Kinas «glemte» fortid

Gjennom tilbakeblikk på hovedpersonen Ma Doades fortid som rødegardist under kulturrevolusjonen utfordrer China Dream den omfattende historieforfalskningen i Kina.
Kurt Sweeney
Novelist & book reviewer.
Email: gregnidaros@hotmail.com
Publisert: 02.06.2019
China Dream, oversatt fra kinesisk
Forfatter: Ma Jian
Chatto & Windus, Storbritannia

China Dream er forfatteren Ma Jians satiriske svar på «den kinesiske drømmen» – visjonen som den kinesiske presidenten Xi Jinping lanserte i en tale sent i 2012. Talen ble holdt like etter han var valgt til formann i kommunistpartiet, og noen få måneder før han ble valgt til president. Drømmen han beskrev, har blitt et ledemotiv for samfunnsutviklingen i Kina. Den bygger opp under myten om at Xi er landsfader og garantist for velferd, samhold og harmoni, og brukes for alt den er verdt av propagandaapparatet.

Som flere andre romanforfattere har Jian utfordret dette idealet; han gjorde det allerede i debuten Stick Out Your Tongue («Stikk ut tungen»), som kom ut i 1987. Boken baserer seg på reiser han gjorde i Tibet, og viser hvordan han-kinesernes invasjon og anneksjon av Tibet ødela både folk og religion i den eldgamle nasjonen. Boken ble raskt forbudt, og sensuren la også ned forbud mot alle framtidige bøker av Jian. I 1987 flyttet han derfor til Hong Kong, i 1997 dro han til Tyskland, og 1999 flyttet han til London. Der har han bodd siden – nå med britisk pass.

Dekadente privilegier

Helt fram til han fikk innreiseforbud til Kina i 2011, besøkte Jian hjemlandet jevnlig. Det resulterte blant annet i romanen Beijing Coma (2008, på norsk Beijing Koma, 2010), som skildrer 4. juni-massakren på Tiananmen-plassen, og The Dark Road («Den mørke veien») (2012), som omhandler ettbarnspolitikken som ble brutalt håndhevet helt fram til 2016. Kulturrevolusjonen er bakteppet for China Dream. Ma Doade, nyoppnevnt direktør for «Kinas drømmebyrå» – en statlig propagandaetat som skal spre Xi Jinpings kinesiske drøm blant befolkningen – våkner opp fra en drøm på kontoret sitt i provinsbyen Ziyang og ser sin egen skikkelse stå foran seg. Skikkelsen er han selv som tenåring, en rødegardist midt på 1960-tallet som trakasserte og mishandlet skolelærere, og som i tillegg anga sine egne foreldre som reaksjonære høyreprotagonister. Dette resulterte i at hans egne foreldre begikk selvmord. Doade deltok også i regulære nærkamper mot rivaliserende fraksjoner av rødegardistene, og var kjent som en uredd og grusom fotsoldat som drepte motstandere uten skrupler.

Shanghai, Kina 20181019.
Solen går ned bak boligblokker utenfor Shanghai.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Førti år seinere sitter han som sjef for et statlig byrå og nyter alle korrupsjonens fordeler. Han er i en viss forstand fortsatt fotsoldat, ikke for formann Mao, men for formann Xi; ikke for kulturrevolusjonens Kina, men for globalismens Kina; ikke for millioner av eiendomsløse bønder, men for pamper høyt oppe i partiapparatet som spytter inn kapital i eiendoms- og utviklingsprosjekter. Prosjekter som forutsetter at man utsletter hele landsbyer og jordbruksområder for å etablere høyhus, kjøpesentre og motorveier.

Hjembyen Ziyang er ladet med minner om overgrep, trakassering, mord, henrettelser og blodige fraksjonskamper.

Og de samme pampene har en elskerinne på hver finger – også Ma Doade – mobilen hans blir bombardert av damer som krever sex, penger eller hjelp til å åpne dører inn til de rette personene. I Ziyang ligger også Rødegardistenes nattklubb (Red Guard Nightclub), og her er Doade fast kunde. Han pleier å leie rommet som går under betegnelsen «Formann Maos togkupé» – en rekonstruksjon av Maos privatkupé som han benyttet når han reiste, og hvor han tok imot unge kvinner han hadde sex med. Doade følger i Maos fotspor og omgås selv unge prostituerte. Han strør penger og champagne over dem, siterer klassiske tekster og dikt av Mao, og forteller de unge jentene om kulturrevolusjonen. Det er en uhellig blanding av lærdom og fylleorgie, og Ma Doade nyter til fulle sine dekadente privilegier som pamp.

På frammarsj i et korrupt system

Likevel får han stadig uforklarlige, hallusinerende tilbakeblikk fra tiden som rødegardist. Hjembyen Ziyang er ladet med minner om overgrep, trakassering, mord, henrettelser og blodige fraksjonskamper. Hendelser som han og andre rødegardister var involvert i, men som ingen snakker om lenger.

Kulturrevolusjonen er bakteppet for China Dream.

Og Doade sitter som direktør for et drømmebyrå som har som oppgave å realisere Xis framtidsvisjoner for Kina – etter hvert også for resten av verden: China Dream skal nemlig bli Global Dream. Velstandsøkning under statlig kontroll og overvåkning er mantraet, og drømmebyrået skal forsyne befolkningen med de rette forestillingene om både fortid og framtid. Da gjelder det å dekke over, forvrenge eller fortie tidligere ugjerninger.

Ma Doade er en klassisk representant for den lille mannen som klatrer langsomt og tålmodig oppover i et korrupt system inntil han når en høyde der hvert minste lille feilgrep, hver bagatellmessige tabbe, hvert impulsive, ugjennomtenkte og spontane utsagn får fatale konsekvenser for hele karrieren. Og rundt Doade fins andre tidligere rødegardister. De konkurrerer om de samme luksusgodene og maktposisjonene, og venter bare på at han skal gjøre feil, slik at de kan felle ham. Som en klassisk romanfigur faller også Ma Doade ned fra høyden. Men fallet skyldes fortidens synder, ugjerninger og forbrytelser – den samme fortiden som Xi og hele parti- og sikkerhetsapparatet vil fjerne fra kinesernes bevissthet gjennom aktiv historieforfalskning. Først og fremst for å slippe å ta et oppgjør med historien. Med China Dream tar Jian et oppgjør med historieforfalskningen i Kina. Kanskje et lite støt mot verdens største politiske parti og propagandaapparat, men ikke mindre enn at det samme apparatet forbyr at romanen utgis og leses av menigmann.

Gratis prøve
Kommentarer