Klar for å gå av

Torsdag fyller Nobelkomiteens sekretær 68 år. Geir Lundestad forteller at årets nobelpris kan bli hans siste: Han vurderer gå av ett år før tiden. Den innflytelsesrike professoren avslører at hans Stockholm-reise skapte den verdensberømte fredspriskonserten.

Torbjørn Tumyr Nilsen
Tumyr Nilsen skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.

Nobelsekretæren. – Jeg tar dette år for år. Jeg har lovet komiteen å sitte ut 2013. Det siste året er jeg fremdeles litt usikker på.

Det sier direktøren ved Nobelinstituttet og sekretæren i Stortingets Nobelkomité, Geir Lundestad, i et intervju med Ny Tid. Han har vært sekretær for fredspriskomiteen siden 1990, og i slutten av januar går nomineringsfristen ut for Fredsprisen 2013, som kan bli hans siste tildeling. Torsdag 17. januar fyller Lundestad 68 år. Pensjonsalderen i nobelsystemet er formelt 70 år og formelt kan han da sitte til 17. januar 2015. Men nobelsekretæren – født i Sulitjelma, Nordland, under krigen i fredsåret 1945 – vurderer å gi seg allerede etter årets prisutdeling i desember.

Da Ny Tid før årsskiftet spurte Lundestad om hva han tenker rundt de mange nobeldebattene, og forslagene om å reformere nobelkomiten, skrev han i en epost: «Om dette har jeg mange synspunkter som jeg vil komme tilbake til offentlig etter at jeg har gått av.»

Utenlandsk hjelp

Januar er måneden hvor Lundestad har avsatt tid til skriving og lesing, han vil derfor i utgangspunktet ikke forstyrres av media, men Ny Tid får likevel innvilget noen spørsmål på telefon:

– Du skriver at du har mange synspunkter om reform av Nobelkomiteens arbeid, men at du vil vente til etter du har gått av med å avsløre dette. Hvorfor vente?

– Jeg har naturligvis mange synspunkter om dette, men det er ikke naturlig for meg å uttale meg om dette så lenge jeg sitter i denne jobben.

– Men etter du går av?

– Ja, jeg har som mitt pensjonistprosjekt å skrive et par bøker om Nobels Fredspris og mine egne opplevelser som komitesekretær.

– Likevel: Hva bør være viktig i en reformprosess framover?

– Jeg har generelt ikke tro på de store reformer. Mange har jo snakket varmt om behovet for en utenlandsk komité. Det er ikke vanskelig å være for et slikt argumentet, men erfaringer fra andre fredspriser viser at en slik komité vil slite med å fungere.

– Hvorfor?

– For det første viser erfaringer at folk ikke møter opp til alle møtene som kreves. Og det store problemet blir jo å plukke ut hvem som skal sitte i en slik komité. Hvem skal de representere? Og hvem skal de velge som prisvinnere? En internasjonal komité vil lett bli dominert av en FN-ideologi, hvor en velger prisvinnere ut fra et «minste felles multiplum»-prinsipp. En slik komité vil ha store problemer med å tildele en kontroversiell pris, som til EU eller Ossietzky.

– Men internasjonal representasjon i komiteen vil vel også forsikre oss om at komiteen tenker utenfor «den norske boksen»?

– Jo, det er klart, men ved å løse den utfordringen, hadde man med en gang fått nye utfordringer. Vi henter nå hvert eneste år inn utenlandske eksperter til å komme med innspill. Dette har vært svært nødvendig, siden komiteen uten unntak består av norske medlemmer, sier Lundestad.

Gandhi-synden

Lundestad er nå spesielt fornøyd med Fredsprisen 2013:

– Prisen gis til EU som fredsbyggende prosjekt gjennom over seks tiår. Det er selvsagt en omstridt pris, og jeg forstår de som setter spørsmålstegn ved tidspunktet, men det har alt for lenge vært en unnlatelsessynd at ikke EU har fått prisen. Det har vi nå gjort noe med.

– Mener du det er flere unnlatelsessynder?

– Ja, det er det. Og den aller største etter min mening er at Mahatma Gandhi aldri fikk prisen. Men det kan vi ikke gjøre noe med, svarer Lundestad. Han åpner dermed ikke for å tildele Gandhi prisen posthumt, slik som med Dag Hammaskjöld, som foreslått på lederplass i Ny Tid i desember.

Det har kun vært seks sekretærer for Nobels Fredspris siden oppstarten i 1901, for 112 år siden. Lundestad forteller ivrig om endringene han har fått til i sitt virke som nobelsekretær. Det første han gjorde som nyansatt, var i 1990 å reise til nobelstiftelsen i Stockholm.

– Jeg måtte undersøke hvor mye penger som fantes i Nobelsystemet. Det stod mye bedre til økonomisk enn jeg hadde trodd.
Nobelkonsertens far

Lundestad vendte tilbake til Oslo og lagde et notat «for framtiden», som han la fram for formann i Nobelkomiteen, Egil Aarvik, i februar 1990.

– Aarvik svarte meg med en gang at «dette går vi inn for». Jeg spurte noe forundret om han mente «alt». Han svarte bekreftende «ja». Det var hele diskusjonen, sier Lundestad.

Endringene Lundestad foreslo i sitt notat har alle blitt gjennomført: Nobels fredspriskonsert (fra 1994), Nobels Fredssenter (fra 2005) og egne midler for nobelforskning. Det har også blitt skrevet en rekke bøker om Nobelprisen som følge av Lundestads ideer.

– For meg som kom fra universitetsverdenen, hvor det tok evigheter før noe ble gjennomført, føltes det som jeg hadde kommet til en veldig hyggelig verden. Det har derfor vært et fantastisk sted for meg å jobbe.

– Hvor viktig er sekretærjobben i Nobelkomiteen?

– Hvis du med det spørsmålet tenker på sekretærens innflytelse, kommer det helt an på hvor mye tillit sekretæren har blant komitemedlemmene. Har han tillit, kan sekretæren ha mye innflytelse, har han ikke tillit, spiller han null rolle.

– Men du har vel stor tillit blant medlemmene?

– Det må nesten komitemedlemmene uttale seg om, men det har vært viktig for meg å hele tiden bygge tillit til komitemedlemmene. Men en slik tillit vil selvfølgelig variere over tid, avslutter Lundestad. ■

– Revolusjonerte nobelstillingen

– Som nobelsekretær får man innflytelse ved å ha størst faglig kompetanse. Det blir vanskelig å finne en erstatter for Lundestad, sier professor.

AV TORBJØRN TUMYR NILSEN torbjorn@nytid.no

Sekretærjobben. Helge Pharo er konsulent ved Nobelinstituttet og professor i internasjonal historie ved Universitetet i Oslo. Han er allerede spent på hvem som blir ny nobelkomitésekretær, etter at Geir Lundestad har hatt jobben i hele perioden etter Den kalde krigens slutt.

– Lundestad har jo revolusjonert jobben og omformet stillingen. Før var sekretæren mye mer tilbaketrukket. Nå trengs det en person som trives i rampelyset, sier Pharo, som mener det kan bli vanskelig å finne en ny Lundestad-type.

– De har antydet at de ønsker seg en person med samme fagbakgrunn som Lundestad og i tillegg har bred internasjonal kompetanse og kontaktnett, og de finnes det jo ikke mange av.

– Så det kan bli vanskelig å finne en erstatter?

– Ja, spesielt med tanke på hvordan Lundestad har endret stillingen i sine 23 år som sekretær. Oppgavene han forvalter krever en helt annen person enn det som var tilfelle da Lundestad overtok i 1990. Da var det mer snakk om en fagperson med administrativt ansvar og ikke nødvendigvis professorkompetanse. Det er det ikke lenger, sier Pharo.

Drømmejobben

Geir Lundestad fyller 68 år den 17. januar.

– Sekretæren sitter lenge fordi det er en kjempespennende jobb. Spesielt etter at Lundestad har revolusjonert den. De får gjøre akkurat nesten det de vil. Man kan drive viktig politisk virksomhet og benytte seg aktivt av den fagbakgrunnen man har. I tillegg får man møte en rekke interessante personer fra hele verden. Lundestad har utnyttet alle disse dimensjonene av jobben.

– Hvor mye makt og innflytelse har nobelsekretæren?

– Det kommer nok an på sekretærens habitus og styrke, og selvfølgelig på komitélederen. Har vi en sterk og politisk erfaren komitéleder, som i Thorbjørn Jaglands tilfelle, er det rimelig å tenke seg at han ikke direkte lar seg styre. Men det er selvfølgelig mulig å utøve indirekte innflytelse overfor så vel lederen som de andre komitémedlemmene.

– Det kan også skje i dagens situasjon?

– Ja, det kan absolutt tenkes at skjer i dag. Som nobelsekretær får man jo automatisk innflytelse ved at man sitter på den største faglige kompetansen.

– Fredsbevegelsen har forslått at en så viktig stilling bør være på åremål?

– Jo, konsulentene sitter jo på åremål og blir alltid gjenoppnevnt. Åremål kan være en grei løsning om oppdragsgiver ikke er fornøyd med sekretæren. Men det er vanskelig å tenke seg at det normalt vil innebære noen endring fra dagens situasjon, sier Pharo. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 11.01.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL