Kjære Erna: Det er ingen skam å snu!

Det nærmer seg påske, og for alle som skal ut på tur, lønner det seg å ta frem fjellvettreglene. Men sjelden har fjellvettreglene vært mer relevante også utenfor påskefjellet. Denne vinteren har de også fått relevans for en viktig miljøsak. I to nasjonale laksefjorder, Repparfjord i Finnmark og Førdefjorden i Sogn og Fjordane, vil gruveselskapene […]

Det nærmer seg påske, og for alle som skal ut på tur, lønner det seg å ta frem fjellvettreglene. Men sjelden har fjellvettreglene vært mer relevante også utenfor påskefjellet. Denne vinteren har de også fått relevans for en viktig miljøsak.
I to nasjonale laksefjorder, Repparfjord i Finnmark og Førdefjorden i Sogn og Fjordane, vil gruveselskapene Nussir og Nordic Mining dumpe giftig gruveavfall rett i fjordene. Regjeringen har gitt tillatelse til prosjektene, og kaller det et lovlig fattet vedtak å rasere to av våre mest verdifulle laksefjorder. Sakene er så alvorlige at 2200 mennesker så langt har sagt seg villige til å ty til sivil ulydighet – eller på godt norsk, å lenke seg fast for å hindre prosjektene. De tre første ukene i februar fikk Regjeringen og gruveselskapene en forsmak på aksjonene de kan vente seg om de ikke dropper graveprosjektene, da om lag 100 personer fra hele landet aksjonerte sivilt ulydig mot prøveboringene til Nordic Mining på Engebøfjellet ved Førdefjorden.
Fjellvettreglene bygger på føre-var-prinsippet. Det samme prinsippet ligger til grunn for mye av tankegangen rundt hvordan vi forvalter naturen og ressursene våre. Det handler om at det er bedre å ta én sjanse for lite enn én sjanse for mye. På påskefjellet hjelper føre-var-prinsippet deg til å sørge for at du ikke går deg bort eller blir tatt av snøras. I miljøforvaltningen kan det gjøre at vi ikke gambler med viktige leveområder for truede arter eller naturens tåleevne.

Fraråder sjødeponi. Tillatelsene Regjeringen har gitt til gruvedrift i Repparfjord og Førdefjorden, er svært omstridte. Det er særlig avgjørelsen om å dumpe gruveavfallet i sjøen som er kontroversiell. Norge er ett av kun fem land i verden som bruker denne praksisen, og sjødeponi frarådes av blant andre våre fremste havforskere ved Havforskningsinstituttet. 250 millioner tonn med farlig gruveavfall skal dumpes i Førdefjorden – tilsvarende ett lastebillass annethvert minutt i 50 år.
Fjordene er et sammenhengende økosystem, og når havbunnen i deponiområdet blir lagt øde, rammer det ikke bare bunndyrene, men hele livet i fjorden. Erfaringene fra sjødeponi i andre norske fjorder bekrefter dette. I en annen nasjonal laksefjord, Bøkfjorden i Finnmark, har vannkvaliteten gått fra god til dårlig. Fremtidens gruveindustri kan ikke vokse på bekostning av fornybare næringer og viktige naturområder. En utbygging av gruveprosjektene i Førdefjorden og Repparfjord vil legge lista for fremtidige gruveprosjekter. Da kan ikke prosjektet tillates med verst mulige miljøstandarder.
Kampen mot dumping av gruveslam i Førdefjorden og Repparfjord er to enkeltsaker der argumentene mot er sterke – men samtidig er den en prinsippsak. Skal vi ofre evigvarende fornybare ressurser og viktige naturområder for kortsiktig profitt?
I tre uker blokkerte aksjonistene anleggsarbeidet til Nordic Mining. Under fem prosent av de som står på aksjonslisten, aksjonerte. 2100 personer står klare til nye aksjoner.
Kjære Erna. Jeg håper du vil lese deg opp på fjellvettreglene før du skal ut på påsketur, men enda viktigere: Jeg håper du bruker ferien på å lese Engebøfjellvettreglene, og tenker deg om en ekstra gang før det er for sent. Norsk natur er truet. Fremtiden til fjordene står på spill. Lytt til erfarne havforskere: Det er ingen skam å snu!

