Klima- og sikkerhetspolitikk, hånd i hånd

Militær forskning i USA sier klimaendringer utgjør en risiko for landets sikkerhet.

– En både urovekkende og god nyhet.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Sikkerhetspolitikk. Noen amerikanske politikere begynner for alvor å se på klimaendringer som en sikkerhetspolitisk trussel. I så fall vil det kunne påvirke både USAs utenriks- og innenrikspolitiske agenda. Det kan være en utvikling det er verdt å ønske velkommen.

Rapport. New York Times skrev den 13. mai om en nylig publisert rapport, utført av en ledende statlig finansiert militær forskningsorganisasjon, kalt CNA Analysis and Solutions. Deres enkle konklusjon er at de akselererende klimaendringene utgjør en alvorlig risiko for USAs sikkerhet, og at dette fungerer som en katalysator for global politisk konflikt.

Det er mulig at vi skal være glade for det. Ikke over faktumet at klimaendringer fører til problemer for mange, men heller det forhold at en slik rapport snakker et språk som eliter i USA forstår. USA er involvert i de fleste «hot-spots» internasjonalt. Når rapporten derfor sier at en klimautløst tørke i Midtøsten eller i Afrika fører til konflikter over mat og vann, lytter Washington. De har investert milliarder i regimer i hele området. Nye eskalerende regionale og etniske spenninger som ender i voldelige sammenstøt, er ikke alltid i deres interesse.

Nye flyktningestrømmer. Halvparten av Norges befolkning emigrerte til USA mellom 1825 – 1925. USA var og forblir verdens flyktningehavn nr. 1. Nå skriver den omtalte rapporten i klartekst at stigende havnivå setter folk og matforsyning i sårbare kystområder som det østlige India, Bangladesh og Mekong-deltaet i Vietnam i fare og vil føre til en ny bølge av flyktninger.
I tillegg sier rapporten at en økning i katastrofale værhendelser rundt om i verden vil skape mer etterspørsel etter amerikanske soldater. Det vil koste. Rapportens forfattere konkluderer med at langsom, men jevn utvidelse av Sahara, for eksempel i Mali. Avlinger strupes og bønder sulter. Det kan ha vært en medvirkende årsak til jihadistopprøret i dette afrikanske landet i 2012. Siden da har Al Qaida fra Maghrib-regionen tatt kontroll over det nordlige Mali og er fortsatt i konflikt med den maliske regjeringen.
Samtidig kan flom og ekstremvær hjemme i USA skade marine havner og militære baser. Det vil også koste. Marinens kystinstallasjoner er dyre saker. Norfolk i Virginia er en by som er sårbar for et stigende havnivå. Dette er også hjem til verdens største marinebase, samt et atomubåt verft – som alle er utsatt for skader ved stigende havnivå, i følge New York Times artikkelen.

Ny politikk. Den amerikanske utenriksministeren John Kerry har allerede signalisert at rapportens funn vil påvirke amerikansk utenrikspolitikk. Det er ventet at Kerry vil gi en større tale i løpet av sommeren, med hovedvekt på sammenhengen mellom klimaendringer og nasjonal sikkerhet. Dette skal brukes for å bygge politisk støtte for president Obamas klimaendringsagenda. Det inkluderer en ny forskrift for å kutte forurensning fra kullfyrte kraftverk. Kanskje USA kan spille en større pådriverrolle frem mot klimamøtet i Paris 2015?
Pentagon publiserte selv i mars i år sin såkalte Quadrennial Defense Review, ansett nærmest som offisiell militær doktrine. Her trakk også de en direkte kobling mellom effektene av global oppvarming – som stigende havnivå og ekstremvær mønstre – og terrorisme.
I følge Pentagon vil dette være det de kaller en trussel- multiplikator, som forverrer stressfaktorer som fattigdom, miljøødeleggelser, politisk ustabilitet og sosiale spenninger. Dette igjen fører til mulig terrorvirksomhet og andre former for vold.

Fossillobbyen vs. militæret. Problemet er bare at i mellomtiden investeres det ufortrødent videre i fossile energibærere, som vil være med oss frem til etter 2050. Ikke minst i USA står fossillobbyen sterkt, og de finansierer en lang rekke institutter og privatpersoner, i håp om å spre tvil om klimapanelets konklusjoner. Det er derfor det kan være gode nyheter at det amerikanske militære establishment kommer på banen.

Norsk variant. I mellomtiden fortsetter også vi her i Norge å oppføre oss som om den fossile alderen fortsatt skal gi oss alt vi trenger. Statoils styre nekter å trekke selskapet ut av tjæresand i Canada. De ser det også som strategisk viktig å investere oppunder iskanten i arktiske strøk, noe som igjen vil føre til mer nedsmelting av isen der oppe, inkludert på Grønland. Da vil havveien åpne seg, også for militære konvoier. Men det blir ikke mer sikkerhet av den grunn, hverken for mennesker, isbjørn eller natur.

Det er kanskje for enkelt å si at klima- og sikkerhetspolitikk er to like sider av samme sak. Men det er verdt å følge med på den amerikanske debatten. Kanskje også det norske forsvaret skulle lage en lignende klimarapport, fra et norsk sikkerhetsperspektiv. Jeg er sikker på at det ville være et leseverdig stykke arbeid, som kan gi oss alle noe å tenke over. Kanskje da ville både regjering og Storting, og vi, ta tak i utfordringen på en mer kraftfull måte?

Dette er et bidrag til «Idealisten»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 06.06.2014.
I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde.
De som deltar: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Transparency International Norge, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser, NOAH- for dyrs rettigheter, press- redd barna ungdom og WWF.

---
DEL