Kjønnskampen er ikke over

Uten et behandlingstilbud som gjør at alle kan ha det bra i sin egen kropp, kommer vi ikke i mål. Det er på høy tid å begynne å tenke annerledes rundt kjønn, og slutte å lukke øynene for kjønnsmangfoldet som faktisk eksisterer.

I skrivende stund behandles det et forslag om lov for endring av juridisk kjønn i Stortinget. Loven vil gjøre det mulig for personer selv å endre juridisk kjønn, uten krav til medisinsk behandling, slik praksisen har vært tidligere der man har måttet la seg kastrere for å endre juridisk kjønn. Loven er en stor seier for transpersoners rettigheter, og et skritt i riktig retning for å anerkjenne retten til å være seg selv som det kjønnet man er.

Samtidig finnes det kun to alternativer å velge imellom: mann eller kvinne. Forskning viser at en tredjedel av transpersoner identifiserer seg som hverken helt mann eller helt kvinne. For de som identifiserer seg utenfor tokjønnsmodellen – altså ikke-binære transpersoner – finnes det ingen alternativer, heller ikke med den nye loven. Det hjelper lite med valgfrihet når ingen av alternativene passer.

Hinderet Høie. Europarådet anbefaler sine medlemsstater, deriblant Norge, å utrede et tredje kjønnsalternativ. Det samme anbefaler Helsedirektoratets egen ekspertgruppe, som ble satt ned for å utrede behandlingstilbudet og juridisk kjønn. Skattedirektoratets nye system for personnumre som er under utvikling nå, åpner opp for et tredje alternativ. Et tredje kjønnsalternativ vil anerkjenne at ikke-binære transpersoner finnes, og at også de har rett til sitt eget kjønn. Det handler om respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

Men selv om både internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og helseministerens egne eksperter er for, har helseminister Høie avvist et tredje kjønnsalternativ – uten noen god begrunnelse. Dette blir for dumt når grunnleggende rettigheter skal være et spørsmål om politikeres godvilje. Her ligger alt til rette for en utredning og innføring, med et lovverk som allerede er fremmet, og gir en god prosess for endring av juridisk kjønn. Ikke sett menneskers liv på vent.

Manglende kunnskap. Men juridisk kjønn er bare én del av bildet. Behandlingstilbudet for transpersoner i Norge gir kun behandling til noen utvalgte få. Av de som henvender seg til Rikshospitalet, får kun 20 prosent behandling; resten avvises uten noen form for oppfølging. Og selv blant de som får behandling, er det mange som opplever press og krenkelser fra dem som i realiteten skal være der for å støtte dem. Sånn kan det ikke være. Det er behov for å endre behandlingstilbudet, sånn at alle får den behandlingen de trenger. Vi trenger et tilbud som legger den enkeltes behov til grunn, og åpner opp for at folk skal få den hjelpen de trenger der de bor og av personer de er trygge på.

Ikke sett menneskers liv på vent. 

Uten et behandlingstilbud som gjør at folk har det bra i sin egen kropp, kommer vi ikke i mål. Unge transpersoner må få tilgang til informasjon om kjønnsidentitet og muligheter for behandling. Videre handler dette om hvordan omverdenen forstår og forholder seg til kjønn. Kunnskapen i samfunnet er fortsatt altfor begrenset, og konsekvensen er usynliggjøring og ofte uintenderte krenkelser. Vi klarer ikke å inkludere kjønnsmangfoldet hvis vi ikke vet hva kjønnsmangfold er.

Forenklingen. Det handler ikke om en gruppe mennesker som har erfaringer med å bryte kjønnsforventningene – det handler om et samfunn som forenkler virkeligheten og lukker øynene for kjønnsmangfold. Kjønnsidentitet er noe alle mennesker har. Det finnes ikke to gutter eller jenter som «gjør» kjønn akkurat likt. Vi er alle forskjellige, og lar vi alle være seg selv, får vi et mye bedre samfunn for alle.


Rise er leder i Skeiv Ungdom.
eirik@skeivungdom.no

---
DEL