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

5 kommentarer

  1. Hvorfor lyver Skjoldvær om sjødeponiet i Førdefjorden? Er det fordi hun ved å fortelle sannheten ikke har en sak?

    Londonkonvensjonen og sjødeponi:
    Ingen land har forbud mot sjødeponering av INERT geologisk masse. Faktisk har samtlige nær 50 land som har ratifisert London-konvensjonen konkret tillatt slik deponering.

    http://www.gc.noaa.gov/documents/gcil_imo_iigmwag.pdf
    http://www.gc.noaa.gov/documents/gcil_lp.pdf

    Om deponiet:
    Dypvannsbassenget har en terskelhøyde på ca. – 50 meters dyp ved Ålasundet og – 312 meters dyp ved Hegreneset. Fjordbunnen går fra 300 meters dybde rett utenfor Engebøfjellet og nedover mot det dypeste området på ca. 350 meter ca. 7 km lenger vest før terskelen ved Hegreneset. Fjordsidene er generelt meget bratte. Sjøbunnen er tilnærmet flat, og er dekket av sedimenter med en slamaktig, leiraktig konsistens hovedsakelig dannet ved avsetning av leire og siltsedimenter fra isbreer. Tersklene er morener med til dels svært usortert hardpakket materiale.
    Dypvannsdeponiet planlegges etablert som en vifte på sjøbunnen utenfor Engebø fjellet ikke ulikt oppbyggingen til et naturlig dypvannsdelta (se vedlegg 4.4). Avgangen føres ned langs fjellveggen fra prosessanlegget og slippes ut så nært sjøbunn som praktisk mulig, generelt på – 150 meter eller dypere. Avgangen bygges gradvis opp som en submarin vifte med ca. 6 graders helning. Etter endt dagbruddsdrift (ca. 15 år) vil viften dekke et areal på ca. 0,95 km2 med en maksimal høyde på ca. 220 meters vanndyp. Etter avsluttet drift (ca. 50 år) vil deponiet dekke et areal på ca. 2,9 km2 med en maksimal høyde opp til ca. 150 meters vanndyp.

    https://www.naustdal.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=6&FilId=90

    Om overskuddssmassen:
    Overskuddsmassen er godkjent som tildekkingsmasse for forurenset havbunn.

    http://www.nordicmining.com/getfile.php/Filer/Operations/Engebo%20norsk/FinalRapport%20v2%202010-10-19.pdf

    Overskuddsmassen er svært lik sedimentene som finnes i fjorden og som er beregnet til å utgjøre ca. 7 km3 med sedimenter. Fjordbunnen er i dag en ørkenpreget slambunn der alle dyr som kan bevege seg vil fjerne seg fra utslippsområdet, siden utslippet skjer gradvis over tid. Livet som går tapt er mark og bunndyr som ikke kan fjerne seg. Det må anses som en relativt liten ulempe veid opp mot fordelene, da faunaen ikke er så rik som motstanderne skal ha det til.
    Her kan man se fjordbunnen slik den er i dag:

    Om tilsetningsstoffene:
    Alle tilsetningsstoffene som benyttes i prosessen er lett nedbrytbare og ikke-akkumulerbare i naturen. Det betyr at de ikke kan oppkonsentreres i deponiet og spres videre i miljøet. Alle tilsetningsstoffene forefinnes i lave konsentrasjoner som ikke medfører skadeeffekter. Det er gjort tester av restmineralene sammen med tilsetningsstoffene, for sensitive marine organismer, såkalte økotoksikologiske tester. Testene viser at selv før stoffene fortynnes i fjorden, så er konsentrasjonene så lave at det ikke gir noen negative effekter for organismene.

    http://www.nordicmining.com/nordic-mining-engeboe/sjodeponi-article287-289.html

  2. Hva er årsaken til at du, NU og ale andre motstandere gjentar og gjentar de samme løgnene?
    Innlegget ditt er stappfullt av løgner!

    Hadde dere hatt en god sak ville det vært helt unødvendig, men dere klarer jo ikke svare på grunnlaget for deres eget argument om aksjoner engang…….
    http://nu.no/aksjon-mot-sjodeponi/nordic-mining-saksoker-aktivister-harreisende-svarer-nu-leder-article7282-510.html

    Men du har helt rett i EN ting – Det er ingen skam å snu. Dere burde gjøre det umiddelbart og heller jobbe med og for at mest mulig av avgangen benyttes til tildekking av forurensede bunnsedimenter i norske havner og fjorder. Begynn med Førdefjorden så man får dekket til alle miljøgiftene der. Avgangen er jo godkjent for det som du vet.

