Klassekamp om arbeidsinnvandring

NHO vil bruke EØS-utvidelsen til å presse lønningene nedover både i verkstedsindustrien og i byggebransjen. Det kom klart fram på en høring i Stortinget i forrige uke.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

På en åpen høring for Stortingets kommunalkomité om hvordan «et velfungerende arbeidsmarked» bør være (St. meld. Nr. 19(2003-2004), var signalene svært så likelydende fra LO, Fellesforbundet og Nei til EUs faglige utvalg: Det er en skremmende økning av lønnsdumping og svart arbeid i deler av norsk næringsliv.

Derfor trengs det mer kontroll og mer treffsikre sanksjoner mot de arbeidsgiverne som driver fram denne utviklingen. Det er blitt ekstra viktig fordi behovet for kontroll og sanksjoner øker når EØS-området utvides med ti nye EU-land fra 1. mai 2004.

Klassekamp i høringslokalet

Eldar Myhre, konserntillitsvalgt i Kværner, og Steinar Krogstad fra Veidekke slo i bordet med konkrete eksempler som burde kunne vekke den sosial forbitrelsen ikke bare i stortingskomiteen, men også på arbeidsgiverhold.

Men i det øyeblikk NHO fikk ordet, slo den kyniske klassekampen inn i høringslokalet: For det første er ikke sosial dumping og svart arbeid noe alvorlig problem i norsk arbeidsliv. For det andre er det bare sunt for norsk næringsliv om tariffbestemte lønninger kan presses nedover.

Tiltak mot sosial dumping må derfor ikke utformes slik at de blir et vern for dagens tarifflønn.

Politidirektøren er uenig

Så enkelt ser det ut for NHO: «Enhver arbeidstaker i en bedrift i Norge, norsk eller utenlandsk, vil lønnes etter bedriftens til enhver tid gjeldende lønnssystem. Dette innebærer at det i praksis ikke vil forekomme sosial dumping på arbeidsmarkedet innenfor EØS-området.» (Sitert fra NHOs høringsdokument.)

NHO må fullstendig ha oversett strømmen av meldinger om svart arbeid og andre ulovligheter f.eks. innen serverings- og renholdsbransjen i Oslo-området.

Det var denne utviklingen politidirektør Ingelin Killengren advarte mot på landsmøtet til Fellesforbundet i oktober 2003 der hun fastslo at «terskelen for å betale svart arbeid blir stadig lavere» – med serveringsbransjen som ett av eksemplene.

80 kroner er greitt nok

Riktignok erkjenner NHO at det fins en viss fare for sosial dumping når utenlandske selskap tar med seg egne ansatte for å utføre oppdrag i Norge. Men da mener NHO at en må ta hensyn til at østeuropeiske arbeidstakere på kortvarige oppdrag i Norge betaler skatt hjemme og har de fleste utgifter hjemme.

Ei lønn i norske kroner gir dem en kjøpekraft som er 2,5 ganger større enn hvis pengene skulle brukes i Norge. Ei timelønn på 80-90 kroner kan derfor ikke kalles sosial dumping.

«Det er ikke sosial dumping å betale lønn under tariff», sa NHO-direktør Sigrun Vågeng under høringen. Det kan heller ikke kalles «utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft» (Stavanger Aftenblad, 13.2.04).

Romslig syn på dumping

Men så har da også NHO et romsligere syn enn faglige tillitsvalgte på hva sosial dumping er: «Bedrifter uten avtale driver like seriøst og skikkelig som dem med tariffavtale, dels på et noe lavere lønnsnivå, dels på et noe høyere. Å gjøre diskusjonen om sosial dumping til et spørsmål om tariffavtale, er derfor irrelevant.» (Sitert fra høringsdokumentet til NHO)

Nå er det få i fagbevegelsen som har gjort sosial dumping til et spørsmål om tariffavtale. Og det fins opplagt en god del bedrifter som tilbyr de ansatte gode lønns- og arbeidsvilkår uten å være bundet av noen tariffavtale. Men når det lenge var så få eksempler på grov sosial dumping i Norge, skyldes det to forhold:

  • at så store deler av arbeidslivet har vært dekket av tariffavtaler
  • og at arbeidsløsheten i flere tiår har vært relativt lav.

Garantiene som svekkes

Den viktigste garantien for at arbeidsgivere betaler skikkelig lønn, er at det fins nok av alternative arbeidsplasser «rett over gata». Siden arbeidsmarkedet ikke har vært like stramt for alle kategorier arbeidstakere, har tariffavtaler vært en viktig tilleggsgaranti for anstendige lønns- og arbeidsvilkår.

