Faire-Part Regissører Anne Reijniers, Rob Jacobs, Nizar Saleh og Paul Shemisi
Faire-Part Regissører Anne Reijniers, Rob Jacobs, Nizar Saleh og Paul Shemisi

Kinshasas «evigvarende teater»


KONGO: Fire filmskapere finner nye måter å fortelle Kinshasas historie på. De ser til byens performancekunstnere, som snur opp ned på arven etter kolonitiden.

Gray er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: carmengray@gmail.com
Publisert: 2020-01-04

Faire-Part er en film om hovedstaden i Kongo, Kinshasa, og om byens performancekunstnere, som tar i bruk hovedstaden som et mulighetsrom for å konfrontere og omskrive dens historie(r). De tar saken i egne hender og nekter å la arven etter kolonitiden og kolonialismens forvrenge sannheten eller få det siste ordet når det gjelder å definere innbyggernes identitet.

Kunstnernes gripende og mangefasetterte intervensjoner dokumenteres av fire filmskapere: to kongolesiske (Paul Shemisi og Nizar Saleh) og to belgiske (Anne Reijniers og Rob Jacobs). Sammen jobber de for å finne en ny måte å presentere Kinshasa på. De har «en felles fortid», sies det, «og derfor også en felles nåtid». Deres ulike perspektiver på Kongo som tidligere belgisk koloni gir et nytt grunnlag for historietolkningen. De utforsker innovative metoder for å iscenesette Kinshasa, som tidligere har blitt redusert til en «sulten, skitten, gråtende by» i utallige stereotypiske framstillinger. Formatet er løst episodisk og preget av en gjør-det-selv-holdning, prøving og feiling. Det samsvarer bra med en film som omfavner lek og eksperimentering som en måte å rekonstruere fortellinger på, men også med forestillingen om at en bys kollektive historie er en aktiv og dynamisk prosess.

Faire-Part Regissører Anne Reijniers, Rob Jacobs, Nizar Saleh og Paul Shemisi
Faire-Part Regissører Anne Reijniers, Rob Jacobs, Nizar Saleh og Paul Shemisi

Gateteater som intervensjon

«Blikkboksmannen er her!» roper en mann på gaten mens en oppsiktsvekkende skapning, fullstendig dekket av brusbokser, rister kroppen til en trommerytme. En drakt av kondomer som en performancekunstner har på seg i et av byens prostitusjonsstrøk, og et kostyme av mobiltelefondeler er andre imponerende eksempler på politiske antrekk som framstilles i offentligheten. Sammen retter kunstnerne søkelyset på utfordringer knyttet til helse, forbruk og ressursutnytting. Flaggene til land som tapper Afrika for mineralressurser, blant annet Storbritannia og EU, vaskes i en stor balje av en artist til stor ståhei før han vifter flaggene foran folkemengden som har samlet seg. Forestillingen er en slags symbolsk rensing av korrupsjonen landene representerer. Kunstnerne kjemper også for …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?

Abonnement kr 195/kvartal

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)