– Klima viktigst for ny regjering

Klimapolitikken må på plass, og vi må også få bedre vern av natur og det biologiske mangfoldet. Dette er mulig hvis vi setter oss klare mål – og går i dialog med partene.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Hva skal til for at du og Natur og Ungdom ikke skal bli skuffet av den regjeringen som skal styre Norge etter valget i 2005?

– Det viktigste enhver norsk regjering kan gjøre er å fastsette en overordnet klimapolitikk, slik at vi kan komme i gang med å få ned våre utslipp. Hvis vi skal gjøre oss noe håp om å kunne nå de klimamålene vi har satt oss gjennom Kyoto-avtalen, da er det ingen vei utenom – vi må ha en overordnet nasjonal plan med vår klimapolitikk. Og denne politikken må gjennomføres i praksis.

Vi må ha modige politikere som forstår hvor viktig klimaspørsmålet er, og ikke minst må de forstå at dette er et tema som vi må ha på dagsordenen hver eneste dag. Det hjelper ikke å ha klima på dagsordenen en dag i uka, det må være hver dag.

En annen viktig sak er at vi må få en skikkelig dialog om vern. Både når det gjelder vern av vassdrag og vern av for eksempel ulv og bjørn, må vi få folk opp av skyttegravene. Partene må diskutere disse sakene. Senterpartiets utspill om nei til mer vern er å sette norsk vernepolitikk 40 år tilbake i tid. Vi kan ikke kreve at Brasil skal ta vare på sin regnskog, når vi selv ødelegger den naturen vi har igjen. Vi har et ansvar overfor det internasjonale samfunn og det er å ta vare på en del av det vi har av biologisk mangfold.

– Har du noe håp om at en ny regjering vil ha en overordnet klimapolitikk som mål?

– Dette er ikke noe vi kun har tid til å diskutere på landsmøter og i andre politiske fora. Dette er noe vi bare må ha i havn. Vi må ha en helhetlig og overordnet klimapolitikk som ikke skal sidestilles med gjeldende næringspolitikk eller andre politiske områder som politikerne ønsker å prioritere. Klimapolitikken kan ikke være en salderingspost. Det vi snakker om er grunnlaget for alt liv på jorda. Det er den mest fundamentale utfordringen vi har i dag. Og Norge har svært gode muligheter til å gjøre noe for å oppnå klimamålet. Men da må det være politisk vilje til å utføre den politikken som trengs for å få til dette. Vi må vise solidaritet med andre i klimasaken.

– Hva legger du i solidaritet i denne saken?

– Dessverre er det alt for mange som ikke er klar over sammenhengene i klimautfordringene. Norge har blitt rikt på fossilt brensel – og de som har vært nødt til å ta konsekvensene av denne politikken er verdens fattigste land. Vår politikk har vært med på å skape alvorlig naturkatastrofer rundt om i verden. Og fortsetter vi slik, vil vi få enda flere. Da Honduras i 1998 ble rammet av orkanen Mitch ble store områder satt 50 år tilbake i utviklingen. Alt av det som var bygget opp av infrastruktur ble i løpet av timer rasert av orkanen. Andre fattige land som Bangladesh står i fare for å få ødelagt sine rismarker fordi havet stiger – og titalls millioner innbyggere risikerer å miste tilgangen til den jorda som i dag gir dem inntekt. Årsaken er et varmere klima.

– Gasskraftverk har nå blitt det store for Arbeiderpartiet og deler av Senterpartiet?

– Det er gærenskap å sette i gang med å bygge gasskraftverk som ikke er forurensningsfrie, så lenge vi ikke har en overordnet klimapolitikk på plass. Gasskraftverkene som planlegges i Norge vil øke våre klimautslipp dramatisk. Det er helt uakseptabelt å sette i gang med bygging av slike kraftverk.

Olje-Norge er den viktigste årsaken til at vi fremdeles øker våre klimautslipp. Regjeringspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti har markert seg som gasskraftmotstandere, men mens de gjør dette, så har de ikke gjort noe for å stoppe klimautslippene. Klimautslippene har siden 1990 økt med åtte prosent, og utslippene vil være 17 prosent høyere i 2010. Året da vi skal ha nådd våre Kyoto-mål. KrF og Venstre har sviktet i regjering. De har fått noen fine formuleringer i Sem-erklæringen, og siden er det Høyre som har styrt den praktiske politikken og hverdagen i regjeringen.

