Klimaet, det er oss

AKTIVISME: Ingen grunn til optimisme når det gjelder klimaet, ifølge ungdomsgenerasjonen. Likevel er denne boken full av håp.

Henning Næss
Email: henning.ness@icloud.com
Publisert: 01.07.2019
Vi er klimaet. Et brev til verden
Forfatter: Anuna De Wever og Kyra Gantois nedtegnet av Jeroen Olyslaegersoversatt av Bodil Engen
Spartacus Forlag, Norge

Greta Thunberg er ikke en ensom svale innen miljøaktivismen. En annen er den svenske klima- aktivisten Bo Thorén fra Fossil Free Dalsland og en av initiativtakerne til aktivistgruppen Extinction Rebellion i Sverige. To andre er de belgiske ungdommene og klimaaktivistene Anuna De Wever og Kyra Gantois. 17 år gamle Anuna De Wever står bak det største ungdomsopprøret i Belgia siden 1960-tallet, og hun har ledet noen av de største europeiske klimaprotestmarsjene i nyere tid. «Den sterkeste teksten om klima jeg noensinne har lest», skriver lederen for Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, i forordet til boken.

En artikkel i medlemsbladet til Framtiden i våre hender forteller at mer enn 65 000 belgiere marsjerte gjennom gatene i Brussel like før juleferien i 2018 – den største klimamarsjen i landets historie. Noen dager etter klimastreiken landet landets belgiske delegasjon av topp-politikere i Katowice i Polen, hvor det store klimatoppmøtet COP21 ble arrangert. Belgia ble, i tillegg til Tsjekkia, det eneste landet som unnlot å undertegne High Ambition Coalition. Noen dager senere så De Wever en video på YouTube, der Gretha Thunberg holdt en tale i Polen. De Wever bestemte seg dermed for å danne gruppen Youth for Climate.

En av de fire klimaministrene i Belgia, Marghem, som hadde vært med i demonstrasjoner mot mangelen på klimaambisjoner i sin egen regjering, reiste til Katowice med jetfly og hadde ingen betenkeligheter med å la seg avbilde foran flyet som en sterkt engasjert klimapolitiker. Dette tente gnisten de to ungdommene trengte for å begynne sitt sivile ulydighetsprosjekt.

Samhold

Boken er ført i pennen av den belgiske forfatteren og teatermannen Jeroen Olyslaegers (1967). Det beste med boken er at den ikke er preget av oss-mot-dem-tenkning, men at den prøver å skape et globalt samhold. Den tar ikke mer enn en time eller to å lese, men budskapet er tydelig – fra to ungdommer som krever å bli tatt på alvor og anklager politikerne: «Hvorfor gjør dere ingenting? Hvorfor tar dere ikke ordentlig tak i problemene?» skriver de. FNs siste klimarapport var som kjent ikke munter. Det var heller ikke Naturpanelets rapport. Boken er et høyst betimelig manifest og en oppfordring til oss alle om å arbeide sammen mot klimaforandringene. Boken viser også at det er en mentalitetsforandring på gang i den vestlige verden. Vi er inne i en ny epoke, rett og slett.

Jeg tror dette er en bok Karl Marx ville ha likt. Manifestet er fullstendig overbevisende. Ordene er enkle, men slående. Boken er preget av utålmodighet, men også av ydmykhet. «Vi vil knytte folk sammen, for det gir håp», skriver de. «De som mener at vi er imot politikk, har misforstått oss. Vi kommer til å være politikernes største supportere i hvert eneste store klimatiltak, for hvert høye mål», skriver de videre.

Det finnes også ansatser til et filosofisk innhold her. For eksempel har ungdommene en idé om at å forpakte jordkloden er mer fornuftig enn å krangle om eiendomsforholdet til den.

Endringer

Det denne boken vitner om, er en verden i endring: en endring der verdiene som har vært gjeldende siden den industrielle revolusjon, nå blir forkastet. Tittelen Vi er klimaet vitner om en generasjon som opplever problemene som en del av dem selv. Boken hevder at de voksne ikke tar forskningen på alvor, da forskningen forteller om en situasjon som krever det dypeste alvor, ikke falske forsøk på å være optimistiske i en situasjon som aldeles ikke borger for optimisme. Ungdommene får beskjed om at de må være «realistiske». Men hvem er egentlig realistiske, ungdommene eller de voksne? Boken viser det paradoksale og til tider uforståelige i de voksnes væremåte, noe som påpekes nådeløst da Anna får beskjed om at hun er naiv som foreslår å trykke opp penger for å finansiere klimaet. Men var det ikke nettopp det myndighetene gjorde under finanskrisen? «Vi har tatt framtiden på kreditt», skriver ungdommene, «og vi har glemt at regningen kommer og krever å bli betalt.»

Entusiasme

De Wevers og Gantois’ klimaaktivisme har ikke gått upåaktet hen: I januar 2019 samlet de elever til en protest mot dagens klimapolitikk, og på det vesle torget i Brussel var det ikke plass nok til de 300 demonstrantene som dukket opp. En uke senere møtte det opp 12 500, uken etter det 35 000.

«Vi har tatt framtiden på kreditt, og vi har glemt at regningen kommer.»

Selv om boken setter de voksne på anklagebenken, er den ikke preget av hat og bitterhet, men av ungdommelig glød og entusiasme. De voksne skal også få være med. Men hvorfor har disse engasjerte ungdommene måttet gjøre jobben som de voksne skulle ha gjort? Nå er det på tide for oss voksne å stille oss opp sammen med ungdommene for å delta i streiken. Om et år eller to er disse ungdommene myndige, med stemmerett. Det kommer til å forandre den politiske og sosiale virkeligheten radikalt. Grønne partier i hele Europa går nå opp på meningsmålingene.

Ordene i denne boken pakkes ikke inn: Denne gaven får du kastet rett i fanget.

Gratis prøve