Faire-Part Regissører Anne Reijniers, Rob Jacobs, Nizar Saleh og Paul Shemisi
Faire-Part Regissører Anne Reijniers, Rob Jacobs, Nizar Saleh og Paul Shemisi

Kinshasas «evigvarende teater»


KONGO: Fire filmskapere finner nye måter å fortelle Kinshasas historie på. De ser til byens performancekunstnere, som snur opp ned på arven etter kolonitiden.

Carmen Gray
Gray er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: carmengray@gmail.com
Publisert: 2020-01-04
Faire-Part
Regissør: Anne Reijniers Rob Jacobs Nizar Saleh Paul Shemisi
(Belgia)

Faire-Part er en film om hovedstaden i Kongo, Kinshasa, og om byens performancekunstnere, som tar i bruk hovedstaden som et mulighetsrom for å konfrontere og omskrive dens historie(r). De tar saken i egne hender og nekter å la arven etter kolonitiden og kolonialismens forvrenge sannheten eller få det siste ordet når det gjelder å definere innbyggernes identitet.

Kunstnernes gripende og mangefasetterte intervensjoner dokumenteres av fire filmskapere: to kongolesiske (Paul Shemisi og Nizar Saleh) og to belgiske (Anne Reijniers og Rob Jacobs). Sammen jobber de for å finne en ny måte å presentere Kinshasa på. De har «en felles fortid», sies det, «og derfor også en felles nåtid». Deres ulike perspektiver på Kongo som tidligere belgisk koloni gir et nytt grunnlag for historietolkningen. De utforsker innovative metoder for å iscenesette Kinshasa, som tidligere har blitt redusert til en «sulten, skitten, gråtende by» i utallige stereotypiske framstillinger. Formatet er løst episodisk og preget av en gjør-det-selv-holdning, prøving og feiling. Det samsvarer bra med en film som omfavner lek og eksperimentering som en måte å rekonstruere fortellinger på, men også med forestillingen om at en bys kollektive historie er en aktiv og dynamisk prosess.

Faire-Part Regissører Anne Reijniers, Rob Jacobs, Nizar Saleh og Paul Shemisi
Faire-Part Regissører Anne Reijniers, Rob Jacobs, Nizar Saleh og Paul Shemisi

Gateteater som intervensjon

«Blikkboksmannen er her!» roper en mann på gaten mens en oppsiktsvekkende skapning, fullstendig dekket av brusbokser, rister kroppen til en trommerytme. En drakt av kondomer som en performancekunstner har på seg i et av byens prostitusjonsstrøk, og et kostyme av mobiltelefondeler er andre imponerende eksempler på politiske antrekk som framstilles i offentligheten. Sammen retter kunstnerne søkelyset på utfordringer knyttet til helse, forbruk og ressursutnytting. Flaggene til land som tapper Afrika for mineralressurser, blant annet Storbritannia og EU, vaskes i en stor balje av en artist til stor ståhei før han vifter flaggene foran folkemengden som har samlet seg. Forestillingen er en slags symbolsk rensing av korrupsjonen landene representerer. Kunstnerne kjemper også for kvinners rettigheter med en forestilling som viser overvinnelsen av svartkledde, maskerte «voldtektsmenn», og som kulminerer i et opprop mot objektiviseringen av kvinner. Dette er bare noen eksempler på gateintervensjonene vi ser i filmen, hvor Kinshasa trer fram som en by i blomstrende kreativ forvandling. «Kongo er et evigvarende teater», får vi høre – et ironisk stikk til landets flere tiår uten pålitelige demokratiske valg.

Det fortelles om hvordan den belgiske politikommissæren Gerard Soete parterte Lumumbas lik med en baufil og løste det opp i svovelsyre.

En hyllest til Kongos frigjøringshelt. Kunstframføringene på gaten kommer i mange ulike uttrykk og former, men et gjennomgående tema er hyllesten til Patrice Émery Lumumba. Lumumba var en frigjøringsforkjemper som ble den første statsministeren i den uavhengige republikken Kongo i 1960. Han hjalp landet med løsrivelsen fra det belgiske kolonistyret fram til han ble styrtet i et statskupp, fengslet og til slutt henrettet ved skyting. I en av hyllestene til ham blir det lest høyt fra Lumumbas tekster om rettferdighet, verdighet og frihet på et gatehjørne mens en pokerspiller deler ut kort – en speiling av Kongo som et stort kasino, hvor fremmede makter kommer for å gamble og plyndre.

Faire-Part Regissører Anne Reijniers, Rob Jacobs, Nizar Saleh og Paul Shemisi

Performancegruppen lager også en gigantisk gulltann i pappmasjé og tar den med som en offergave til statuen av Lumumba i en av byens parker. Det ringes i en bjelle for å markere at de har kommet fram, deretter framføres det en tale som gjengir faktaene i historien til Lumumba mens nysgjerrige forbipasserende ser på. Det fortelles om hvordan den belgiske politikommissæren Gerard Soete parterte Lumumbas lik med en baufil og løste det opp i svovelsyre. Han skal deretter ha dratt ut to gulltenner fra munnen hans for å beholde dem som suvenirer. En parallell trekkes til den greske myten om Jason og argonautene, hvor en hærskare vokser ut av tennene til en drage.

Slik holdes kolonimaktens udåder og nedverdigelser levende i Kinshasas kollektive hukommelse; minnene veves inn i byens mangfoldige identitet, men gjenoppstår som kilder til framtidig styrke.

Politiske framstillinger

Blant alle disse oppsiktsvekkende, eksentriske og satiriske framføringene får vi høre samtaler mellom filmskaperne og byens innbyggere, og deres politiske refleksjoner om hvem som får lov til å framstille byen og på hvilken måte. Blockbusterfilmen fra Marvels superhelt-univers Black Panther (2018) og kongeriket Wakanda – utnyttet for sine ressurser – hylles gjerne som en historie med paralleller til Kongo, som utnyttes for sine mineralressurser. Samtidig er det kritikkverdig at historiene og legendene fra regionen framstilles utenfra, i stedet for å bli fortalt og spredt direkte fra kilden. Vi får høre at Kongo ikke verdsetter sin egen filmproduksjon, mens Belgia har gitt økonomisk støtte til denne dokumentarfilmen. Det hele blir ganske selvrefererende, men det å ta saken i egne hender og skrike ut om at tingenes tilstand må endres, kan kanskje være en oppfordring til andre regissører?

 

Abonnement kr 195 kvartal