Klappjakt på besteårsregelen!

Det kan sies mye om mål og mening med pensjonsreformen som politisk prosjekt på en global nyliberalistisk agenda. I norsk sammenheng driver regjeringa i øyeblikket klappjakt på besteårsregelen. De får god hjelp. Besteårsregelen settes konsekvent opp mot andre mer eller mindre gode reformforslag. I forbindelse med sitt landsmøte presenterte Ap-ledelsen et kompromissforslag som ble omtalt […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det kan sies mye om mål og mening med pensjonsreformen som politisk prosjekt på en global nyliberalistisk agenda. I norsk sammenheng driver regjeringa i øyeblikket klappjakt på besteårsregelen. De får god hjelp. Besteårsregelen settes konsekvent opp mot andre mer eller mindre gode reformforslag.

I forbindelse med sitt landsmøte presenterte Ap-ledelsen et kompromissforslag som ble omtalt i Dagbladet 7. april. En bedre sosial profil ble lansert, ved å foreslå høyere pensjonsprosent for lavtlønnsgrupper. Forutsetningen var naturligvis at besteårsregelen fjernes.

Flertallet i LO-sekretariatet landet mandag på et forslag i samsvar med Henriette Westhrins dissens i Pensjonskommisjonens innstilling. Stikkord også her: Bedre sosial profil. Dette skal bane vei for innføring av alleårsregel, som innebærer at alle inntektsår skal danne grunnlag for pensjonsberegningen, og alle år skal telle likt.

Jeg har gjentatte ganger trukket fram at Westhrin gjorde en kjempejobb da hun tok dissens i Pensjonskommisjonen. Nå er vi nødt til å legge det bak oss. I dag framstår Westhrins forslag som et kjærkomment alternativ for pensjonsreformtilhengerne. Det er blitt en brekkstang for innføring av prinsipper vi er grunnleggende uenige i.

I takt med at debatten om besteårsregelen har bølget fram og tilbake, er det pekt på flere grupper som vil tape på å innføre alleårsregel. Like sikkert er det kommet nye forslag om å kompensere tapet og gi pensjonspoeng for dette og hint. LO-sekretariatet utelukker knapt noen: Ufrivillig fravær og ufrivillig deltid, arbeidsledighet, midlertidig uførhet, attføring og utdanning anses som «legitime grunner til varierende inntektsløp» og bør derfor gi pensjonsopptjening. Hvordan det skal skje er uklart, men besteårsregelen synes uansett enklere å administrere.

Forslagene om bedre profil gis et skinn av kvinnesak og økonomisk utjamning mellom kjønnene, i og med at kvinner tjener mindre og flere kvinner enn menn blir minstepensjonister. Et snedig grep som kan appellere til sosialister! Det kan i noen grad kompensere for kvinners lave lønn, men det kompenserer ikke for kvinners spesielle yrkeslivsløp. Og det er slett ingen buffer mot ufrivillig inntektssvikt, som rammer stadig flere.

Hensynet til kvinners spesielle livsløp anses åpenbart ivaretatt av ordningen med omsorgspoeng. Omsorsgpoeng innebærer pensjonsopptjening i forbindelse med omsorg for barn under skolealder, uavhengig av inntekt. Ordningen ble innført i 1992. Pensjonskommisjonen foreslo en liten forbedring, regjeringa plusset på litt til – nok til å høste motbør. I SV ser vi positivt på høyere pensjonsopptjening for omsorgsarbeid. Vi er ikke engstelige for at kvinner vil foretrekke husarbeid av den grunn, noen skarve pensjonspoeng styrer ikke vår atferd i ung alder. Kvinner som jobber hjemme uten lønn fortjener tillegg i pensjonen, men omsorgspoeng kan ikke erstatte besteårsregelen. Det var heller ikke hensikten da ordningen ble innført.

Besteårsregelen setter ikke krav til når omsorgsoppgaver kan proriteres foran yrkesaktivitet uten at det får følger for pensjonen. Omsorgspoeng er for eksempel til liten nytte for foreldre som har behov for å redusere arbeidstida etter at barna har begynt på skolen. For mange er det lettere å være i full jobb mens barna er små og er i daginstitusjon eller hos dagmamma. Det er ganske pussig at fleksibilitet og individuell tilpasning, som fortsatt er et honnørord for mange, ikke trekkes fram som positive egenskaper ved besteårsregelen.

Den konstruerte motsetningen mellom omsorgspoeng og besteårsregel skjuler det faktum at omsorgspoengene for de fleste kvinner gir bedre uttelling sammen medbesteårsregelen. De som tjener godt kan se bort fra omsorgsår med lavere opptjening, slik at disse ikke reduserer alderstrygden. For de som tjener lite kan omsorgsårene være blant de tyve beste, og dermed heve pensjonen mer enn med en alleårsregel. Kombinasjonen av besteårsregel og omsorgspoeng virker derfor fornuftig både i et klasse- og kvinneperspektiv.

Derfor må vi forsvare besteårsregelen og avvise alle forsøk på å sette besteårsregelen opp mot andre reformforslag. Det er ikke rimelig å bruke kvinneargument for å fjerne besteårsregelen, og vi må ikke la oss lure av splitt- og hersk-taktikk. Framfor å drøfte hvem som skal ha rett til hva slags pensjonsopptjening, bør vi stå samlet om besteårsregelen. At besteårsregelen er god kvinnepolitikk, er bare ettargument for å beholde den. La oss ikke glemme beregningene som viser at vi har råd til å videreføre dagens alderstrygd. Stadig nye kompromissforslag burde imidlertid være god nok grunn for å utsette saken til over valget.

Bodil Chr. Erichsen, Oslo SV

---
DEL

Legg igjen et svar