Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Kjærlighetsbrev til publikum

If Beale Street Could Talk
Regissør: Barry Jenkins
( USA)

Barry Jenkins' siste film er en sterk kjærlighetshistorie fra 1970-årenes Harlem, basert på en roman av James Baldwin.

Regissør Barry Jenkins (Oscar for beste film 2017, Moonlight) er kinoklar med en ny sterk kjærlighetshistorie. Filmen, som er basert på en roman av James Baldwin, starter med Tish, en jente på 19, som besøker sin 22 år gamle kjæreste Alonzo/Fonny, faren til barnet hun venter. Han ender i fengsel, mistenkt for voldtekt. Tish, nær perfekt tolket av KiKi Layne, er filmens fortellerstemme. Etter å ha mottatt en Golden Globe for sin innsats regnes hun som favoritt til Oscar denne måneden. Favoritt er nok også Jenkins for beste adapterte manus.

Tish og Fonny har vært venner siden de var barn. Vennskapet har utviklet seg til kjærlighet, og alt handler om følelsene de har for hverandre – og barnet som er underveis. Handlingen starter ikke med fengsel.

70-årenes Harlem

Vi følger to unge mennesker i 70-årenes Harlem, dens soul og stemning. Vi blir vitne til hva som skjer den dagen Fonny blir arrestert. De vet begge at anklagen er falsk. Den aktuelle voldtekten skal angivelig ha funnet sted da de to kjærestene befant seg på en helt annen kant av byen. En bagatellmessig hendelse med en politimann tidligere er trolig nok til at loven ikke gjelder for en ung afroamerikaner.

Tish og hennes mor, far og søster inviterer Fonnys mor, far og søsken hjem til en prat og forteller noe Fonny ikke har sagt: at de unge snart skal bli foreldre. En vanskelig situasjon mellom to helt forskjellige familier, og at Fonnys mor og søstre ikke aksepterer Tish og hennes familie, gjør ikke ting enklere. Etter hvert prøver de imidlertid å gjøre alt for å hjelpe Fonny til frihet.

- annonse -

James Baldwin

Den svært vellykkede dokumentarfilmen I Am Not Your Negro (2016) har definitivt gitt økt oppmerksomhet rundt James Baldwins romaner, essays og andre tekster. Regissør Raoul Peck laget et sterkt portrett av Baldwin og erindringen om hans venner – Malcolm X, Martin Luther King jr. og andre. Peck tok utgangspunkt i en ufullført bok av Baldwin i sin framstilling av afrikanskamerikaneres virkelighet.

Romanen If Beale Street Could Talk, James Baldwins femte, ble skrevet i Saint-Paul de Vence i Sør-Frankrike– der han bodde fra 1970 til han døde i 1987. Romanen ble utgitt i 1974 og er vel tilgjengelig til omtrent samme pris som en kinobillett. Anbefalt lesning!

Baldwin vokste opp i Harlem, men har skrevet at han på grunn av sin ungdoms stolthet og sinne reiste til Paris i 1948. Han har flere ganger beskrevet Paris som mindre rasistisk og homofob. I den franske hovedstaden fikk han også inspirasjon til sin andre roman Giovanni’s Room med homofili som tema.

Hôtel Verneuil

Vinteren 1948/49 kunne lett ha blitt livstruende for den unge forfatteren. Det første stedet han bodde på, var Hôtel Verneuil, i utkanten av Latinerkvarteret. Stedet ble drevet av en korsikansk familie, med en mor i sjefrollen. Baldwin ble alvorlig syk, men ble reddet av «moren», som lot ham bli – hun sørget for å servere det han trengte på rommet. Hotellet var i mange år legendarisk, som et bosted for kunstnere fra hele verden, normalt bare for dem som hadde langtidsleie.

If Beale Street Could Talk. Regissør Barry Jenkins
If Beale Street Could Talk. Regissør Barry Jenkins

Selv opplevde jeg og en venn da vi 20 år gamle haiket til Paris for første gang, på unikt vis å få et rom for 14 dager. På det tidspunktet var også det spesielle toetasjes huset på skrå over gaten blitt kjøpt opp av Serge Gainsbourg, Jane Birkin og deres datter Charlotte Gainsbourg. Men huset har stått tomt etter Serges død. Hôtel Verneuil er der fortsatt, selv om det er ribbet for sin opprinnelige aura og eksentriske bohemer.

I 1956 reiste James Baldwin tilbake til USA. Da Martin Luther King jr. ble drept i 1968, forlot han igjen landet, og endte i 1970 i det gamle bondehuset i St. Paul de Venc. Rommet han brukte som arbeidsrom, hadde tidligere vært atelieret til Georges Braque. Det finnes fortsatt uutgitt materiale fra Baldwins siste leveår der.

Fargerike foto

Barry Jenkins fikk sitt store gjennombrudd med Moonlight, men hans siste film er preget av de samme film kvalitetene. Fotograf og komponist er blitt med fra Moonlight. Stemningene er langt på vei de samme, de fargerike fotoene er igjen trolig inspirert av Wong Kar-wais filmer. Det er et meget bra samarbeid med skuespillerne, og spesielt de to unge. Ikke så rart noen kaller Jenkins’ filmer for kjærlighetsbrev til publikum.

Det burde ligge grunnlag til flere filmer i James Baldwins tekster. Hans bolig i Sør-Frankrike er dessverre revet.


Norsk kinopremiere 8. februar.

Les også: I am not Your Negro: Nødvendigheten av forbilder

Tommy Lørdahl
Lørdahl er journalist, kritiker, dj og fast skribent i Ny Tid.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Varsling / Regjeringen styrket ikke varslervernetRegjeringen fulgte ikke opp varslingsutvalgets forslag, verken om eget varslerombud eller egen varslingsnemnd.
Økonomi / Nordisk Socialisme – På vej mod en demokratisk økonomi (av Pelle Dragsted)Dragsted har en række forslag til hvordan lønmodtagere kan få en større del af «samfundskagen» – f.eks. ved at lukke dem ind i virksomhedernes direktionslokaler.
Fns sikkerhetsrÅd / Official Secrets (av Gavin Hood)Katharine Gun lekket informasjon om NSAs forespørsel til den britiske etterretningstjenesten GCHQ om å spionere på medlemmer av FNs sikkerhetsråd i forbindelse med den planlagte invasjonen av Irak.
3 bØger om Økologi / De Gule Veste har ordet, … (av Mads Christoffersen, …)Fra de Gule vester kom nye former for organisering innen produktions-, bolig- og forbrugsfunktioner. Og med «Degrowth», startende det med helt enkle aktioner som beskyttelse af vand, luft og jord. Og hvad med det lokale?
Samfunn / Colapso (av Carlos Taibo)Mye peker på at et definitivt sammenbrudd nærmer seg. For mange mennesker er kollapsen allerede et faktum.
Radikal chic / Postcapitalist Desire: The Final Lectures (av Mark Fisher (red.) introduksjon ved Matt Colquhoun)Skal venstresiden noen gang bli dominerende igjen, må den ifølge Mark Fisher omfavne begjærene som har vokst frem under kapitalismen, ikke bare avfeie dem. Venstresiden bør dyrke teknologi, automatisering, redusert arbeidsdag og populære estetiske uttrykk som mote.
Klima / 70/30 (av Phie Amb)Åbningsfilmen på Copenhagen DOX: de unge påvirkede politikkens klimavalg, men Ida Auken er filmens vigtigste omdrejningspunkt.
Thailand / Fighting for Virtue. Justice and Politics in Thailand (av Duncan McCargo)En magtfuld elite i Thailand – Myanmars naboland – har det seneste årti forsøgt at løse landets politiske problemer med domstolene, hvilket blot har forværret situationen. I en ny bog advarer Duncan McCargo mod «retsliggørelse».
Surrealistisk / The Seven Lives of Alejandro Jodorowsky (av Samlet og kuratert av Bernière og Nicolas Tellop)Jodorowsky er en mann full av kreativt overmot, grenseløs skapertrang og helt uten ønske eller evne til å gå på kompromiss med seg selv.
Journalistikk / «Stinkjournalistikk» mot varslereProfessor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?
Om Assange, tortur og straffNils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff, sier følgende om Assange:
Med ryggrad og etisk kompass intaktVARSLING Vi trenger en mediekultur og et samfunn bygget på etterrettelighet og sannhet. Det har vi ikke i dag.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte