«I USA er rase er den synlige manifestasjonen av den usynlige makten som utøves gjennom kaste. Kaste er skjelettet, rase er huden.»
Med dette definerer Isabel Wilkerson temaet hun behandler i boken Caste. The Origins of Our Discontent. Hun gjør en omfattende studie av et fenomen der den antatte overlegenheten til en gruppe settes opp mot den antatte underlegenheten til en annen. Dette er en mektig infrastruktur som holder begge grupper på plass og som i effekt får betydning på liv og død.
Wilkerson sammenligner tre kastesystemer som har utmerket seg gjennom historien: det tusenårgamle kastesystemet i India; den rasebestemte kastepyramiden i USA og det som over kort tid utviklet seg i Nazi-Tyskland. Alle har blitt rettferdiggjort som «gudegitt» eller «naturens lov» og dreier seg om makt – de som har den, og de som ikke har den. Det dreier seg om ressurser, hvilken kaste som «fortjener» dem, og hvilken som ikke gjør det. Det dreier seg om respekt, autoritet og antatt kompetanse – hvem som krediteres, og hvem som står tomhendt tilbake.
En større sammenheng
Forfatterens konsekvente omskriving av terminologi hjelper oss til å se fenomener med nye øyne og sette dem inn i en større, universell sammenheng. I det amerikanske kastesystemet er dermed tegnet på rang det vi kaller rase, det å forskjellsbehandle mennesker på grunn av utseende. Den som passet definisjonen av «hvit», uansett historisk tidspunkt, ble gitt rettigheter og privilegier tilhørende den dominerende kasten. På bunnen av rangstigen befant den underordnede kasten seg, som «det psykologiske gulvet ingen annen kaste kunne falle gjennom».
Kaste er skjelettet, rase er huden.
Wilkerson slår fast: «Bruken av nedarvede fysiske karakteristika for å definere indre egenskaper er trolig den smarteste måten en kultur noensinne har pønsket ut for å systematisere og opprettholde et kastesystem.»
Vi får historien om Martin Luther King jr.s besøk i India, der han ble presentert for en gruppe studenter som en «urørbar fra Amerika». Han ble dermed sammenlignet med indiske daliter, de som rangerer nederst i samfunnspyramiden. Han, en aktet professor som hadde fløyet inn fra et annet kontinent og sittet ved statsministerens bord?
Dr. King overvant sjokket og innså at jo, han var en «urørbar» «i likhet med enhver neger i De forente stater». Gjennom sin hudfarge tilhørte han samme bunnkategori som de afrikanske fangene som for tolv generasjoner siden ble transportert til den nye verden for å bygge landet og tjene seierherrene. Kaste, konstaterer Wilkerson, har vært operativsystemet for økonomisk, politisk og sosial interaksjon i Amerika fra første stund. Det innebar at enhver person som ble ansett som «hvit», selv en stakkar nederst på den sosiale rangstigen, sto over en person med mørk hudfarge, uansett sosial rang.
Amerikansk vs. indisk kastesystem
Hvor dypt denne innpodingen sitter, selv hos dagens opplyste borgere, illustrerer Wilkerson med en selvopplevd hendelse. Hun, en afroamerikansk journalist i oppdrag for The New York Times, har avtalt et intervjumøte med en butikkeier i Chicago. Hun er tidlig ute og alene i lokalet. En andpusten (hvit) mann i dress og frakk haster inn, intervjuobjektet. Hun presenterer seg, men blir straks avbrutt: «Jeg kan ikke snakke med deg. Jeg er sent ute til en avtale.» Wilkerson: «Jeg er nok avtalen.» «Nei, dette er en viktig avtale med The New York Times.» Hun presenterer seg igjen. Han vil ikke tro det og gjentar at han ikke har tid, da reporteren er ventet når som helst. Reporteren går med uforrettet sak og noterer seg at dette er første gang hun er beskyldt for å etterligne seg selv.
Hva skiller amerikansk fra indisk kastesystem? I India er det ikke hudfargen, men etternavnet som er avgjørende. Daliter betyr de undertrykte, kasteløse, og tilhører en tusenårig tradisjon med ydmykelser og utestengning. Navnene er typisk «foraktelige» og refererer til det simple arbeidet de var satt til å utføre. Braminene, derimot, tilhører den høyeste kasten, som har navnet etter en indisk guddom.
Det indiske kastesystemet er innbakt i religion og troen på inkarnasjon og er derfor stabilt, og følgelig ubestridt. Mangelen på opposisjon var imidlertid ikke tegn på tilfredshet. Noen daliter følte et så stort slektskap med borgerrettsbevegelsen i Amerika at de på 1970-tallet skapte bevegelsen The Dalit Panthers, inspirert av The Black Panther Party. Ved et nylig møte mellom grupper fra begge land nylig stemte samtlige i med sangen de alle kjente: «We Shall Overcome».
Rasisme i det tredje rike
En junidag i 1934 satte en gruppe nazibyråkrater seg ned i Berlin for å diskutere hvordan de kunne institusjonalisere rasisme i det tredje rike. De begynte med å se på hvordan amerikanerne gjorde det. Under første verdenskrig applauderte Die Gesellschaft für Rassenhygiene «engasjementet amerikanerne viser når de støtter forskning på rasehygiene, og måten de setter teoretisk kunnskap ut i livet på».
Det dreier seg om respekt, autoritet og antatt kompetanse – hvem som
krediteres, og hvem som står tomhendt tilbake.
Begrepet Untermensch (undermenneske) stammer fra New England-forfatteren Lothrop Stoddards bok The Revolt Against Civilization – The Menace of the Under-man. Hitler lovpriste amerikanernes nedslakting av amerikanske urinnvånere og så USAs Immigration Restriction Act fra 1924 som en modell for sin rasemessige renselsesplan.
Nazistene på junimøtet hadde gode referanser da de la grunnen for sin versjon av kastesystemet og da de blant annet lovfestet forbudet mot ekteskap mellom jøder og ariere.
En stor forskjell mellom det tyske og det amerikanske kastesystemet ser Isabel Wilkerson i måten de to nasjonene har behandlet egen historie på. I Tyskland finner hun en nærmest mønstergyldig bearbeidelse, i alt fra hedring av jødiske krigsofre til ungdommens aksept av felles ansvar. I Amerika ser hun en skrikende mangel på noe tilsvarende.
India og USA er de to største demokratiene i verden. Begge bygger på kastesystemer som er sementert gjennom tolkning av hellige tekster og «nødvendigheten» av samfunnets hierarki, av «de der oppe» og «de der nede». Amerika er det landet som i størst grad er preget av a work in progress. Wilkerson diskuterer fremtiden med en historiker og legger tallet 2040 på bordet. Det er året når statistikere regner med at antallet fargede i USA vil overstige antallet hvite. Historikeren spør: «Om folk fikk valget mellom demokrati og hvithet, hvor mange ville velge hvithet?» Spørsmålet blir hengende i luften.
