Kjøpte klasebomber fra Israel

Norge kjøpte klasebomber med deler produsert i Israel på slutten av 90-tallet. – Uakseptabelt, mener Norsk Folkehjelp.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

3. desember ble det internasjonale forbudet mot klasevåpen signert i Oslo. I forkant vurderte mange land fordeler og ulempet ved å signere forbudet, og mange rapporter ble skrevet. I en rapport fra det danske utenriks- og forsvarsdepartementet som Ny Tid har gått

gjennom, kommer det fram at både Danmark og Norge på slutten av 90-tallet kjøpte klasevåpen der sprenglegemene, såkalte bomblets, er produsert i Israel.

– Vi i Norsk Folkehjelp trodde Norge ikke handlet våpen med stater som er i krig. Hvis det stemmer at Norge har kjøpt klaseammunisjon som er delprodusert i Israel, finner vi det uakseptabelt, sier Per Nergaard.

Han er leder av mineavdelingen i Norsk Folkehjelp, en av organisasjonene som var mest aktive i arbeidet for å få på plass et internasjonalt forbud mot denne våpentypen.

Willoch kritisk

Klasevåpen består av en beholder og små bomber som kommer ut av beholderen når bombene slippes. Våpnene det her er snakk om, DM 662, er satt sammen i Tyskland, og beholderne er også tyskprodusert. Men selve sprenglegemene, som har navnet DM1385, er israelske, bekrefter Ove Dullum ved Forsvarets forskningsinstitutt overfor Ny Tid.

– Ja, de er produsert i Israel. Hvis du får tak i en av bombletene, kan du se at det står IMI på dem, og det står for Israel Military Industries, sier Dullum.

Tidligere statsminister Kåre Willoch mener Norge ikke bør støtte israelsk våpenindustri.

– Denne konkrete saken var ukjent for meg, så jeg kan ikke kommentere den. Men generelt vil jeg si at innkjøp av våpen alltid vil ha et element av støtte til produsenten, og det er svært beklagelig om Norge bidrar til å støtte Israels våpenindustri. Det er påvist at Israel bryter folkeretten og menneskerettighetene gjennom sin okkupasjon, sier Willoch.

Kjell Magne Bondevik var statsminister fra 1997 til 2000, perioden da importen fant sted. Bondevik er nå på reise, men via hans medarbeidere ved Oslosenteret for fred og menneskerettigheter gir han følgende kommentar.

– Som statsminister var jeg på generelt grunnlag orientert om at Forsvarsdepartementet i enkelte tilfeller importerte materiell fra NATO-allierte, men også i noen tilfeller fra Israel. Jeg kan derimot ikke erindre å ha blitt informert om et innkjøp av den typen det her er referert til.

Kjøpe, ikke selge

I 2004 stemte Stortinget ned et forslag fra SV om at Norge skulle gå inn for en våpenembargo mot Israel. Kun SV stemte for, alle de andre partiene stemte mot.

Nåværende statssekretær i Forsvarsdepartementet Espen Barth Eide bekrefter at Norge har kjøpt klasevåpen der delene er produsert grunnlag orientert om at Forsvarsdepartementet i enkelte tilfeller importerte materiell fra NATO-allierte, men også i noen tilfeller

fra Israel. Jeg kan derimot ikke erindre å ha blitt informert om et innkjøp av den typen det her er referert til.

Kjøpe, ikke selge

I 2004 stemte Stortinget ned et forslag fra SV om at Norge skulle gå inn for en våpenembargo mot Israel. Kun SV stemte for, alle de andre partiene stemte mot.

Nåværende statssekretær i Forsvarsdepartementet Espen Barth Eide bekrefter at Norge har kjøpt klasevåpen der delene er produsert i Israel. Så sent som i september 2006 testet Norge disse våpnene med israelske bomblets på Hjerkinn.

– Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet i dag det å kjøpe våpen fra Israel?

– Det er ikke forbud mot å anskaffe forsvarsmateriell fra Israel. Dagens retningslinjer innebærer at alle potensielle anskaffelser fra israelsk forsvarsindustri skal legges fram for Forsvarsdepartementet for godkjenning, sier Barth Eide.

