Klimaet – gissel for industrilobbyene

Ikke bare taper flere store amerikanske selskaper på en Kyoto-avtale, men de forventer økt vekst dersom protokollen aldri ser dagens lys.

Ny Tid

Venezia lagt under vann, Bangladesh under havet og Maldivene radert ut av kartet på mindre enn 100 år? Dommedagsprofeti? Nei, vitenskap.

Slik som mange fryktet, ble klimakonferansen i Haag i november 2000 langt fra noen suksess. Grunnen til denne fiaskoen er steilheten til USA og dets allierte (Japan, Canada, Australia), som kaller seg Paraplygruppen.

Disse landene godtar ikke noe annet i Kyotoprotokollen enn fleksibilitetsmekanismene. En så liberal tolkning nektet de europeiske forhandlerne, under det franske EU-presidentskapet og Frankrikes miljøvernminister Dominique Voynet, å skrive under på siden denne hadde tømt protokollen for en hver betydning. Bare britene presset på for å få sine europeiske kolleger til å godta den amerikanske tolkningen.

Sniker seg unna

Uavkortede utslippsrettigheter (de mye omtalte «rettighetene til å forurense») i stedet for reelle reduksjoner i utslipp av drivhusgasser på nasjonalt nivå. Og at skogene måtte tas med i hvert lands klimaregnskap, noe som hadde ført til en økning på 12,5 prosent i utslippene av drivhusgasser fra landene i Nord. For ikke å nevne de upresise betingelsene for overføring av «teknologi for miljøvennlig utvikling» til landene i Sør, noe som i praksis også innebærer atomkraftverk. Med risikoen for å gi multinasjonale oljeselskaper og andre storprodusenter av energi muligheten til å skaffe seg et økologisk alibi og oppnå offentlig støtte til lite miljøvennlige investeringer.

Etter systematisk å ha angrepet klimaforhandlingene, prøver de transnasjonale selskapene seg med en mer «konstruktiv» tilnærming. Som gjenytelse ønsker de å kunne utnytte fleksibilitetsmekanismen fra Kyotoprotokollen ubegrenset.

Argumentasjonen for fleksibilitet og mulighet for unntaksbestemmelser som føres av «Umbrella»-gruppen gir uten tvil lobbyene solid tak på de nordamerikanske forhandlerne.

Miljø-spekulasjon

Det totale beløpet for dette innbringende markedet nådde 50 milliarder dollar allerede i 1999, og vil kunne nå astronomiske summer, flere tusen milliarder dollar, innen noen tiår. Dette er grunnen til at markedene foregriper begivenhetenes gang og spekulerer selv før Kyotoprotokollen er satt i verk.

Verdensbanken har opprettet en prototype på et karbonfond, som har som hensikt å finansiere industrietablering i landene i Sør. Shell og Mitsubishi og den nederlandske regjeringen er blant de første investorene i fondet. Til gjengjeld tilbyr fondet investorene – regjering og bedrifter – utslippskreditter til lav rente. Altså en måte å finansiere en del av mekanismene for «miljøvennlig utvikling» på gjennom spekulasjon i karbongass.

I samme ånd har FNs Konferanse for Handel og Utvikling deltatt i opprettelsen av Den Internasjonale Organisasjonen for handel med utslipp, som samler protagonister som den Australske Børsen, International Petrolium Exchange, Shell, British Petroleum, Emoco, Statoil og Tokyo Electric Power. Hensikten med denne sammenslutningen, som altså først og fremst er sammensatt av bedrifter fra land innen Paraplygruppen, er å få på plass et verdensomspennende marked for utslipp – uansett hva som skjer med Kyotoprotokollen, i påkommende tilfelle også utenfor denne.

Andre grupper, som la Sociètè gènèrale de surveillance, Frexler et associès, Winrock International, Evolution Markets LLS, har også trådt inn i dansen. Richard Sandor fra Enviromental Financial Products Company framstiller sitt prosjekt slik: «Vårt mål er å få kapitalmarkedene og miljømarkedene til å rettes mot samme mål.»