    Lykke til med snuoperasjonen for det er jo ingen skam snu 🙂

  3. Om blålange i Førdefjorden:
    Havforskningsinstituttet utførte i 2008 fiske i Førdefjorden på oppdrag fra Nordic Mining. Dette er siste kjente rapport HI har på utført tokt i Førdefjorden.
    Konklusjonen den gang var:
    Rødlisteartene pigghå, blålange og vanlig uer som ble tatt under prøvefiske hører til, og blir sannsynligvis rekruttert fra bestander i tilgrensende, større havområder og det drives fremdeles et kommersielt fiske i disse områdene. Forekomsten av disse artene i Førdefjorden er på ingen måte unik siden man vil finne disse i flere av nabofjordene. Forekomsten i Førdefjorden har en marginal betydning i forhold til resten av disse bestandenes utbredelse.

    https://www.imr.no/filarkiv/2009/06/2008-9_HI-rapp_PDF_til_web.pdf/nb-no

    Londonkonvensjonen og sjødeponi:
    Ingen land har forbud mot sjødeponering av INERT geologisk masse. Faktisk har samtlige nær 50 land som har ratifisert London-konvensjonen konkret tillatt slik deponering.

    http://www.gc.noaa.gov/documents/gcil_imo_iigmwag.pdf
    http://www.gc.noaa.gov/documents/gcil_lp.pdf

    Om deponiet:
    Dypvannsbassenget har en terskelhøyde på ca. – 50 meters dyp ved Ålasundet og – 312 meters dyp ved Hegreneset. Fjordbunnen går fra 300 meters dybde rett utenfor Engebøfjellet og nedover mot det dypeste området på ca. 350 meter ca. 7 km lenger vest før terskelen ved Hegreneset. Fjordsidene er generelt meget bratte. Sjøbunnen er tilnærmet flat, og er dekket av sedimenter med en slamaktig, leiraktig konsistens hovedsakelig dannet ved avsetning av leire og siltsedimenter fra isbreer. Tersklene er morener med til dels svært usortert hardpakket materiale.
    Dypvannsdeponiet planlegges etablert som en vifte på sjøbunnen utenfor Engebø fjellet ikke ulikt oppbyggingen til et naturlig dypvannsdelta (se vedlegg 4.4). Avgangen føres ned langs fjellveggen fra prosessanlegget og slippes ut så nært sjøbunn som praktisk mulig, generelt på – 150 meter eller dypere. Avgangen bygges gradvis opp som en submarin vifte med ca. 6 graders helning. Etter endt dagbruddsdrift (ca. 15 år) vil viften dekke et areal på ca. 0,95 km2 med en maksimal høyde på ca. 220 meters vanndyp. Etter avsluttet drift (ca. 50 år) vil deponiet dekke et areal på ca. 2,9 km2 med en maksimal høyde opp til ca. 150 meters vanndyp.

    https://www.naustdal.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=6&FilId=90

    Om massen:
    Massen er godkjent som tildekkingsmasse for forurenset havbunn.

    http://www.nordicmining.com/getfile.php/Filer/Operations/Engebo%20norsk/FinalRapport%20v2%202010-10-19.pdf

    Om tilsettningsstoffene:
    Alle tilsetningsstoffene som benyttes i prosessen er lett nedbrytbare og ikke-akkumulerbare i naturen. Det betyr at de ikke kan oppkonsentreres i deponiet og spres videre i miljøet. Alle tilsetningsstoffene forefinnes i lave konsentrasjoner som ikke medfører skadeeffekter. Det er gjort tester av restmineralene sammen med tilsetningsstoffene, for sensitive marine organismer, såkalte økotoksikologiske tester. Testene viser at selv før stoffene fortynnes i fjorden, så er konsentrasjonene så lave at det ikke gir noen negative effekter for organismene.

    http://www.nordicmining.com/nordic-mining-engeboe/sjodeponi-article287-289.html

    Påvirkning av bunnlivet i deponiområdet:
    I deponiområdet hvor overskuddsmassene sedimenterer vil det forventes negative effekter for bunndyr. Dette vil være i en begrenset radius rundt utslippsrøret (ca. 1 km de første årene). Der sedimenteringen er høy vil det ikke være livsgrunnlag for bunndyr. Fisk har en unnvikelsesrespons ved forhøyede partikkelkonsentrasjoner og vil derfor svømme bort fra områder med mye partikler. Etter 50 år vil deponimassene dekke et areal på ca. 3-4 km2 som tilsvarer ca. 5% av bunnarealet i Førdefjorden.

    http://www.nordicmining.com/nordic-mining-engeboe/sjodeponi-article287-289.html

    Om avgangsmassen:
    Avgangsmassen er svært lik sedimentene som finnes i fjorden og som er beregnet til å utgjøre ca. 7 km3 med sedimenter. Fjordbunnen er i dag en ørkenpreget slambunn der alle dyr som kan bevege seg vil fjerne seg fra utslippsområdet, siden utslippet skjer gradvis over tid. Livet som går tapt er mark og bunndyr som ikke kan fjerne seg. Det må anses som en relativt liten ulempe veid opp mot fordelene, da faunaen ikke er så rik som det påstås.