– Hva forventer du at en regjering med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet gjør?

– De bør sette klimapolitikken i fokus, og jeg forventer at SV og Sp presser på for å få gjennomført en tydelig klimapolitikk og at all snakk om bygging av gasskraftverk som ikke er forurensningsfrie stoppes.

SV og Sp må kreve et gasskraftultimatum i en regjering sammen med Ap. Dessuten bør de sette en stopper for all planlegging av olje- og gassproduksjon i Barentshavet.

For oljeselskapene henger tempoet på olje- og gassutvinningen på norsk sokkel nøye sammen med tilgangen på lete- og produksjonsområder. Jeg mener at uansett hvem som kommer i regjering etter valget i 2005, må den regjeringen utpeke noen petroleumsfrie områder. Barentshavet er absolutt et slikt område som før fritas for olje- og gassproduksjon.

– Men hva skal vi med de olje- og gassressursene som finnes på norsk sokkel?

– Vi må ikke hente opp alle disse ressursene. Men hvis Norge har som mål å få tatt opp alle de fossile ressursene som finnes på norsk sokkel, da er det viktig at vi finner løsninger som gjør at vi ikke forurenser med disse ressursene. Gassen kan godt brukes til å produsere hydrogen med. Det er en mulighet som ikke øker utslippene.

– I dag forsyner norske gassfelt Europa med gass. Er det bedre å sende gassen til Tyskland og Nederland?

– Ikke i det hele tatt. Vi eksporterer klimaproblemene. De fattige landene i verden må betale prisen for at vi kan tjene penger på å selge forurensende gass til EU. Vi trenger ikke å gjøre det. Vi er i en helt spesiell situasjon, fordi vi har anledning til å gjøre noe med det. Norge er en energinasjon med mye kunnskap om energi, og denne kunnskapen bør vi bruke til å utvikle forurensningsfrie energialternativer. I stedet virker det som om målet er å pumpe olje- og gass så fort som mulig opp og få det brent.

– Får vi næringslivet med på en omlegging av energikildene?

– Det er et samspill mellom flere som kan gjøre det mulig. Storting og regjering er de som må legge rammene til rette for de store endringene. Hvis vi tenker på alle de ressursene Norge brukte i forkant av at vi ble oljenasjon – ressurser som ble brukt til å legge til rette for at oljeutvinningen kunne komme i gang – så er det helt klart at det er mulig å få til et lignende løft for renere energi og mindre utslipp av klimagasser. Dette handler først og fremst om hvor modige politikerne er. Vi kan ikke snakke om lønnsomhet og overskudd fra dag en i en slik satsing. Dette er noe som vil gi oss resultater på sikt. Derfor vil jeg ha like modige politikere i det nye Stortinget som vi hadde da vi tok avgjørelsen om å bli en oljenasjon.

– Vernepolitikk er i fokus om dagen. Hva bør Norges neste regjering gjøre?

– Vi bør verne mer, særlig gjelder dette skogvern. Etter 15 år har vi kun vernet én prosent av norsk skog, mens målet er 4,6 prosent. Jeg tror at dette er et realistisk mål, men da må myndighetene vise grunneierne en grunnleggende respekt for at det som skal vernes er en viktig del av deres næringsgrunnlag. Her har vi mye å lære av Sverige som gjennom en god dialog med grunneierne om hvordan vernet skal gjennomføres har kommet mye lengre enn Norge. Den frivillige svenske løsningen har heller ikke skapt den uenigheten og mistenksomheten som vi opplever i Norge.

– Har du et konkret forslag til hva en ny regjering bør satse på og som kan hjelpe oss til å nå klimamålet?

– Hvis Ap, Sp og SV danner regjering neste høst, vil jeg anbefale dem å satse tungt på jernbane. Her har vi også mye å lære av Sverige, som bygger jernbane først, før motorvei. Dette har gjort at flere veiprosjekter har blitt skrinlagt, fordi folk har valgt å bruke toget i stedet for privatbilen. Her har SV og Sp en oppgave. De bør få Ap til å prioritere jernbane, i stedet for dagens politikk der Ap sier ja takk begge deler. Med en tung satsing på jernbane i de delene av landet der biltrafikken er tettest vil vi få kuttet i utslippene fra privatbiler betydelig. Dette vil være en god investering for vårt miljø.

---
DEL

Legg igjen et svar