Kjønn og appelsiner

Mange mennesker forbinder kjønn med noe søtt og saftig. Ikke så for Ny tids bokanmelder. For han er kjønn noe surt, bittert og tungt fordøyelig. Noe en helst skal være foruten. I oktober ble Mannedyret – Begjær i moderne film, anmeldt i Ny tid. Denne anmeldelsen er preget av så stor uetterrettelighet og inneholder så […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Mange mennesker forbinder kjønn med noe søtt og saftig. Ikke så for Ny tids bokanmelder. For han er kjønn noe surt, bittert og tungt fordøyelig. Noe en helst skal være foruten.

I oktober ble Mannedyret – Begjær i moderne film, anmeldt i Ny tid. Denne anmeldelsen er preget av så stor uetterrettelighet og inneholder så mange faktiske feil at den bør kommenteres.

Anmelderen begynner med en programerklæring om at kjønn ikke er en legitim innfallvinkel til studiet av det populærkulturelle feltet. Han hever at min metode er rent deduktiv og at mannsforskning bør være en kritikk av feminismen. Alt dette er private og aparte synspunkter uten noen forskningsmessig forankring.

Anmelders metode kan karakteriseres som en spontan dyslektisk lesning. De konkrete steder han kommer med kritikk makter han faktisk ikke å se hva som står i teksten. Eksempelvis er han uenig i min kritikk av det endimensjonale mannssynet i en film som Fight Club, og hevder at jeg ikke har fått med meg at filmen dreier seg om forbrukersamfunnet. I forkant av dette har jeg to kapitler om konsumsamfunnet, identitet og maskulinitet, IKEA-boy og Når tingene overtar kroppen. I Fight Club er konsumet det grunnleggende menneskelige prosjekt, mer vesentlig enn sex, kjærlighet og vennskap. (s.113.) Dette gjelder også når han hevder jeg setter likhetstegn mellom en psykopatisk massemorder som Buffalo Bill og alminnelige menn. Da viser han at han ikke har maktet å lese hva jeg skriver om min egen fremgangsmåte. På side 51 skriver jeg blant annet: «Noen av de prosesser som er på ferde i samtiden reflekteres i kunsten, gjerne i forvrengt og forstørret utgave. Det settes ofte et kyklopøye på trender og utviklingstrekk slik at disse blir rendyrket og forstørret. Og det er også slik at et samfunns monstre, dets ekstreme utvekster, kan vise skjulte og uventede sider ved kjønnet». Det er slett håndverk å ikke makte å se hva som faktisk står i en tekst, og så kritisere forfatteren for ikke å ha skrevet nettopp det han har skrevet.

Denne type spontan dysleksi er gjennomgående i hele lesningen. En kan vanskelig forlange emosjonell modenhet av en anmelder, men en må kunne forlange en viss evne til å skjelne ulike nivåer fra hverandre. Når temaet blir mannlig seksualitet løper alle nivåer sammen, og han makter ikke å gjøre elementære skiller mellom sexologi, kulturanalyse og hedonisme.

At jeg skriver dårlig, ikke har skjønt noen ting og at kjønn er noe herk og slike ting, for stå for anmelders regning, men en må forlange et seriøst intellektuelt håndverk. Dette er ikke tilfelle her. Her ser det ut til å være en personlig agenda som kontinuerlig hindrer anmelderen i å se hva som faktisk står i teksten. Og hva som like ille er, han avslører en nærmest total mangel på fagkunnskap på området. Tiden hvor et semester som appelsinplukker på Cuba var tilstrekkelig kulturell kapital for å få spalteplass er forbi i de fleste norske aviser. Her burde Ny tid følge opp.

Knut Kolnar er filosof og forfatter av boka Mannedyret – Begjær i moderne film.

---
DEL

Legg igjen et svar