Kildevern og taushetsplikt kan settes til side

«Man kan ikke gjøre annet enn å kommunisere kryptert – jeg tar det for gitt at all åpen kommunikasjon allerede er avlyttet,» sier filmskaper og journalist Ulrik Imtiaz Rolfsen.  

Ulrik Imtiaz Rolfsen etter at Høyesterett i 2015 ga Rolfsen medhold i at PST ikke får innsyn beslaget de har gjort av hans materiale. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.

Forslaget om innføring av DGF kan ventes å være spesielt bekymringsverdig for yrkesgrupper som er avhengige av konfidensialitet. Det gjelder både kildevernet for journalister og vern om kommunikasjon med leger og advokater. Norsk Presseforbund mener kildevernet ikke er tilstrekkelig ivaretatt i forslaget om DGF. «Innsamling og lagring av data slik utvalget foreslår, vil være til betydelig skade for kildevernet,» sier konstituert generalsekretær Nils E. Øy til Ny Tid. «Slik overvåkning og lagring vil ha en betydelig dempende effekt på personer og miljøer som kan ha tanker om å fremme kritikk eller varsle om lovstridige eller kritikkverdige forhold.»

Beskytter demokratiet. I fjor kom det en for kildevernet prinsipielt viktig dom i Høyesterett. PST hadde beslaglagt råmateriale fra filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen, men Høyesterett kom til at dette var en illegitim inngripen i kildevernet, og at PST måtte levere tilbake materialet. Rolfsen er klar på at han har liten tillit til at etterretningsorganisasjonene holder seg på matta. «Det jeg har lært som journalist, er at man må jo bare begynne å kommunisere kryptert,» sier han til Ny Tid. «Jeg tar det for gitt at all åpen kommunikasjon allerede er avlyttet.»

Selv om Rolfsen i sitt journalistiske virke legger til grunn at etterretningstjenestene kan ha tilgang til kommunikasjonen hans, mener han fremdeles høyesterettsdommen er viktig. «Som journalist mener jeg det er viktig at Politiet nå har fått en klargjøring av grensene – at de faktisk ikke har lov til å bruke upublisert materiale.» Journalister kan ha kontakt med individer på skyggesiden av samfunnet nettopp fordi det er i samfunnets interesse å få belyst også dette gjennom offentlig debatt. «Kildevernet er ikke der for å beskytte kildene – kildevernet er der for å beskytte demokratiet,» påpeker Rolfsen.

«En spesialdomstol høres veldig rart ut. Vi har et juridisk system i Norge som er åpent.»

Redd for smutthull. Ifølge Lysneutvalgets rapport kan man ikke legge til grunn at vernet av taushetsbelagt informasjon skal være absolutt. Tanken er at dette vil åpne for smutthull som kan utnyttes nettopp av de personene man ønsker å ta. Derfor skal det være opp til ordningens spesialdomstol å vurdere hva E-tjenesten kan få innsyn i. «Domstolen må jo nødvendigvis behandle dette annerledes enn annen informasjon. Det er helt klart at man ikke kan gi slipp på dette vernet som et ledd i innføringen av digitalt grenseforsvar,» forklarer utvalgsleder Olav Lysne til Ny Tid. «Har man kommunisert med advokat, lege eller journalist, må domstolen vurdere hvorvidt situasjonen man har er såpass alvorlig at dét må gå foran vernet som ligger til disse yrkesgruppene.»

Ny Tid spør Rolfsen om han ville ha stolt på spesialdomstolens avgjørelse under en DGF-ordning. «Nei, jeg synes spesialdomstol høres veldig rart ut. Vi har et juridisk system i Norge som er åpent.» Rolfsen er bekymret for at en spesi<aldomstol kan påvirkes lettere entn det Høyesterett kan, og mener det er uklart hvordan denne domstolen skal forholde seg til resten av rettssystemet. «Det høres ut som en konstitusjonell floke.»

For Norsk Presseforbund er saken klar: «Utvalgets forslag må legges til side inntil det er gjennomført skikkelige utredninger om konsekvenser for kildevernet, og hvordan kildevern fortsatt kan sikres i samsvar med menneskerettighetskonvensjonen,» sier generalsekretær Nils E. Øy.

Les hovedsaken her: «Nordmenns kommunikasjon skal masselagres»

---
DEL