Kjemiske våpen i Skagerak

Norske myndigheter har kun oversikt over 15 av 36 skip som inneholder kjemiske våpen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Norske myndigheter gav i 1945 tillatelse til å dumpe skip med kjemiske stridsgasser i Skagerak, i et område på 14 x 4 km syd-øst av Arendal.

Den samlede mengden kjemiske stridsmidler som ble dumpet i Skagerak er beregnet til 168 000 tonn. I

Antall skip som ble senket er uklart, men det mest sannsynlige antall dumpet i den norske delen er 36, imidlertid er kun 15 vrak funnet. Det antas at flere skip kan ha blitt senket utenfor dumpeområdet og noen kan ha sunket på vei til dumpeområdet. I tillegg er det rapportert at krysseren Leipzig, som muligvis hadde 1000 tonn kjemiske stridsmidler ble dumpet utenfor Lista.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) fant i 1989 15 mulige skipsvrak i området sør for Arendal. Av de 15 vrakene ble fem vrak nærmere undersøkt. Et kamerasøk avslørte stridsmidler av varierende størrelser, noen gjennomhullet, men ingen kjemiske stridsmidler ble identifisert i 1989.

Forskjellige typer stridsmidler ble funnet i nærheten av vrakene; bomber fra 50 til 250 kg, granater og ammunisjon. Noe av ammunisjonen var korrodert og innholdet hadde lekket ut og noe ammunisjon var inntakt. Dette indikerer at nedbrytningen av kjemiske stridsmidler vil ta lang tid, mener ekspertene til FFI.

Skipsvrakene er i en forbausende god stand og ikke mye hadde skjedd mellom den første undersøkelsen i 1989 og den siste i 2002. Det ble tatt sedimentprøver fra 33 forskjellige lokaliteter, samt åtte vannprøver. Ingen av vannprøvene inneholdt målbare konsentrasjoner av kjemikalier som kunne relateres til kjemiske stridsmidler.

I sedimentprøvene ble det funnet spor av kjemiske stridsmidler, men resultatene av disse prøvene indikerte at forurensningen er meget lokal.

Rester av trålposer ble funnet på flere vrak, dette indikerer at tråling har foregått i dette området. Det antas at det ikke medfører noen helsefare å spise reker eller fisk fra dumpeområdet.

Den største faren for fiskere er stridsmidler som setter seg fast i fiskeredskaper og bringes opp til overflaten. I den sydlige delen av Adriaterhavet er i perioden fra 1946 til 1996 totalt over 200 fiskere blitt tatt under legebehandling for kontakt med kjemiske stridsmidler. Norske fiskere har også fått kjemiske stridsmidler i trålen, men antall tilfeller og konsekvenser er ikke kjent.

I rapporten fra FFI konkluderes det med at en ny undersøkelse bør gjennomføres i løpet av de neste 10 år, for å undersøke vrakenes tilstand.

Videre antas det at stridsmidlene ikke utgjør noen fare for det marine liv i området, men at videre forskning er nødvendig for å avdekke eventuelle langtidsvirkninger.

Det anbefales også at tråling i dumpeområdene bør unngås da dette innebærer en risiko for fiskerne. Slik tråling kan også føre til utlekking av stridsgasser på havbunnen da mange av stridsemnene er i dårlig forfatning og tåler liten ytre påvirkning før stridsgasser frigjøres.

En eventuell fjerning av stridsemnene på havbunnen vil totalt sett innebære en større risiko for mennesker og miljø enn å la dem ligge der de ligger. Ved å la stridsemnene ligge på havbunnen vil de langsomt korrodere og stridsgassene vil lekke ut over tid. En slik prosess vil ta lang tid, men kjemikaliene vil da absorberes og nedbrytes i havet uten store skadevirkninger.

Kilde: Kystverket

---
DEL

Legg igjen et svar