrien, inklusiv REC, har hovedfokus på å kutte kostnadene, slik at man kan bli konkurransedyktige mot andre energiformer.

Solenergiselskapet REC har en målsetning om å redusere kostnadene med 50 prosent fra 2005 til 2010, forteller Løkke.

– Vi ønsker å bli mer uavhengige av politiske insentiver. Vi evaluerer kontinuerlig en lang rekke forskjellige teknologier, og har også sett på forskjellige konsentratorteknologier. Uten å sikte til noe konkret eksempel så lar vi oss fascinere mest av teknologier som bringer oss raskt ned i kostnader, eller som har et svært attraktivt framtidig kostnadsnivå. Videre mener vi at vi har relativt god oversikt over de mange teknologialternativer som finnes der ute både i dag, og hva som er på gang for framtiden.

MANGE PROSJEKTER: Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) mener Norge allerede bruker store ressurser på tiltak som gir klima- og utviklingsgevinst i utviklingsland. Foto: TROND VIKEN, UD/SCANPIX

---
DEL