– Kjernespørsmålene i bakgrunnen

Sten Inge Jørgensen, som vel var initiativtakeren til Attac i Norge, sier til Ny Tid at hans frykt for at de tradisjonelle venstresidemiljøene skulle dominere Attac, til en viss grad har slått til. Han mener at Attacs kjente merkesaker, som bekjempelse av skatteparadiser og innføring av Tobinskatt, har kommet i bakgrunnen til fordel for en […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Sten Inge Jørgensen, som vel var initiativtakeren til Attac i Norge, sier til Ny Tid at hans frykt for at de tradisjonelle venstresidemiljøene skulle dominere Attac, til en viss grad har slått til. Han mener at Attacs kjente merkesaker, som bekjempelse av skatteparadiser og innføring av Tobinskatt, har kommet i bakgrunnen til fordel for en generell kamp mot markedet. Mange ser ingen forskjell på Nettverk mot markedsmakt og Attac. Han nevner blant annet et program om skatteparadis som gikk på TV for noen dager siden hvor Attac burde vært en selvskreven meddebattant, men var fraværende. Jørgensen understreker at fokuset på slike forhold må opprioriteres.

– Attac har jo jobbet mye i forhold til WTO. Er ikke dette i samsvar med Attacs mål?

– Jo, men likevel har de unike Attac-sakene kommet i bakgrunnen til fordel for tradisjonell markedsmotstand. Jeg mener ikke at dette har skjedd av opportunistiske grunner, det har bare blitt sånn. De vil sannsynligvis også skjønne det, og ting vil etter hvert falle på plass.

– Hvordan ser du på selve organisasjonen Attac?

– Jeg kjenner ikke så mye til den, og ettersom jeg er journalist og skriver om Attac, er jeg heller ikke medlem. Men inntrykket er at det er stor variasjon mellom lokallagene. Noen steder prøver man å lage en ny type organisasjon, og trekker til seg folk som ikke har vært så politisk aktive tidligere. Andre steder ser ikke folk forskjell på Attac og for eksempel RV. Da kommer heller ikke folk, og 3-4 personer fra den tradisjonelle venstresida blir sittende og diskutere med seg selv.

Steinar Lem i Framtiden i våre hender, har ikke fulgt så nøye med når det gjelder Attac, påstår han. Han synes likevel det er forbausende bra at Attac etter bare et halvt år har fått så mange lokallag. Han påpeker at Attac jobber med infløkte økonomiske spørsmål og synes at interessen, ikke minst fra de unge, er gledelig. Men han har også noen råd og formaninger.

– Attac må i enda større grad delta i systemdebatten utover de kjernespørsmålene som organisasjonen arbeider med. Det som er spennende, er om dette er et blaff eller en start på en systemdebatt som er helt nødvendig. I den forbindelse mener jeg man er blitt litt for hemmet under den RV/fagforeningsbasisen som synes å dominere mye av organisasjonen. Attac må ikke være de samme folka som den tradisjonelle venstresida. Da får vi ikke en fri og åpen systemdebatt.

---
DEL

Legg igjen et svar