    Her kan man se fjordbunnen slik den er i dag:

    Om sivil ulydighet:
    Første forutsetning for sivil ulydighet er at man må ha klare dokumenterbare argumenter som rettferdiggjør dette. Det vil være en større fare for demokratiet om alle og enhver skal kunne utføre sivil ulydighet hver gang de er uenig i en avgjørelse.

    Her kan man lese hva utfallet ble i en lignende sak med domsavgjørelse i høyesterett:

    http://www.okokrim.no/…/miljodemonstranter_hoyesterett

    «Dersom de tiltalte skulle fått medhold, ville det åpnet for muligheten av privat rettshåndhevelse. Det ville ført til at aksjonistene kunne ha fortsatt ulydighetsaksjonene uten politiets inngripen. […] Begrensningen er nødvendig av effektivitetshensyn og samfunnets behov for ro og orden.»

  4. Utslippstillatelsen finner man her:

    https://www.regjeringen.no/contentassets/d64de37507d347f0b2ea6beaf6f8b288/nordic-rutile-asa–tillatelse-pdf-l239074.pdf

    Kort om hva vi vet og hva regjeringens avgjørelse er tuftet på:

    Nasjonal laksefjord:
    Vevringfjorden (en del av Førdefjorden) er IKKE nasjonal laksefjord. Det er det den innerste delen av Førdefjorden (Nausta) som er. Sjødeponiet ligger i Vevringfjorden utenfor den delen som er klassifisert som laksefjord.

    https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/-nye-nasjonale-laksevassdrag-og-laksefjo/id440178/

    Nausta vassdraget er vernet og renner ut i Førdefjorden.

    https://www.google.no/maps/place/Nausta,+Naustdal/@61.4980098,5.7961961,11z/data=!4m2!3m1!1s0x461635221bc1b8d3:0x92b02a59d3f771f3

    Forøvrig inneholder innerste del av Førdefjorden mye miljøgifter og tungmetaller i grunnen, etter år med skipsverft, som er til fare for mennesker. Motstanderne kaller Førdefjorden «den rene laksefjorden».

    http://vann-nett.no/portal/Water?WaterbodyID=0281010201-2-C

    Om laks:
    Laks/Postsmolt (12-15 cm lang laks) vil ikke bli berørt av selve deponiet. Overskuddsmineralene føres i rør ned til ca. 300 meters dyp, og massene vil sedimentere raskt etter at de kommer ut av røret. Laksen vandrer sjeldent dypere enn ca. 40 meter. Forsøk utført i Penobscot Bay, Maine, viser at i dagslys så oppholder/vandrer 95% av Postsmolts seg i dybde på 5m. (noen få ned til 37m.) Om natten ble 99% av Postsmolts observert i øvre 5m lag og med maksimumsdybde 9m. Dette fordi laksen søker lys og varmt vann. Laksen vil derfor ikke påvirkes av partikler fra deponiet. Selv etter 50 år vil det være over 100 meter med partikkelfrie vannmasser mellom deponiet og det dypet der laksen potensielt kan oppholde seg.

    http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00028487.2012.688916

    Mer om laks kan leses her: http://www.imr.no/temasider/fisk/laks/atlantisk_laks/110369/nb-no

    og her:

    https://www.imr.no/publikasjoner/andre_publikasjoner/havforskningsnytt/2006/HI-nytt_nr.7_06_Lys_og_temperatur_pavirker_laksens_atferd.pdf/nb-no

  5. Kjære Natur og Ungdom-leder. Du virker som en oppegående og utdannet person. Da har du kanskje ikke noe i mot å svare på et par spørsmål jeg som miljøverner lurer på:

    1. Trenger det moderne samfunn gruvedrift?
    2. Er det bedre å la andre land med lavere miljøkrav drive gruvedrift (Om en skulle mene at det moderne samfunn ikke trenger gruvedrift)?
    3. Hva er Titan og Kobber, og hvilke kjemiske egenskaper har de?
    4. Hvilke farlige avfallsstoffer skal brukes i hvilke konsentrasjoner?
    5. Er mye av motstanden rundt gruvedriften i Engebø og Repparfjorden basert på at de begge er pittoreske områder?

    Mvh en Miljøverner

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.