Klar for Iran-boikott

Norge vil følge EU og innføre sanksjoner mot Iran, uttaler statssekretær Espen Barth Eide til Ny Tid. Det kan føre til milliardtap for Statoil.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Sanksjoner. 26. juli møtes EUs utenriksministre for å avgjøre hvilke sanksjoner som unionen skal innføre mot regimet i Iran.

Et vedtak fra Rådet for Den europeiske union 17. juni gjør det nemlig klart at EUs 27 medlemsland skal innføre strenge økonomiske sanksjoner mot regimet. Årsaken er konflikten rundt landets mulige atomvåpenprogram.

Når Ny Tid konfronterer det norske Utenriksdepartementet med hva «utenforlandet» Norge da vil gjøre, er statssekretær Espen Barth Eide (Ap) tydelig på at Norge vil følge EU. Dermed kan statseide Statoil, som har investert for milliarder av kroner i Irans olje- og gassfelter de senere år, stå overfor en rekke nye utfordringer.

– Vil Norge støtte EUs sanksjoner, Espen Barth Eide?

– Etter alt å dømme så kommer vi til å gjøre det. Men EU må jo først fatte et vedtak. Vi kan ikke slutte oss til et vedtak som ikke er fattet. Første skritt er jo at EU blir enig om en sanksjonspakke. Vi må finne ut hva EUs vedtak går ut på, og så tar vi en rask beslutning rett etter det, svarer Eide.

Og statssekretæren tilføyer så:

– Jeg holder det som høyst sannsynlig at vi vil slutte oss til den, og det vil vi gjøre i tråd med Tiltaksloven fra 2001, som åpner opp for den muligheten. Sanksjoner vedtatt i FNs sikkerhetsråd følger vi jo automatisk, men vi må også aktivt tilslutte oss et EU-vedtak. Det er ikke særlig forskjell mellom oss og EU når det gjelder synet på hva som skjer i Iran, sier Eide.

Støtte fra Høyre

Ganske nøyaktig ett år etter at iranske opposisjonelle og «den grønne bevegelsen» i juni i fjor gikk ut i gatne i protest mot valgfusk, erklærte Rådet for Den europeiske unionen en ny sanksjonspakke mot det iranske regimet. Det er EU-Rådet (tidligere kjent som Ministerrådet) som sammen med Europaparlamentet utgjør unionens lovgivende myndighet.

I en pressemelding 17. juni, etter møtet i Brüssel, uttrykte Rådet «dyp bekymring over Irans atomprogram». De presiserte at De presiserte at Irans lite samarbeidsvillighet rundt atomprogrammet har «umuliggjort» ikke å vedta nye restriktive tiltak. Samtidig som Rådet understreket at EU vil søke en diplomatisk løsning på Irans atomprogram, erklærte de 27 EUlandene å føre nye sanksjoner mot Iran.

Selv om detaljene rundt de konkrete tiltakene ikke vil være spikret før slutten av juli, er det allerede klart at handel, finans, transport, visumforbud og kapitalforvaltning er blant de sektorene som vil bli omfattet av de nye tiltakene. I tillegg varslet EU sanksjoner rettet mot den iranske gass- og oljeindustrien. Dette gjelder da et forbud mot nye investeringer, mot teknisk bistand og mot teknologioverføring. I tillegg kommer sanksjoner mot utstyr og tjenester knyttet til disse områdene – særlig da teknologi for oljeraffinering.

Eide i UD får støtte fra Høyres Ine Marie Eriksen Søreide, leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité, i at Norge vil følge EUs sanksjonspolitikk.

– I utgangspunktet mener jeg at Norge bør følge EU her. Det har vi tradisjon for å gjøre, og det har liten hensikt for Norge unilateralt å velge en annen vei, sier Søreide til Ny Tid.

Følger strømmen

Dagen før toppmøtet i Brüssel hadde også USA kunngjort egne sanksjoner mot Iran. EUs nye strategi kom også i kjølvannet FNs Sikkerhetsråds resolusjon fra 9. juni. Jan Erik Grindheim, førsteamanuensis i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, bekrefter at alt ligger til rette for at Norge her kommer til å følge EU politisk, selv om man ikke må det av juridiske årsaker.

