Klasseløse skoler

Med årets skolestart møter norske elever en hverdag fremmed for de fleste som har gått i norsk skole opp gjennom historien. Det mest merkbare grepet som gjøres er at skolene blir «klasseløse». I stedet for skoleklasser av en gitt, fast størrelse med en fast klasseforstander, skal elevene nå arbeide i grupper av varierende størrelse. Elevene […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Med årets skolestart møter norske elever en hverdag fremmed for de fleste som har gått i norsk skole opp gjennom historien. Det mest merkbare grepet som gjøres er at skolene blir «klasseløse». I stedet for skoleklasser av en gitt, fast størrelse med en fast klasseforstander, skal elevene nå arbeide i grupper av varierende størrelse. Elevene får ikke lenger en klasseforstander, men en kontaktlærer, og noe av hensikten med reformen er å lettere kunne gi tilpasset opplæring.

Mange frykter at omleggingen først og fremst er et grep for å dytte flere elever inn i samme rom, og dermed spare penger for kommunene. Med den økonomiske situasjonen mange kommuner befinner seg i, har vi stor forståelse for denne frykten. Vi er imidlertid overbevist om at norsk skole trenger omfattende reformer – og at dette er en av dem. Vi er like overbevist om at norsk skole trenger ressurser, langt større ressurser enn i dag.

Blant kritikerne er det enkelte som harselerer med den nye modellen, og sammenlikner en skole der elevene arbeider i varierende grupper, under tilsyn av ulike lærere, med arbeidslivsorganisering i det moderne, private næringsliv – underforstått at med dette tar kapitalismen det endelige steget inn i norsk skole. Det er en beskrivelse som er alt for enkel, og dessuten ikke riktig. Vi tror heller ikke at en nyorganisering av skolehverdagen vil bidra til at de dyktigste elevene klarer seg enda bedre, mens de svakeste blir hengende enda mer etter.

Tvert imot mener vi at den tradisjonelle klasseroms- og kateterundervisningen har vært et system som har vært uegnet til å se hver enkelt elev og dennes behov i skolen. Det rammer ikke minst svake elever, som hvis de gir lyd fra seg stemples som urokråker – eller som kan gå gjennom skolen uten tilstrekkelig hjelp dersom de holder kjeft.

Slik vi ser det, må «den klasseløse skolen» bare være ett av mange tiltak som løser opp strukturene i norsk skole, som gjør at lærere, skoleledere og kommunene får en større rett og plikt til å ta utgangspunkt i hvilke behov, utfordringer og muligheter som finnes for den enkelte elev og det enkelte kull.

Vi tror ikke denne revolusjonen er gjennomført med de endringene som nå skjer i norsk skole. Men vi håper at skolepolitikerne er villige til å ta mange, store steg videre i tiden framover.

Skal en slik omlegging lykkes, er det imidlertid avgjørende at reformene gir økt kvalitet – ikke innsparing. Først og fremst fordi norske skoleelever fortjener og trenger en skole som forbereder dem på framtida. Men også fordi både ansatte, elever og foreldre må føle trygghet for at reformene er til deres beste. Da nytter det ikke å se på skolene og kommuneøkonomien som salderingspost når skattelettelser skal gjennomføres – slik dagens regjering gjør.

---
DEL

Legg igjen et svar