Utslippsmarkedet vil skape nye tilleggsmarkeder, og spekulasjonsfond med høy risiko vil forenes med denne nye kasinoøkonomien.

Amerikansk jordbruk

Bred inkludering av karbonbrønner, planting av skog og landbruksareal i mekanismene for «miljøvennlig utvikling».

American Farm Bureau Federation (AFBF) er en av de mektigste landbrukslobbyene i USA, og dets krav går ut over rene landbrukskrav. Flesteparten av AFBFs medlemmer er ikke bønder, men spekulanter som bidrar til AFBFs investeringsprotofølje på fire milliarder dollar, og der man finner firmaer som Phillip Morris, Sewyerhauser, Union Carbide og Ford Motor.

Foruten at de benekter at menneskelig aktivitet bidrar til oppvarming av atmosfæren, er de særlig opptatt av «hvilke virkningen de internasjonale klimaavtalene vil kunne få for konkurranse evnen til amerikansk jordbruk(…) Det er viktig at forhandlingene garanterer maksimal fleksibilitet, slik at USA fullt ut og med en gang tar ansvaret for det karbonet som bindes i jordbruket».

AFBF har startet gruppen Farmers Against the Climate Treaty (FACT), som – slik navnet klart sier – motsetter seg enhver forhandling om klimaspørsmål. Hvis Kyotoprotokollen settes ut i livet, vil dette føre med seg et svimlende fall i profitten i denne sektoren, «på grunn av dens store behov for drivstoff og energi» ifølge den republikanske senatoren Chuck Hagel, en av flere aktive allierte for FACT i den amerikanske kongressen.

Like klar er meldingen til internt bruk denne gangen, i et brev datert 11. september 2000 fra visepresidenten for miljøsaker i papirfirmaet Smurfit-Stone, Allan M. Koleff til M.W. Henson Moore, president i American Forest and Paper Association (AF og PA).

180 graders sving

«Jeg tviler ikke på at denne «omvendelsen» fra Statenes side er et resultat av AF og PAs iherdige arbeid i klimaspørsmålene». Og bak arbeidet ligger en massiv innsats fra tenketanker som ofte er vanskelige å identifisere, som Science and Enveronmental Policy Project, som definerer seg som en idèell organisasjon på sin egen internettside. Der finner man Fred Singer, en av de fremste talsmennene for klimarevisjonismen, som sprer sitt budskap mot klimaforandringshypotesene i Washington Times, en avis som eies av Moon-sekten.

Selskapet Monsanto kan også glede seg over pengene det vil bringe om jordbruksjorda regnes med i de tvilsomme mekanismene for binding av karbongass (LULUCF). Da ville Monsanto kunne reklamere for ugressmiddelet Roundup som «klimaets venn» på samme måte som for sine transgene såfrø Roundup Ready. Foruten å regne med framtidig fortjeneste i plantasjer med planter genmodifserte for høy binding av karbongass. Monsanto har allerede vært svært aktive i forbindelse med tidligere klimakonferanser og har gått så langt som å bli representert i Giec, en ekspertgruppe godkjent av FN, og forfatter av en spesialrapport om LULUCF i mai 1999.

De europeiske lobbyene står heller ikke tilbake: Sammenslutningen av industriforbund og arbeidsgivere i Europa (Unice) og Det europeiske rundebord av industriledere (ERT) som samler direktørene i de 45 største europeiske selskapene, regner med et «frivillig» engasjement i kampen mot drivhuseffekten. Produsere mer uten å bruke mer energi, uten noen begrensninger og uten noen kontroll, og samtidig tjene på markedet for utslippstillatelser, og støtte fra Verdens miljøfond for etablering av «miljøvennlig» industri i landene i Sør.

Så lite overbevisende er disse industrigruppenes fortolkning av begrepet bærekraftig utvikling.

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Le Monde Diplomatique. Oversatt av Ole-Jacob Christensen

Kommentarer
DEL