Occupy Wall Street fikk mye oppmerksomhet da de strømmet til New Yorks finansdistrikt under fanen «We are the 99%» for åtte år siden.
Occupy-aksjonistene var opptatt av sosiale og økonomiske forskjeller mellom de én prosent rikeste og resten av folket. Extinction Rebellion (XR) skriver: «Vi kan, og må, lykkes i å starte en fredelig revolusjon som gjør slutt på tiden med fossilt brensel, ødeleggelse av naturen og kapitalisme.» Fellesnevneren til de to aksjonistgruppene: Kapitalismen er roten til alt ondt, det være seg økonomiske forskjeller eller klimaødeleggelser, og det må «radikale systemendringer» til.
XR har siden starten i Storbritannia (oktober 2018) spredd sine ikkevoldelige aksjoner til hele verden, også til vår oljerike flik av kloden, som nevnt i Truls Lies leder «Forbannet» i mai-utgaven av Ny Tid.
Boken er en todelt samling med essays fra forskjellige bidragsytere – der første del tegner beksvarte skremselsbilder om tilstanden og framtiden til moder jord, med forsøk på å gjøre leserens fortvilelse og klimaangst om til handling i del to.
Hvis man klarer å lese så langt, da – du skal ha en god dag for å orke essay etter essay med dramatiske påstander om klodens og sivilisasjonens endelikt: «Klimaet […] ødelegger liv og truer vår framtid.» Vi lever i en «økologisk krise» og «masseutryddelse» drevet av en «grenseløs grådighet». Vi har «utryddet økologisk mangfold og urbefolkninger» og går mot den sikre undergang hvis vi fortsetter i samme spor. Det er ikke rom for tvil, og det er heller ikke håp i det eksisterende (økonomiske og politiske) systemet – tungt å fordøye for en leser.
Nytt terreng
FNs klimapanel IPCC var altfor forsiktige i sine klimaspådommer, skal vi tro essayet «Doom and Bloom: Adapting to Collapse». Kort fortalt: Vi har ingen tid å miste. Men hvordan skal et desillusjonert, fortvilt menneske forberede seg mentalt på at sivilisasjonen går under? «Vi kan ikke unnslippe fortvilelsen, men må la universell kjærlighet være vårt kompass når vi nå går inn i et nytt fysisk og psykologisk terreng», skriver professor Jem Bendell med bakgrunn fra bærekraftig ledelse og finans.
Storbritannia erklærte klimakrise som første land i verden.
Han spår en «kollaps» innen ti år for de fleste land, og beskriver sin egen sorgperiode da han innså at han neppe har noen framtid. Han føler sorg for sine nærmeste – over frykten og smerten de vil oppleve når samfunnet bryter sammen. Hver enkelt av oss kan få mye positivt ut av å akseptere sivilisasjonens undergang, mener Bendell. Han ser det som en mulighet til forandring i den enkeltes liv, noe som igjen kan slå positivt ut for vedkommende og samfunnet.
En effektiv måte å bringe forandring på er når folk er villige til å bli fengslet for ikkevoldelig sivil ulydighet, skriver forfatteren Jay Griffiths i sitt essay. Hun poengterer: «Hvis du ønsker å bli arrestert, er ikke arrestasjon avskrekkende.» Hun forteller om hyggelige og rolige aksjoner, og om hvor hensynsfulle britiske politifolk var mot dem. Hun forteller om egne positive opplevelser og reflekterer ikke over om politifolk i andre land byr XR-aksjonister på te eller batong.
Glutenfritt
Del to av boken er konkret og nærmere den håndboken som tittelen forespeiler. Den handler om organisering av aksjonsgrupper, godt samhold, råd og praktiske tips – også måltidsplanlegging: Ikke lag mat med nøtter, og det bør være vegansk og glutenfritt. Ta gjerne med egen termos. Fengsel? Ta med en god bok.
Det høres trivelig ut, og det er nok hensikten: Skal XR nå fram til nye og usikre mulige aksjonister gjennom denne boken, er det taktisk klokt å understreke de positive sidene, selv om noen av de negative også nevnes – frihetsberøvelse er tross alt ikke bare festlig.
Et forsøk på å gjøre leserens fortvilelse og klimaangst om til handling.
Aksjoner i XR-regi skal være ikkevoldelige: sitt-ned, spill-død, lim-deg-fast til du blir arrestert. «Vold ødelegger demokratier og kan aldri gi et fredelig resultat», heter det i et essay som forklarer XRs ikkevoldslinje. Du må bryte loven for å få oppmerksomhet, men det skal gjøres organisert og med disiplin – og aksjonene må gjentas. Ikke minst: XR inviterer med artister av alle slag, for «vi skal vise media at vi ikke sitter og venter på å dø, nå skal vi ha fest». Og oppmerksomhet har det blitt, den internasjonale pressen har lydig rapportert. Boken forteller detaljert om mediestrategien – og nye medlemmer har sluttet seg til rebellene. Men skjer det noe?
Målbare resultater
XR har vært nøye planlagt, ifølge boken. De har tre hovedkrav: 1. Regjeringen må «fortelle sannheten» ved å erklære klimakrise og «arbeide med andre institusjoner for å kommunisere at det haster å få på plass endringer».
2. Regjeringen må stanse tap av biologisk mangfold og redusere klimagassutslippene til null innen år 2025. 3. Regjeringen må etablere (og etterfølge beslutningene) til et folkestyre: «Citizens’ Assembly on climate and ecological justice».
For å måle om noe er vellykket, bør man ha målbare resultater. De første aksjonene i London med blokkering av gatene og fastlimte aksjonister kostet byen (og dens innbyggere) «tens of millions of pounds» ifølge boken, og tvang fram møter med britiske politikere. Storbritannia erklærte klimakrise som første land i verden. Flere land og byer har fulgt etter, og kravet om å erklære krise kan derfor sies å være vellykket. Men så? Hva gjøres for å nå nullutslippsmålet?
Tiltakene som foreslås i boken, er radikale (kutt alt av utslipp nå!): omfattende subsidier til de enkelte nasjoner og global styring – det vil si en total samfunnsendring, som på så kort tid ikke virker realistisk. Når mange nasjoner ikke engang slutter seg til eksisterende klimaavtaler og utslippsmål, er det naivt å tro at de vil omfavne mer ekstreme og overnasjonale løsninger.
Men rebellene internasjonalt gir seg ikke med det første. XR Norway har arrangert møter og kurs i ikkevoldelig kommunikasjon og aksjonsformer i lang tid, og flere av dem reiste til Berlin for å delta i XR-aksjoner i oktober. Flere aksjoner og arrestasjoner ventes. Og som politiet i London sa til aksjonistene da de slapp dem ut fra fengselet: «God bless. And good luck.»
