JIAN LIU/HUMANITARIAN CHINA

Kinas selektive hukommelse


JUBILEER MED BISMAK: Ser ikke det kinesiske regimet ironien i å hylle studentene som demonstrerte i 1919, mens de fortsetter å knuse enhver protest fra dagens studenter?

Ho er historieprofessor ved Yale-universitetet og forfatter av Curating Revolution: Politics on Display in Mao’s China.© Project Syndicate 1995–2019 Oversatt av Lasse Takle
Email: denis@nytid.no
Publisert: 2019-07-01

Dette er et stort år for jubileer i Kina. 4. mai markerte folkerepublikken hundreårsdagen for 4. mai-bevegelsen, studentdemonstrasjonene foran Tiananmen-porten i Beijing i 1919, som innebar den kinesiske nasjonalismens fødsel. Og så, en måned senere, den 4. juni, var 30-årsdagen for den voldelige undertrykkelsen av de pro-demokratiske studentdemonstrasjonene samme sted. Denne milepælen vil derimot ikke bli offisielt erkjent, og langt mindre feiret, i Kina.

Udødeliggjøring og tabu

1919-demonstrasjonene er udødeliggjort i stein i monumentet for folkets helter på Tiananmen-plassen. Da de viste til de samme idealene om vitenskap og demokrati, presenterte demonstrantene i 1989 seg også som lojale overfor nasjonen. Men 1989-bevegelsen endte i det som utenfor Kina er kjent som massakren på Den himmelske freds plass, og i Kina som «Tiananmen-hendelsen». Det som skjedde for tre tiår siden, er et tabubelagt emne i Kina, fjernet fra internett av myndighetene og i stor grad ukjent for landets yngre generasjoner.

Det er en vedvarende selvmotsigelse i at den kinesiske staten tar æren for 4. mai, samtidig som den undertrykker minnet om 4. juni. Studentene fra 1919 blir feiret som djerve patrioter, og føyer seg inn i en lang kinesisk tradisjon der den intellektuelle plasseres i en rolle som sosialt ansvarlig. Keisertidens ideelle lærde tok stor risiko ved å presentere makten for sannheter, i den hensikt å avsløre offentlig korrupsjon og anspore til reformer.

JIAN LIU/HUMANITARIAN CHINA

Den kommunistiske arven

Tidlig i forrige århundre tok universitetsstudenter opp denne arven. Faktisk har det kinesiske kommunistpartiet (CPC) sine røtter i 4. mai-bevegelsen: Studenttidsskrifter spredte marxistiske ideer, en marxistisk studiesirkel ble startet ved Beijing-universitetet, og Mao Zedong selv sluttet seg til marxist-leninismen da han jobbet ved universitetsbiblioteket og studerte ved siden av.

Ettersom 4. mai finner …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?
Abonnement kr 195/kvartal