JIAN LIU/HUMANITARIAN CHINA

Kinas selektive hukommelse

JUBILEER MED BISMAK: Ser ikke det kinesiske regimet ironien i å hylle studentene som demonstrerte i 1919, mens de fortsetter å knuse enhver protest fra dagens studenter?

Denise Y. Ho
Ho er historieprofessor ved Yale-universitetet og forfatter av Curating Revolution: Politics on Display in Mao’s China.© Project Syndicate 1995–2019 Oversatt av Lasse Takle
Email: denis@nytid.no
Publisert: 01.07.2019

Detteer et stort år for jubileer i Kina. 4. mai markerte folkerepublikkenhundreårsdagen for 4. mai-bevegelsen, studentdemonstrasjonene foranTiananmen-porten i Beijing i 1919, som innebar den kinesiske nasjonalismensfødsel. Og så, en måned senere, den 4. juni, var 30-årsdagen for den voldeligeundertrykkelsen av de pro-demokratiske studentdemonstrasjonene samme sted.Denne milepælen vil derimot ikke bli offisielt erkjent, og langt mindre feiret,i Kina.

Udødeliggjøring og tabu

1919-demonstrasjonene er udødeliggjort i stein i monumentet for folkets helter på Tiananmen-plassen. Da de viste til de samme idealene om vitenskap og demokrati, presenterte demonstrantene i 1989 seg også som lojale overfor nasjonen. Men 1989-bevegelsen endte i det som utenfor Kina er kjent som massakren på Den himmelske freds plass, og i Kina som «Tiananmen-hendelsen». Det som skjedde for tre tiår siden, er et tabubelagt emne i Kina, fjernet fra internett av myndighetene og i stor grad ukjent for landets yngre generasjoner.

Det er en vedvarende selvmotsigelse i at den kinesiske staten tar æren for 4. mai, samtidig som den undertrykker minnet om 4. juni. Studentene fra 1919 blir feiret som djerve patrioter, og føyer seg inn i en lang kinesisk tradisjon der den intellektuelle plasseres i en rolle som sosialt ansvarlig. Keisertidens ideelle lærde tok stor risiko ved å presentere makten for sannheter, i den hensikt å avsløre offentlig korrupsjon og anspore til reformer.

JIAN LIU/HUMANITARIAN CHINA

Den kommunistiske arven

Tidlig i forrige århundre tok universitetsstudenter opp denne arven. Faktisk har det kinesiske kommunistpartiet (CPC) sine røtter i 4. mai-bevegelsen: Studenttidsskrifter spredte marxistiske ideer, en marxistisk studiesirkel ble startet ved Beijing-universitetet, og Mao Zedong selv sluttet seg til marxist-leninismen da han jobbet ved universitetsbiblioteket og studerte ved siden av.


… OBS. teksten fortsetter …
Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)

Gratis prøve
[wpdevart_facebook_comment curent_url="https://www.nytid.no/kinas-selektive-hukommelse/" order_type="social" title_text="Kommentarer" title_text_color="#000000" title_text_font_size="22" title_text_font_famely="monospace" title_text_position="left" width="100%" bg_color="#d4d4d4" animation_effect="random" count_of_comments="3" ]

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.