Kjernekraftens paradokser

Ikke uventet brøt forhandlingene med de svenske kjernekrafteierne om avvikling av kjernereaktoren Barsebäck sammen.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det ble ingen politisk avtale med de tre kjernekrafteierne Sydkraft (som eies med 55 prosent av tyske børnoterte E-On Energie og 45 prosent av norske Statkraft), Vattenfall (heleide av den svenske stat) og finske Fortum (delprivatisert, den finske staten er hovedeier) om hvordan de gjenværende elleve svenske kjernereaktorene skal kobles ut og erstattes med elektrisk kraft fra fornybare energikilder.

Det beste hadde vært at avviklingen ble utformet i en plan som også eierne av kjernekraftverkene stod bak, men eierne av de svenske kjernekraftverkene har ikke vist noen påtagelig vilje til å komme fram til en løsning med den svenske stat. Sammenbruddet var derfor ventet. I Riksdagen står sosialdemokratene, Vänsterpartiet og Centern bak beslutningen om å avvikle den siste Barsebäck-reaktoren. Deres mandat ble gitt dem av folkavstemningen for tjuefire år siden hvor et flertall av det svenske folket ønsket å avvikle kjernekraften. Først i 1999 ble den første reaktoren stengt.

Endeløs debatt

I 1987 vedtok den svenske Riksdagen at to reaktorer skulle legges ned i løpet av perioden 1993-95. Først i februar 1998 kom dødsdommen for den første reaktoren, Barsebäck 1. Eieren Sydkraft krevde å få beslutningen prøvd for domstolene og stengingen ble utsatt til 1999.

En oppfyllelse av flertallets beslutning fra 1980 så mange år etterpå, setter troverdigheten av folkeavstemningsinstituttet i fare. Dessuten bidro Sydkraft til å undergrave resultatet i folkeavstemningen ved at konsernet brukte over 30 millioner kroner på opprusting av den eldste reaktoren, Oscarshamn 1, et par-tre år før Barsebäck 1 ble stengt. Økonomisk sett stod dessuten Sydkraft fram som vinneren etter stengingen av den første Barsebäck-reaktoren gjennom den tunge erstatningen som konsernet fikk presset igjennom.

Statkraft i styret

I Sydkrafts styre satt Statkrafts to representanter og støttet den kursen som Sydkraft-konsernet fulgte for å få størst mulig erstatningen for den reaktoren som ble stengt. Det er et paradoks at Norge hvor Stortinget for 25 år siden besluttet at vi ikke skal basere vår kraftoppdekning på kjernekraft, gjennom Statkrafts oppkjøp i Sydkraft, fikk tilgang på deler av den kompensasjonen som den svenske staten måtte betale for å oppfylles folkets beslutning. Dessuten er det fra opprettelsen av det felles nordiske kraftmarkedet opp til selskapene å foreta salg og kjøp av kraft over landegrensene. Nå strømmer det kjernekraft inn i det norske nettet stort sett hver natt og hver helg hele året.

Sydkraft skifter forøvrig navn fra kommende årsskifte til E.ON Sverige. Da står det også fram som den filialen av Europas største private energikonsern som det i praksis har vært i mange år.

Vannkraft og bioenergi

Energiforliket i Riksdagen medfører at den kjernekraften som stenges skal erstattes med vannkraft og bioenergi. I dag kommer halvparten av den elektriske kraften i Sverige fra vannkraftanlegg, og svenskene bruker mye fjernvarme og bioenergi til oppvarming. Vindkraften har også et betydelig potensial i Sverige, men kapasiteten er lite utbygd. Effektivisering av eksisterende vannkraftanlegg har også et stort ubenyttet potensial. Det bør nå utnyttes. Det må de tre avtalepartiene sikre.

Dessuten bør de vurdere om de kan overlate til aktørene å bygge ut ny kraft. For aktørene vil det være bedre butikk at kraften de produserer blir betydelig dyrere i et stramt kraftmarked enn å bygge ut mye ny kraft, som kan gi lave kraftpriser og betydelige kraftoverskudd i våtår.

Felles nordisk kraftmarked

En slik strategi fra kraftprodusentenes side vil også ramme norske forbrukere. Norske kraftprodusenter kan ved et stramt svensk kraftmarked selge kraften dit hvor den blir best betalt – nemlig over grensa til Sverige. Det gjorde de i rik monn høsten 2002 da vi fikk tidenes høyeste kraftpriser i Norge. Derfor er det som nå skjer viktig også for vanlige forbrukere i Norge. Ikke minst på bakgrunn av at vi har et felles nordisk kraftmarked der vi i praksis har innført en felles nordisk kraftoppdekning, er det et paradoks at konsekvensene av Barsebäck-stegningen ikke blir diskutert i Norge.

Men kjernekrafteierne kjører også her sin egen strategi uavhengig av Riksdagen. Kjernekrafteierne har varslet en opprustning av de svenske kjernekraftverkene slik at vi om to år får en kjernekraftproduksjon på 500 MW mer enn dagens, til tross for at den andre reaktoren med sin produksjon på 600 MWh da vil være stengt. Det betyr at kraftproduksjonen fra de svenske kjernekraftverkene vil ha økt med cirka 3,5 TWh i året når Barsebäck er lukket. Det er en økning som tilsvarer kraftproduksjonen fra en av Naturkrafts to planlagte gasskraftverk. Eller kraftforbruket i tre og et halvt år i en by av Drammens størrelse.

Det er et paradoks at Nordens suverent største energikonsern, helstatlige svenske Vattenfall med den svenske næringsministeren som generalforsamling, står bak denne opprustningen av den gjenværende kjernekraften.

Flere energipolitiske paradokser

Også gass kan utnyttes til å avbøte den kraftproduksjonen som før kom fra Barsebäck. Det bør fortrinnsvis skje ved at gass brukes til oppvarming ettersom virkningsgraden ved gasskraftverk ligger rundt 58 til 60 prosent. Det betyr at omtrent 40 prosent av energien fra brenning av gassen i et gasskraftverk strømmer ut gjennom pipene og varmer for kråkene. Når denne spillvarmen utnyttes til oppvarming i fjernvarmeanlegg, øker utnyttelsesgraden til omkring 80 prosent. I Danmark er det for eksempel påbudt i lovs form at spillvarmen fra de desentrale varmekraftverkene skal brukes i fjernvarmeanlegg. Derfor står disse kraftverkene om sommeren.

Et annet paradoks i kraftdebatten i Sverige er at gasskraft verken vekker den store applausen eller den heftige motstanden. 20 mil sør for Strömstad var det knapt protester mot det nye gasskraftverket som ble påbegynt tidligere i år. I Norge var gasskraftverk 90-tallets heftigste miljøstrid med regjeringen Bondeviks avgang 9. mars 2000 som toppunkt. På syttitallet var striden om kjernekraften like heftig i Sverige som kampen om medlemskap i daværende Fellesmarkedet (EU) var i Norge.

Noen tror antagelig at EU kan bidra til den samordning av energipolitikken i Norden, men mens EU-landene Sverige og Tyskland lukker kjernekraftverk, har EU-landet Finland vedtatt å bygge et femte kjernekratverk. Nå vil attpåtil statlige Svenska Kraftnät, som har ansvaret for at det svenske elsystemet fungerer til enhver tid, bygge en ny sjøkabel til Finland for å sikre svenskene nok strøm. Den nye kabelen vil importere finsk kjernekraft når den femte finske reaktoren står ferdig – til erstatning for kraften fra den som blir stengt i Barsebäck.

Terrortrussel

Barsebäck ligger bare to mil fra metropolen København. Fra byen ser vi Barsebäck-verket. Reaktoren som nå blir stengt, ville utløst en katastrofe av uant omfang dersom den skulle bli utsatt for en terrorhandling. Det er alt for naivt å si at det har aldri skjedd tidligere og derfor aldri kan skje. Den svenske statens forhandler Bo Bylund har foreslått at kjenekrafteierne burde dekke sine egne kostnader, også til avvikling, og at forsikringsansvaret i tilfelle atomulykker burde overføres fra staten til kjernekraftverkene. Det vil gjøre kjernekraften ulønnsom og uten mulighet til å konkurrere i markedet. Bare spør forsikringsselskapene om prisen på en ansvarsforsikring på Barsebäck-reaktoren. Den forsikringspremien ville blitt en tung kostnadspost på driftsbudsjettet ved kjernekraftverket.

Først om fem hundre år er radioaktiviteten fra avfallet fra et kjernekraftverk halvert. Kostnadene til en del av håndteringen av dette radioaktive materialet skyver industrien inn i framtida – til seinere generasjoner. I Norge har hele kysten protestert mot utslippene fra britenes Sellafield. Nordsjøen er vårt matfat, og vi vil ikke spise radioaktiv fisk og sjødyr. Men det har vært påfallende tyst om at også deler av det radioaktive avfallet fra de svenske reaktorene er deponert i Sellafield.

---
DEL

Legg igjen et svar