internasjonalt

NATO/USA: Ofte oversvømmes medierne med udsagn fra ‘eksperter' fra tænketanke – som er direkte sponsoreret af militærindustrien –med krav om flere våben til Ukraine, men uden at oplyse om den interessekonflikt, de står i på grund af finansieringen fra våbenindustrien. Og hele 85 prosent af alle interviews, udtalelser og andre henvisninger til tænketanke er industrisponsorerede. NATO er ikke blot et militært samarbejde, men også med sit net af underorganisationer spundet ind i ikke mindst amerikanske erhvervsinteresser, som både nuværende og kommende medlemmer søges gjort afhængig af.

Fred: NY TID trykker her en tale fra den Colombianske presidenten i FNs generalforsamling – en sann 'fredsminister'?

PORTRETT i 100: Paul Feyerabend har ofte blitt fremstilt som vitenskapens største kritiker, til og med som dens fiende, en kognitiv anarkist som stadig gikk til angrep på rasjonaliteten. Det er 100 år siden rabulisten ble født. Feyerabend ga oss et nytt bilde av vitenskapen som ufullkommen og umulig å perfeksjonere i en streng metode. Og i forlengelsen av Feyerabends argumenter mente Arne Næss det var all grunn til å være forsiktig med å gripe inn i fremmede kulturer – slik vi også bør være forsiktige med å gripe inn i jordsmonn eller andre økosystemer.

KOMMENTAR: Klassekampen er ikke alene om å forfekte NATO-budskapet om at «våpen er veien til fred».

KRISTENDOM: Udtryk for moderne racisme, skal ikke bare forstås som et aktuelt fænomen med rødder i det 20. århundredes totalitære ideologier, men som noget, der kan spores helt tilbage i kristendommens tidligste dage. Denne bog tager også op forbrydelser mod menneskeheden.

POESI: Det ordet Asbjørn Aarnes brukte for å prøva å utseia poesiens inste, var «ugjensigelighet.

Gunnar Garbo døde i 2019. Han ville fylt 100 år 19. april. Han har satt solide spor etter seg i norsk offentlighet med et...

VENEDIG: Når den er bedst, viser årets kunstbiennale i Venedig os noget om hvad verden er, hvor vi står, hvordan vi tænker og måske hvor vi er på vej hen. Denne proces af søgen, som er livets dans. Kurator Adriano Pedrosa fant anledningen til at tale de oprindelige folks sag, de marginaliserede homoseksuelle, outsiderpersoner, de mange fordrevne flygtninge og migranter verden over. Og desuden: Hvad det vil sige at skabe og arbejde i tomrummet mellem de gamle religiøse fortællinger som ikke længere taler til os – og en usikker fremtid?

PSYKOLOGI: Er det mulig å verdsette egentid når man strever med å få endene til å møtes? Kan frykten for en energikrise bli mindre av en mer rettferdig fordeling? Og kan kunnskap om intelligens utover menneskets lindre vår tids usikkerhet og følelse av isolasjon?

Breaking Together er veldokumentert og grundig bok om det industrielle forbrukersamfunnets kollaps, om hvor vi står og hvor vi kan ta veien, om vi...

ESSAY: Guldalderen i fransk filosofi (1945–1989) skabte noget stort. En atmosfære, en ny tænkning, en ny måde at være til på. Et frihedshungrende livseksperiment. Så hvad gik siden galt?

ESSAY: Simone Weil udforsker rodløsheden og dens indvirkning på moderne samfund og argumenterer for vigtigheden af forankring og rodfæstelse – ved at kultivere en form for mening og formål i livet. For Weil bliver det også et spørgsmål om at gå ind i hjertet af denne verdens nihilisme (værditomhed, pengebegær, livslede) for at opdage Gud, lyset, gøre sig selv uendelig lille – heraf hendes trang til at ødelægge sig selv. Man kan også læse Rodfæstelsen som et bidrag til en nutidig økologisk livsform og klimatænkning.

I artikkelen «Anti-Oedipus – Thirty Years On», skriver #Eric Alliez# at Deleuze mener det finnes «a becoming revolutionary which is not the same thing...

KRIG: Er mennesket grunnleggende voldelig? Historien viser ikke nettopp det. Vi har flere eksempler på at store samfunn i forhistorien viser få spor av krig og autoritært styre.

HEGEMONI: Vestens posisjon dreier seg utelukkende om egeninteresser, selv om retorikken alltid forsøker å vise til en allmenn moral. I dag finnes det ikke spor av moral eller prinsipiell tenkning i Vestens politikk. Og selv om Rødt og SV her iI Norge fordømmer Israels Gaza-krig, støtter de samtidig opp om dette vestlige hegemoniet som muliggjør det pågående folkemordet i praksis.

JULIAN ASSANGE: Aftenposten hadde lært av Julian Assange og sugd det de kunne av hans WikiLeaks-dataunivers, og millioner av hemmeligheter, før de kastet ham raskt under bussen. Assange skapte varslernes perpetuum mobile, WikiLeaks, en sannhetens ubegrensede uendelighetsmaskin der sannhetsvarslere over hele verden fikk mulighet til å nå ut – og løfte på tepper som skjuler maktens løgner, deres krigsforbrytelser, korrupsjon, skattesvik, skjulte bankkonti, formuer og konspirasjoner. Hva nå?

MEDIA: Hva med Gaza og mediene? WikiLeaks var tidlig en viktig kilde for avsløringer om Israel. Drømmen om å jage alle ikke-jøder ut av det gamle Palestina styrte Israels politikk lenge før det fantes et Hamas.

FRED: Linn Stalsberg identificerer i sin nye bog at å acceptere krig som en menneskelig normaltilstand er et af de store faresignaler i dag. Vi er blevet vænnet til tanken om at krig er en nødvendighed, og at krig ovenikøbet kan være moralsk påkrævet. Samtidig ofte bruges religionen kynisk som virkemiddel for at fremme en krigerisk udvikling – det strækker sig lige fra pave Urban over Putin og Netanyahu til Hamas.

FILOSOFI: Wolfram Eilenberger skildrer her kampen fire filosofer – Hannah Arendt, Simone de Beauvoir, Ayn Rand og Simone Weil kjempet for å bli selvstendige mennesker. Boken lykkes godt med å sette dem i sammenheng med de aktuelle begivenhetene de viklet seg inn i og samtidig prøvde å vikle seg ut av.

PRESSE: Etter flere hundre tusen døde er det på tide med en tenkepause rundt Ukrainakrigen. Det vi i pressen driver med, er propaganda, og prisen kan bli høy. Nyheter blir ofte til innenfor en selvrefererende ramme, skriver krigskorrespondent Ragnar Skre.

NATUREN: >/b>Europa varmes opp fortere enn alle andre steder på planeten. For at en økologisk balanse skal kunne oppnås på kloden, må minst 30 prosent av landmasse og hav – som på grunn av menneskelig aktivitet ikke lenger er intakt – gjenvinnes. Agrarforskere spår: Bøndene vil i fremtiden returnere til økologisk arealbruk – eller måtte legge opp. De kan bygge solaranlegg. De kan dyrke siv, som egner seg til miljøvennlig isolasjonsmaterialer, emballasje, byggematerialer eller energiråstoff.