– Selv om Norge ikke blir direkte berørt av EØS-reglementet som knytter Norge til det indre markedet, vil den norske deltakelsen i EUs globale innsatsstyrker, og samarbeid på politi- og justisområdet, kunne komme til å legge press på Norge for å delta i forskjellige former for aksjoner i internasjonal politikk, sier Grindheim.

– Finnes det noen eksempler på hvor Norge har fulgt EU i slike saker?

– Det er få eller ingen saker hvor Norge har fulgt EU spesielt i forhold til boikott eller andre aksjoner mot diktaturstater, men Norge har fulgt den demokratiske verdens måte å handle på. Et ekstremt tilfelle vil kanskje enkelte hevde er krigen i Afghanistan, hvor Norge gjennom NATO har støttet en aksjon av frykt for å havne utenfor det gode selskap, like mye som at det er i norske interesser å ha soldater der. Et annet eksempel er at Norge har stilt 150 soldater til disposisjon for EUs globale innsatsstyrker, selv om vi ikke er medlem av Unionen, svarer Grindheim.

Investert 4 mrd

EUs sanksjoner mot den iranske gass- og oljeindustrien vil kunne ramme Statoils virksomhet i Iran. Selskapet har investert anslagsvis fire milliarder kroner på iransk sokkel. Statoil inngikk i 2002 en kontrakt om å være operatør for utbyggingen av gassfeltet «South Pars» 6, 7 og 8 i Persiabukta. Den siste plattformen kom i produksjon i 2009, og Statoil bistår fortsatt det iranske oljeselskapet NIOC som har overtatt som operatør. Statoil har også deltatt i lete- og boreaktiviteter på Anaran-feltet i Zagros-fjellene, og det statseide selskapet har en uutnyttet letelisens på Khorram Abad-feltet.

Ved å eie 67 prosent av Statoil, er den norske stat selskapets største eier, og dermed også direkte involvert i Irans olje- og gassindustri.

Statoil forvaltes av Olje- og energidepartementet. Men i dette departementet er man langt mindre tydelig enn i UD: «Statoil må selv svare hvorvidt de kommer til å fortsette med sin virksomhet i Iran dersom sanksjonene iverksettes,» skriver Oljedepartementet til Ny Tid i en epost.

Statoil selv tror ikke at de varslede straffetiltakene mot den iranske gass- og oljeindustrien vil få noe umiddelbar konsekvens for selskapet.

– I tråd med det vi har kommunisert tidligere, vil Statoil i dagens situasjon ikke gjøre ytterligere investeringer i landet. Vi ser ingen umiddelbar eller direkte konsekvens for Statoil i forhold til det som nå diskuteres. Statoil har et åpent forhold til, og jevnlig kontakt med, både europeiske og amerikanske myndigheter om vår virksomhet, også våre aktiviteter i Iran, skriver, informasjonssjef i Statoil, Kjersti T. Morstøl, i en e-post til Ny Tid.

Ny Tid har til denne utgaven ikke fått avklart hvilke ytterligere konsekvenser Iran-sanksjonene vil få for Statoil framover.

Dømt for korrupsjon

Men Statoil har lenge vært i iranske kontroverser, etter avsløringene i 2003 om hvordan selskapet hadde sikret seg kontrakt i Iran ved å gi bestikkelser til sønnen til ayatolla Akbar Hashemi Rafsanjani. Den gangen innledet det amerikanske kredittilsynet og justisdepartementet en gransking. Et folik i 2006 innebar at Statoil godtok en bot på drøyt 60 millioner kroner for brudd på amerikansk korrupsjonslovgivning. I 2004 fikk Statoil i samme saken en bot på 20 millioner kroner fra Økokrim i Norge.

Den iransk-norske menneskerettighetsforkjemperen Mahmood Amiry-Moghaddam, håper sanksjonene vil et klart signal til det iranske regimet:

– Store deler av den iranske olje- og gassindustrien er underlagt Revolusjonsgarden. Revolusjonsgarden kontrollerer også andre store næringssektorer i Iran, som tele- og kommunikasjon. Internasjonale sanksjoner bør først og fremst ramme Revolusjonsgarden som undertrykker folket. Målet med slike straffetiltak er ikke kun den økonomiske siden, men også det politiske budskapet som det fører med seg, sier menneskerettighetsforkjemperen.

Høsten vil vise hva slags konsekvenser EU-sanksjonene vil få for Statoil og det iranske regimet.

---
DEL