Kina mot verdensherredømme på tekstil

Ingen kan lenger hamle opp med kinesisk tekstilindustri, som har fritt fram på verdensmarkedet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Etter opphevelsen av WTOs direktiv for tekstiler ved nyttår, danker nå Kina ut alle andre lands klesproduksjon. I et forsøk på å redde egen tekstilproduksjon vurderer nå EU å iverksette granskning av kinesisk tekstileksport, noe som kan ende med importrestriksjoner. Men det er ikke bare europeisk tekstilindustri som lider, også afrikansk industri rammes hardt av den kinesiske konkurransen.

Granskingen kommer som et resultat av en kraftig vekst i importen av kinesiske tekstiler i årets første kvartal. Den kraftigste veksten fant man i importen av gensere, som i årets tre første måneder steg med 534 prosent, ifølge Financial Times. Den laveste importveksten for de granskede tekstilene var på 51 prosent.

«Vi kan ikke sitte stille og se på at vår egen industri forsvinner» uttaler EUs kommissær for handel, Peter Mandelson, til unionens hjemmesider, og han håper Kina selv vil innføre restriksjoner på de ni utvalgte varegruppene, slik landet har gjort på en del andre varer. Dersom dette ikke skjer, kan EU etter en periode på 150 dager innføre restriksjoner. Dette er det samme lovverket EU har benyttet for å ilegge norsk laks såkalt straffetoll.

Kina reagerte sporenstreks med å advare mot importbegrensninger, og hevdet dette vil skade det bilaterale forholdet handelspartnerne i mellom. Kina er fra før underlagt anti-dumping regler gjennom WTO frem til 2016.

Afrika taper

Opphevelsen av Verdens Handdelsorganisasjons direktiv for tekstiler har medført at en rekke land har mistet tilgangen til sine eksportmarkeder, da direktivet blant annet begrenset den kinsesiske eksporten. Allerede i januar mistet tusenvis av tekstilarbeidere i det sørlige Afrika sine jobber. Blant annet Namibia frykter nå at investorene vil flytte produksjonen til Kina.

I begynnelsen av april fikk 1.635 arbeidere i Rhino Garments tekstilfabrikk i Namibias hovedstad Windhoek beskjed om at de står uten arbeid i slutten av måneden. Til tross for avtaler om tollfri eksport både til USA og EU, har fabrikker i Lesotho, Kenya, Swaziland, Mauritius og Sør Afrika allerede begynt å kutte i arbeidsstyrken.

Det er internasjonal kapital snarere enn lokale investorer som står bak tekstil-satsingen i Afrika. Fabrikkene er trukket til området både av incentiver fra myndighetene og av det tidligere WTO-direktivet. Når disse landenes kvoter nå forsvinner, forsvinner sannsynligvis også fabrikkene. Mange av fabrikkene er enkle «byggesett» som lett kan pakkes ned i containere og flyttes hvor som helst i verden.

Kraftig subsidiering

I bytte mot arbeidsplasser gav myndighetene i flere afrikanske land de utenlandske investorene lov til å bryte både arbeidsmiljølov og miljølovgivning, oftest ved å opprette egne eksportsoner. Ifølge avisa The Namibian stilte myndighetene likeså opp med den infrastruktur som selskapene bad om, og regelrett subsidierte stryrtrike utenlandske foretak, så som malaysiske Ramatex. Selskapet har mellom 4.000 og 5.000 ansatte i sin fabrikk utenfor Windhoek.

Nå frykter myndighetene at selskapet vil pakke ned sin fabrikk og si takk for seg etter bare fire år. I så fall har namibiske myndigheter i realiteten betalt de ansattes lønninger i tre av disse fire årene, gjennom subsidiering av Ramatex, viser undersøkelser utført av Labour Resource and Research Institute (LaRRI). Det blir av mange sett på som en høy pris å betale.

Seg selv å takke

Ved opphevelsen av direktivet for tekstiler sto Kina allerede for 20 prosent av verdensproduksjonen. Denne andelen er ventet å øke til 50 prosent i løpet av kort tid. Selv lavkostland som Bangladesh, Pakistan, Indonesia og Sri Lanka kan forvente å tape arbeidsplasser innen tekstilindustrien de nærmeste årene. Med syv dagers arbeidsuke og opptil fjorten timers dager danker kineserne ut konkurrentene.

Nå har europeisk tekstilindustri langt på vei seg selv å takke for importflommen. I løpet av 1980 og særlig 1990-tallet ble veldig mye produksjon satt bort til nettopp kinesiske underleverandører, for å spare penger og øke fortjenesten. Det samme skjedde med mye av den norske produksjonen.

Importen av klær fra Kina til Norge har siden nyttår steget med 80 prosent, fra 200 millioner kroner i desember til 361 millioner kroner i mars i år, viser tall fra SSB. Norge importerte til sammen i fjor klær fra Kina for 3,7 milliarder kroner, den klart største varegruppen. Ifølge SSB steg verdien av importen fra Kina med 20 prosent i perioden 2001 – 2004, mens den for resten av verden falt med 2,7 prosent i samme periode.

---
DEL

Legg igjen et svar