Kjemper om framtida

Rolf Reikvam og valgforsker er blant dem som råder SV til å vurdere å gå ut av regjering. Men selv om både Audun Lysbakken og Inga Marte Thorkildsen gir Ap-samarbeidet delvis skylden for valgnederlaget, vil de ikke ut nå.

Carima Tirillsdottir Heinesen

Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Utfordringer. Det spredte seg en gradvis dystrere stemning over SV-valgvakene utover kvelden 12. september.

Med en oppslutning på 4,3 prosent har partiet en tilbakegang på 1,3 prosentpoeng siden kommune- og fylkestingsvalget i 2007, noe som gjør årets valgresultat til det dårligste partiet siden 1979. Like etter de første valgprognosene, som var på 5-tallet, ankom partilederen valgvaken på Rockefeller i Oslo. Der annonserte Kristin Halvorsen, lederen gjennom nesten 15 år, sin avgang som partileder. Dermed står kampen om ledervervet og partiets linje i årene som kommer, spesielt for perioden etter stortingsvalget i 2013.

Tidligere stortingsrepresentant fra Akershus SV, Rolf Reikvam, gir regjeringssamarbeidet med Ap og Sp mye av skylden for at partiets tap av velgere.

– For å gjenreise SV er det absolutt på sin plass å vurdere å trekke seg fra et regjeringssamarbeid. Mye av partiets nedgang skyldes nok at vi har blitt for integrert i regjeringen – vi har inngått for mange kompromisser, og dermed firet på de kjernesakene som SV sine velgere har stemt på. Det er helt klart disse velgerne som nå faller fra, og som gjør at partiet taper terreng sier Reikvam til Ny Tid.

For lik Ap

En meningsmåling gjort av TNS Gallup viser at et flertall av SVs tapte velgere gikk til Ap. Reikvam hevder at partiets linje har blitt for lik Arbeiderpartiets, og at en tydeliggjøring av disse må ligge til grunn for partiets innhenting av velgere.

– Skal vi definere de politiske partiene ut ifra en høyre- venstreakse, har SV blitt for like Ap, både i formål og retorikk. Inngår man for mange kompromisser med de andre partiene, er det lettere for velgerne å stemme på partier som er større, men har et liknende budskap. SV burde vært flinkere til å profilere sine kjerneverdier på gata, og andre arenaer, der de ikke trenger å inngå kompromisser. Å være så vag i sitt budskap, er med på å rekruttere nye velgere til de større partiene, sier Reikvam.

Både Libya-krigen og utbyggingen av kraftledning i Hardanger har vært omstridt og ført til utmeldinger. Parlamentarisk nestleder i SV, og medlem i finanskomiteen, Inga Marte Torkildsen, mener det er bekymringsverdig at SVs lokallagsaktivitet går nedover. Partiet stilte liste i 29 færre kommuner i år enn for fire år siden. Thorkildsen sier seg enig i at det dårlige valgresultatet kan skyldes en svekkelse av SVs partiprofil:

– Da SV først kom i regjering i 2005, ble partiet kritisert for å være for selvstendige i regjeringen. Partiet reagerte da med å bli mindre tydelig i sin partiprofil, og dette tror jeg SV har tapt velgere på. Jeg sier ikke at partiet skal trekke seg fra samarbeidet, men i et framtidig regjeringssamarbeid må vi synliggjøre hva vi mener er viktige saker. Jeg mener partiet er modent for en fornyelse av politikken. Ellers ønsker jeg ikke å komme inn på hvorvidt dette er et samarbeid partiet bør fortsette fram mot 2013, eller ikke, sier Thorkildsen til Ny Tid.

– Hvordan bør partiet jobbe for å trekke flere velgere i tiden som kommer?

– Vi må jobbe annerledes, mer utadrettet, inviterende, og mer som et lag. Avstanden mellom våre folk lokalt og sentralt har blitt for stor. I tillegg må vi bli langt tydeligere, særlig på spørsmål som folk er opptatt av. Mange er usikre på hva vi står for, sier Thorkildsen.

– Du har selv sagt at du ikke ønsker å ta over som partileder. Men har du noen formening om hvem som burde ta over for å styre partiet i rett kurs, eller om du vil stille som nestleder?

Jeg valgte å ikke stille som kandidat, nå vil forhandlingene vise hvem som er best egnet til vervet. Jeg ønsker heller ikke å kommentere hva min rolle i partiet blir framover. Dette er spørsmål vi må komme tilbake til, sier Thorkildsen til Ny Tid.

Lysbakkens fornying

Dermed står lederkampen mellom de to nestlederne Audun Lysbakken og Bård Vegar Solhjell, samt Heikki Holmås. Det antydes at det kan bli uravstemning om ledervervet blant partiets medlemmer til våren, for første gang i norsk politisk historie. Det trengs imidlertid minst én kvinne i partiledelsen, og Thorkildsen utelukker ikke at hun vil stille som nestlederkandidat.

