Klar digitale 

Byung Chul-Han: In the Swarm MIT Press. USA

Chul-Hans hat til den digitale tidsalder er bombastisk og bare tidvis interessant. Likevel er han lett å like.

Kjetil Røed

In the Swarm

Byung Chul-Han

MIT Press

USA

Noen ganger leser jeg bøker som får meg til å møte meg selv i døra. Eller, sagt litt annerledes, fungerer som et trollspeil for hva jeg selv tenker. Enten fordi de tar et par byks lenger i et resonnement jeg har ført eller fordi de begår de samme urimelig hoppene jeg har en tendens til å ta selv. Begge deler er tilfellet med Byung Chul-Hans In the Swarm.

Teknologiskepsisen er til å ta og føle på hos denne sørkoreanske (men Berlin-bosatte) filosofen. Han hater det digitale mer enn meg, og er så skråsikker at det stadig vekk er irriterende.

Tapte fellesskap. Når han skriver om forskjellen på kollektive bevegelser i den analoge virkeligheten, er han romantisk anlagt i troen på at politiske ideologiers evne til å danne et «vi» kunne skape forandring (jeg sier kunne, for det virker som om han mener den tiden er forbi). Men når han skal diskutere kollektive bevegelser i den digitale verden, synes all nyanserikdom å ha forsvunnet. Digitale allianser er «svermer», hevder han, uten noe indre liv og refleksjonsevne.

«Den digitale svermen mangler massenes ånd eller sjel. Individer som kommer sammen som en sverm, utvikler ikke et vi,» bedyrer Chul-Han. Dette gjelder altså for alle, Byung Chul-Han? Dét har jeg vanskelig for å tro.

Digitale allianser er «svermer», uten noe indre liv og refleksjonsevne.

Den nostalgiske impulsen som peker i retning av en svunnen gullalder kommer til uttrykk flere steder, deriblant i hans favorisering av å skrive for hånd, eller til nød med skrivemaskin, foruten de analoge møters kognitive og sosiale gleder (som ikke finnes i det digitale, ifølge Chul-Han – selvsagt ikke).

Nå skal det sies at livet foran skjermen fører til mer isolasjon enn livet på torget eller kafeen gjør, men at dette nødvendigvis skulle avskjære oss fra å knytte oss til andre, er mildt sagt en forenkling. Individualiseringen og atomiseringen av det politiske rommet er påpekt av mange andre, deriblant Ulrich Beck og Jonathan Crary, men sjelden med så sterk overbevisning og med så få nyanser som her.

Mangler subjektet. Problemet er generaliseringen. Chul-Han levner lite plass for subjektet i sine betraktninger, selv om det jo i en sivilisasjonsdiagnose som hans nettopp er hos de spredte individer med andre oppfatninger spiren til forandring ligger. Foruten det manglende rommet for subjektet og de forandringene som den enkelte kan avstedkomme, er det også forunderlig lite nyanser når det gjelder bruken av det digitale. Den er, jevnt over, kun destruktiv for både tenkning og sosiale fellesskap, og gjør oss følelsesmessig utarmede, ifølge forfatteren.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL
Kjetil Røed

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.