Kjærlighet til verden

Arne Øgaard vil bevisstgjøre leseren omkring tidens store spørsmål og inspirere til et høyere nivå på den politiske samtalen.

Andrew Kroglund
Kroglund er kritiker og skribent.

En tredje vei. Ikke til høyre, ikke til venstres, men frem mot en mer rettferdig og bærekraftig fremtid

Arne Øgaard

Vidarforlaget

Norge

Klokken er 07.45, og P2s Politisk kvarter surrer og går på kjøkkenet. Plutselig ser min datter opp fra morgengrøten og sier: «Hvorfor ydmyker de hverandre sånn?» Jeg kunne ikke annet enn å nikke, da dette skjedde en morgen for en tid tilbake. Jeg var fornøyd med det språklige nivået som ble utvist, men mest av alt følte jeg at hun traff spikeren på hodet. Er du ikke veldig politisk interessert, føles noen ganger politiske debatter som retoriske brytekamper.
Dette kan være medienes skyld, like mye som politikernes. Men uansett: Det er bare å hilse velkommen at Vidarforlaget slår til med en diskusjonsbok kalt En tredje vei. Ikke til høyre, ikke til venstre, men frem mot en mer rettferdig og bærekraftig fremtid. Her er forfatter Arne Øgaards anliggende nettopp å inspirere til et høyere nivå på den politiske samtalen.
Vi er midt i en valgkamp hvor politikerne prøver å overgå hverandre ved å fremheve egne ideer, samtidig som de mer eller mindre usaklig rakker ned på andres. Dette er med andre ord godt timet, både av forfatter og ikke minst forlag.

Utgangspunkt: motsetninger. Øgaards utgangspunkt er vi står overfor en mengde dilemmaer i kampen mot sult, fattigdom og urettferdig fordeling av jordens materielle ressurser. Forfatterens metode er å se på de motsetningsfylte synspunktene på hvordan løse disse problemene. Ved å lete frem det beste i motstridende perspektiver, prøver han så å forene disse til helt nye ideer.
Dette er ikke originalt, men like fullt viktig, ikke minst i vår tid med store mengder lett tilgjengelig informasjon. Øgaard går grundig til verks, og gjennom 20 kapitler tar han for seg spørsmålsstillinger som økonomisk vekst eller lavere forbruk, rødt eller blått, mer eller mindre skatt, mer eller mindre arbeid, offentlig eller privat, globalt eller lokalt, eie eller forvalte naturen, fri tilgang eller åndsverksrettigheter, økologisk eller konvensjonell matproduksjon.
Dette er saker i tiden, og problemstillinger som ser ut til å fenge mer og mer, ikke minst yngre mennesker. Og det er her jeg tror boken har sitt publikum. Ikke fordi vi stilles overfor enkle resonnementer, men fordi den hendige lille boken er innom mesteparten av det som er samtidens store spørsmål, og som ofte blir satt inn i en ideologisk kontekst. På en ikke-dogmatisk og lettfattelig måte får vi korte innføringer i hovedtrekkene ved gjeldende tenkning, og deretter forsøker forfatteren å komme med en refleksjon hvor nye muligheter og retninger drøftes. Det meste er kjent stoff, men dette er helt greit: Boken er en interessant gjennomgang av eksisterende kunnskap.

Antroposofisk rød tråd. Boken har likevel en tendens, som er antroposofisk i grunntonen, slik jeg leser den. Rudolf Steiners (1861–1925) impulser er tydelige, og etikk, bankvirksomhet, økologisk landbruk og kunst og arkitektur er derfor viktige diskusjonspunkter. Steiners sosiale teori, kalt tregreining, med tanker rundt begreper som frihet, likhet og brorskap, er viktige for forfatteren.
Personlig har jeg ikke noe forhold til antroposofien, og den har vel sine dogmatikere, som alle verdensanskuelser og overbygninger. Steiner beskrev selv tankeretningen som «en forsøksmetode for det allmennmenneskelige og for allmenne verdensfenomener». Det er med andre ord ikke ment å være et ferdig og lukket «system», men mer å betrakte som en arbeidsmåte som bare kan eksistere ved at den er i kontinuerlig utvikling i og mellom mennesker.
Det utgangspunktet synes jeg forfatteren klarer å få til. Ikke minst fordi han har troverdighet ved å ha arbeidet praktisk med flere av temaområdene boken omhandler. Han har vært tilknyttet den alternative, etiske banken Cultura; han har virket innenfor matproduksjon og distribusjon hos Helios og han er lærer ved nettopp Steinerskolen.

Eie eller forvalte naturen, fri tilgang eller åndsverksrettigheter, økologisk eller konvensjonell matproduksjon?

Fødselshjelperen. Slik blir Øgaard en slags moderne Sokrates. Han bedriver maievtikk, en «jordmorgjerning», og vil hjelpe oss frem til en form for «åndelig forløsning», slik jeg leser ham. Ødegaard er ydmyk nok til å si at han ikke nødvendigvis har de riktige svarene – men ved å behandle temaene såpass grundig og mangefasettert, kan leseren i neste omgang stille mer presise spørsmål og slik forløse tanker hun selv bærer på, men ennå ikke er klar over. Da lokkes ny kunnskap frem.
«Vi må alle søke inspirasjon, slik at vi i større grad kan handle ikke ut ifra kortsiktige motiver, men av kjærlighet til verden.» Slik avslutter Øgaard sin bok. Naivt? Jeg synes ikke dét. Tvert imot er dette etiske utsagnet verdt å ta med seg inn i valgkampinnspurten 2017.
Vi ønsker oss ikke politikere som ydmyker hverandre. For i realiteten ydmyker de da samtidig både deg og meg.

---
DEL