Likestillingsminister og nestleder Audun Lysbakken sier også til Ny Tid at partiet nå trenger en fornyelse:

– Allerede før valgkampen var vi klar over at partiet trengte en fornying, en vei vi har tatt fatt på nå. Vi er i gang med de riktige grepene som kan gi oss ny vind i seglene, men det er viktig at man underveis husker på at dette er en krevende situasjon som vil ta tid. Det finnes ingen entydige svar på hvorfor dette gikk som det gikk, og partiet trenger en bred debatt for å forstå mekanismene bak. Jeg tror ikke det er en enkelt sak som har felt oss, men en helhet, sier Lysbakken.

Samtidig vil han gjøre partiet bredere:

– Jeg mener at en av grunnene til at vi taper velgere, er at vi har blitt for smale politisk. Vi må utvide horisonten til også å omhandle saker utenfor SVs tradisjonelle nedslagsfelt. Jeg mener partiet i for stor grad assosieres med saker der vi har statsråder i Regjeringen, som for eksempel barne- og likestilling. Vi må jobbe med politikkutvikling for å sikre at partiet kan levere gode og allsidige forslag, kombinert med det å sitte i regjering.

Også han avviser nå å ville ta partiet ut av regjeringen, som for eksempel på klimameldingen til våren:

– Vår rolle på Stortinget endres ikke av et kommunevalgresultat. SVs plass i regjeringen avgjøres etter hvorvidt vi får gjennomslag for politikken vår, eller ikke, og det mener jeg at vi i tilstrekkelig grad har per idag. Dette må legges til grunn framover også, sier Lysbakken til Ny Tid.

Ingen ideologidebatt

Da Andreas Olsen Tinglum satt som fylkessekretær i Oslo fra 2000-2005, opplevde SV en god tilstrømming av medlemmer. Tinglum knytter oppgangen til partiets innsats for å mobilisere medlemmene, og etterlyser liknende tiltak fra partiet fram mot valget i 2013

– SV jobbet aktivt for å utvikle organisasjonen, og for å inkludere partimedlemmene, og gi dem et eierskap i partiet. Da SV kom i regjering i 2005 var dette en ny situasjon for partiet. Mange av de store drivkreftene bak partiorganisasjonen forsvant til andre stillinger, og midt oppe i det hele glemte man å tenke på partiets organisasjonsstruktur. Fram mot valget i 2013 tror jeg dette er et avgjørende å fornye måten vi jobber på, og trekke medlemmene med, sier Andreas Olsen Tinglum til Ny Tid.

En av de som tidligst og tydeligst har tatt et ledervalg, er landsstyremedlem i Bergen SV, Oddny Miljeteig:

– Etter min mening er Lysbakken rett mann til å styre SV i riktig retning og til å gjenvinne den bredden partiet mangler. Han er en unik politiker og partiets fremste ideolog, sier Miljeteig til Ny Tid.

Solhjells mulighet

Flere spesielt på den såkalte venstresiden i partiet ønsker seg Lysbakken som ny leder. Valgforsker Tord Willumsen på Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging (ISS) ved Universitetet i Tromsø, påpeker imidlertid at det ikke er til venstresiden partiet lekker velgere, siden også Rødt opplevde tydelig tilbakegang – spesielt i Oslo. Dermed kan også de mindre venstreorienterte kandidatene Solhjell og Holmås være aktuelle:

– Det er selvfølgelig avhengig av lederen og om han eller hun vil tilhøre høyre- eller venstresiden i partiet. De må også se på hvilke retning velgerne trekker mot. Ingenting tyder på at velgerne trekker til partiet Rødt, siden de også går tilbake. Mye tyder på at mange SV-velgere har gått til Arbeiderpartiet. Da må de prøve å markere seg tydeligere opp mot Ap, som et bedre alternativ. Det ser også ut som om SV har mistet velgere til Miljøpartiet De Grønne og

Venstre, sier Willumsen.

– Hvilke valg har SV fremover?

– Man kan se for seg at SV velger å gå ut av regjering. Velger de å bli sittende i den rød-grønne regjeringen er det umulig for dem å la hver å gå til valg på det rød-grønne alternativet.

– Kan SV «ta en Bondevik», som i 2000, og gå ut regjeringen på en enkelt miljøsak?

– Bondevik styrte en mindretallsregjering og var dermed i en helt annen situasjon enn det SV er i dag. De kan ikke gå ut på samme måte som KrF og Bondevik gjorde i 2000. De kan imidlertid velge å trekke seg fra samarbeidet på en enkelt sak som er for vanskelig å godta. Det er ikke vanlig, men det kan skje, svarer valgforsker Willumsen.

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 16.09.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL