Klimakvoter nytter

Tilliten til det frivillige kvotemarkedet er svekket. Stoltenberg-regjeringen må ta sin del av skylden.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i Ny Tid 26.11.2010. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, African Youth, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser.

Klimakvoter. 9. november meldte VG at salget av frivillige klimakvoter stuper. Sakens tittel tilslørte det gledelige faktum at norske bedrifter og institusjoner kjøper flere slike kvoter enn før. Men det er riktig at kvotesalget til privatpersoner har vært nedadgående siden toppåret 2007. En årsak er at miljøvernminister Erik Solheim i 2008 opprettet en statlig kvotebutikk hos Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT). Han gjorde dette på en måte som undergravde tilliten til det frivillige kvotemarkedet som allerede fantes.

Mitt klima, som drives av Framtiden i våre hender, CO2fokus og flere, var godt etablert og opplevde økende salg. Framtiden i våren hender startet i 2006. Vi ville gi folk og bedrifter mulighet til å gjøre opp for sine utslipp, bidra til fornybar energi og bærekraftige arbeidsplasser i sør, og øke folks bevissthet om egne utslipp av klimagasser.

Solheim sier nå om statens eget kvotesalg at han «personlig aldri har hatt den store troen på det». Det er merkelig at han da påla byråkratiet å sette i gang med kvotesalget. Professor i offentlig rett, Hans Petter Graver, mente den gang at det var en uheldig sammenblanding av roller når staten skulle selge klimakvoter. «SFT burde nøye seg med å overvåke de private aktørene og lage tydeligere klimakvoteregler. Dette ville gjort det enklere for forbrukerne», sa Graver til VG.

Formålet for statens ordning var «å bidra til å senke terskelen for frivillige kvotekjøp, sikre tilliten til kvoter som virkemiddel, og bidra til at det blir slettet flere kvoter». Ingen av målene er nådd, de har i stor grad bare overtatt kunder fra de eksisterende tilbyderne. Å videreføre Klifs ordning vil neppe bety noe som helst for folks interesse for klimakvoter fremover.

Den største utfordringen for den frivillige kvotehandelen i Norge er imidlertid at Stoltenberg-regjeringen bruker klimakvoter for å kjøpe seg fri fra forpliktelsen om å kutte egne utslipp. Dette svekker tilliten til kvoter, og er ikke bærekraftig: Land med høye klimagassutslipp per hode må kutte kraftig på hjemmebane.

Vi er enige med Stoltenberg om at kvoter er en god ide. Men det må jobbes intenst for å forbedre systemet. Stoltenberg selv må stille strengere krav til kvotene han kjøper, og avslutte jakten på de billigste tiltakene. For eksempel bør han si nei til store vannkraftprosjekter, slik EU har gjort. Regjeringen må dessuten sette i gang med sikre tiltak som kutter klimagassutslippene i Norge. Kvotekjøp skal være et supplement til det som gjøres på hjemmebane. Dette gjelder for regjeringen, og er en oppfordring også til enkeltpersoner og bedrifter.

I andre land som Sveits, Sverige og Japan er frivillige kvotekjøp på fremmarsj. En annen trend i disse landene – og også i Norge – er at mange bedrifter ønsker å være klimanøytrale. Det er god grunn til å nekte enkelte bedrifter og bransjer å kalle seg klimanøytrale, selv om de kutter utslipp og kjøper kvoter. Både oljeselskaper og flyselskaper er i sin kjernevirksomhet pådrivere for økte klimagassutslipp, og må nektes slik status. Det samme gjelder for selskaper som Asia Pulp & Paper, som Ny Tid omtalte 12. november. Deres kjernevirksomhet er en av hoveddrivkreftene bak ødeleggelsen av regnskog, på samme måte som palmeoljeprodusenter og soyaselskaper. Men for mange bransjer bør begrepet brukes konstruktivt. Selskaper og lokalsamfunn setter seg ambisiøse mål for å kutte egne utslipp, og gjør opp for resten ved å kjøpe kvoter. De pålegger seg frivillig høyere klimakostnader enn andre, og de fremstår som pådrivere for en helt nødvendig omlegging av dagens økonomi.

Frivillige klimakvoter eller status som klimanøytral bedrift kan være en gulrot for fremtidsrettede virksomheter. Slik kan vi bidra til at enkeltpersoner og bedrifter går foran i klimakampen. Det er en utvikling som bør heies frem i en verden hvor de aller fleste gjør alt for lite for å ta vare på klimaet.

---
DEL