Militære anskaffelser over 50 millioner kroner kan ikke godkjennes, påpeker han, da alle slike anskaffelser ville være gjenstand for såkalt gjenkjøp, og således ville medført eksport av forsvarsmateriell til Israel, noe UDs retningslinjer for eksport ikke tillater.

Eskil Pedersen er nestleder i AUF, og er rykende uenig med moderpartiet.

– Dette strider mot rettferdighetsfølelsen hos oss i AUF. Vi er positive til tanken om at Norge ikke skal kjøpe våpen fra land i krig, men det vil jo også ramme USA, som Norge nå skal kjøpe jagerfly fra, så dette er et dilemma. Det er flaut for Norge, som er opptatt av menneskerettighetene, å kjøpe våpen fra Israel som bryter menneskerettighetene i stort omgang. Denne saken viser at vi må se på om vi trenger et bedre regelverk mot kjøp av våpen fra land i krig, som Israel, sier Pedersen.

– Selv om det ikke finnes en konkret regel som forbyr et slikt innkjøp, betyr ikke det at dette er moralsk riktig, sier Kåre Willoch.

Barth Eide sier også at Norge ikke har videresolgt klasevåpnene til andre land, og at Norge ikke har brukt klasevåpen andre steder enn på Hjerkinn.

Ingen politisk kontakt

3. oktober avslørte Ny Tid at den finske våpenprodusenten Patria, som eier ammunisjonsfabrikken på Raufoss sammen med den norske stat, produserer klasevåpen. 28. november spurte vi Forsvarsdepartementet om regjeringen kommer til å ta opp denne saken med den finske stat, som eier Patria.

Da var svaret nei, men nå opplyser Forsvarsdepartementet til Ny Tid at Nærings- og handelsdepartementet (NHD) nylig hadde et møte med Patria om denne saken.

Christian Grotnes Halvorsen i kommunikasjonsavdelingen i NHD avviser at politisk ledelse i departementet har tatt opp klasebombeproduksjonen med sin finske foretningspart ner.

Det var ingen deltakelse fra politisk ledelse, NHD var kun representert på administrativt nivå på møtet, forteller Grotnes Halvorsen til Ny Tid.

Har ikke startet destruering

Nammo demonterer nå klasevåpen for Tyskland, USA, Storbritannia og Nederland, men ikke Norge.

Gjennom flere år har Norge jobbet for et internasjonalt forbud mot klasevåpen. Til tross for at gjennombruddet i forhandlingene kom i Dublin i mai i år, har Norge ennå ikke startet destrueringen av klasevåpen.

– 5. desember fikk Forsvaret oppdraget om snarest å starte destruksjonsprosessen av klaseammunisjon, svarer Helene Lassen i Forsvarsdepartementets kommunikasjonsenhet på Ny Tids spørsmål om destruksjonen nå er i gang.

Lassen forteller videre at oppdraget innebærer at Forsvaret kan gå rett til Nammo. Sissel Solum, kommunikasjonssjef i Nammo sier til Ny Tid at Nammo foreløpig ikke har mottatt en slik forespørsel fra det norske forsvaret. Derimot har Nammo gjort avtaler om destruering av klasevåpen med Tyskland, USA, Storbritannia og Nederland.

– Hvor mye er disse avtalene verdt i kroner og øre?

– Vi går ikke ut med info om dette, svarer Solum.

Nammo har tatt initiativ overfor Forsvarsdepartementet til å forsøke å komme i gang med destruering av norske klasevåpen.

– Vi har hatt kontakt med Forsvaret og Forsvarsdepartementet og orientert om at vi har mulighet til å starte opp destruering straks, forteller Solum.

– Hvilke utfordringer og potensielle miljøfarer byr slik destruering på?

– Det er ikke potensielle miljøfarer i våre prosesser. Nammo har stor fokus på sikkerhet og miljø. Det er viktig for oss at de tekniske databladene på produktene eksisterer slik at vi kan plukke disse fra hverandre uten at det oppstår ulykker. Dessverre har vi aldri 100 prosent garanti mot ulykker, det kan skje, avslutter Solum.

---
DEL