Begge disse garantiene er svakere enn før. Tariffavtaler dekker ikke like stor del av arbeidstakerne, og arbeidsløsheten øker faretruende, særlig blant innvandrerungdom.

Når vi fra 1. mai skal dele arbeidsmarked med land der arbeidsløsheten er langt større enn i Norge, kan sosial dumping bli en langt mer påtrengende realitet enn til nå i deler av det norske arbeidslivet.

Interessant for hvem?

Dette varslet om krass klassekamp omkring EØS-utvidelsen kom ikke som lyn fra klar himmel. Sigrun Vågeng, NHO-direktør for arbeidslivspolitikk, gikk i oktober ut med noe som den gang kunne oppfattes som prøveballonger.

Med henvisning til at lønnskostnadene er sju ganger høyere i Norge enn i de nye EU-statene, vågde hun påstanden: «Økt bruk av østeuropeiske underentrepriser vil derfor være interessant i deler av næringslivet – og for skattebetalerne.»

Hun unnlot å si noe om de delene av næringslivet som blir utkonkurrert gjennom en slik lønnsdumping, men prøveballongene er åpenbart ikke skutt ned fra noe hold innad i NHO.

Ille nok på forhånd

At østeuropeiske entrepriser er «interessant», kom klart fram i en FAFO-undersøkelse lagt fram høsten 2003. Der svarer tre av fire bedriftsledere innen verkstedindustrien og byggebransjen at de etter 1. mai 2004 «vil vurdere å rekruttere arbeidskraft fra Øst-Europa».

Da er det lite oppmuntrende at situasjonen er ille nok på forhånd. 42 prosent av bedriftslederne i de samme to bransjene mente at de hadde konkurrenter som spekulerer i å omgå lov og avtaleverk, som ikke gir ansatte ordnede lønns- og arbeidsvilkår, som er gjengangere ved konkurser og som bryter det som regnes som «god forretningsskikk». Over halvparten av bedriftene hadde fått tilbud om «særdeles billig arbeidskraft» fra utleiebyråer.

Trussel

Denne utviklingen truer ikke bare situasjonen for arbeidstakere. Den truer også de arbeidsgiverne som vil ha anstendige forhold i arbeidslivet.

Et eksempel på denne uroen er prosjektet «Seriøsitet i byggenæringen» som Byggenæringens Landsforening tok initiativet til våren 2002.

En av konklusjonene var: «De kontroller som er gjennomført, viser at den organiserte handelen med svart arbeidskraft er meget omfattende, og at utviklingen går mot grovere økonomisk kriminalitet.»

Entreprenørselskapet Skanska AS, det nest største i landet, meldte at det hadde «oppdaget et miljø og en forretningsmoral de med all sin erfaring ikke hadde vært forberedt på.. Kartleggingen slår fast at man har å gjøre med en del utspekulerte kriminelle med avanserte metoder for å unndra skatter, avgifter og arbeidsgiveransvar. De useriøse selskapene holdes ofte i live bare et par tre år. Før myndighetene rekker å kontrollere dem, slås de konkurs, og ofte dukker de samme aktørene raskt opp igjen med et nytt selskap».

Når kommer opprøret i NHO?

Slik NHO-ledelsen framstår i debatten om arbeidsinnvandring og sosial dumping, slår den handa av de arbeidsgiverne som vil ha ordnede forhold i arbeidslivet. Det er foreløpig få tegn til at det skaper opprør internt i NHO.

Men på høringen i Stortinget var det lysår i forståelse mellom NHOs arbeidslivsdirektør Sigrun Vågeng og deltakerne fra Byggenæringens Landsforening.

Sigrun Vågeng avviser på den ene sida at det foregår lyssky virksomhet i stor skala: «Urimelig utnyttelse av ansatte eller bruk av svart arbeidskraft representerer unntaket, ikke regelen i det seriøse norske arbeidsmarkedet.»

På den andre sida vil hun gjerne ta i mot billig arbeidskraft østfra fordi det «skjerper norske bedrifters konkurranseevne». (Dagens Næringsliv 10.10.03)

Konkurranseevnen til hvilke bedrifter? Ja, det kan ikke være andre enn de som kaster seg ut på – eller tvinges ut på – det skråplanet som fører mot lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår.

(dag seierstad) F:Dag SNy TidNy Tid 2004Ny Tid 7-04-sosial dumping.doc

---
DEL

Legg igjen et svar