Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Et økonomisk system basert på slavearbeid

KARIBIAS HITTEBARN: Alexander Hamiltons oppvekst på den danske sukkerkoloniøya St. Croix preget hans politikk som USAs første finansminister og en av USAs grunnleggere. Han var spesielt opptatt av slavene – og hvilke spor etterlot slaveriet seg på øya?

Ved første øyekast minner St. Croix. i Det karibiske hav om en blanding av Jamaica, Kolkata og Gran Canaria. I hovedstaden Christiansted finnes mer eller mindre vedlikeholdte rester av den danske kolonitiden (1733–1917) med de karakteristiske romanske buene som også prydet Norges hovedstad Christiania. På de halvtørre gressflekkene langs veiene utenfor byen beiter magre hester. Plantevekster trenger seg gjennom vinduer og dører i forlatte hus, og mange bygninger mangler gateskilt og husnummer, hvilket gjør det vanskelig å finne det første reisemålet mitt: 34 Company Street, et av barndomshjemmene til Alexander Hamilton.

Hamilton, som jeg først ble forelsket i da jeg tok et fag i amerikansk historie ved San Francisco State University, var en av USAs grunnleggere, medforfatter av grunnloven og Federalist Papers, og landets første finansminister. I tillegg til å ha fått sin egen Broadway-musikal er Hamilton blitt hovedpersonen i min nye roman under arbeid med tittelen Jeg grunnla De forente stater.

Jeg har kommet for å se hvordan livet på St. Croix kan ha sett ut for snart 250 år siden, da øya spilte en vesentlig rolle i trekanthandelen som en av verdens største sukkerprodusenter basert på slavearbeid. Hvordan ble Hamiltons politikk preget av barndomsmiljøet? Og hvordan er det å bo på St. Croix i dag?

Taxation without representation

Innbyggerne på de amerikanske Jomfruøyene (St. Croix, St. Thomas og St. John) har amerikansk statsborgerskap, men kan ikke stemme ved presidentvalget med mindre de har fast adresse i en av USAs 50 delstater. De betaler skatt til de føderale myndighetene i USA, men ikke lokalt. Øyene lider ifølge befolkningen under korrupsjon, forfallen infrastruktur, lovløshet og lav sosial mobilitet grunnet dårlige utdanningsmuligheter og selvbeskyttende eliter. Korrupsjonen gjør seg særlig gjeldende i det notorisk udugelige vannverket WAPA (US Virgin Islands Water and Power Authority).

En av oppgavene besto i å  inspisere  slavene som firmaet importerte, før de ble solgt på markedet til plantasjene.

Nettopp det at de ble skattlagt uten representasjon, var hovedgrunnen til at de amerikanske koloniene erklærte uavhengighet fra den britiske tronen i 1776 i opprør mot denne ordningen. Man kan lure på hva frihetsforkjemperen Alexander Hamilton hadde sagt om han hadde fått vite at hans barndomsøy ennå ikke har frigjort seg fra kolonimakten, som ble overdratt fra Danmark til USA sammen med resten av de danske Jomfruøyene i 1917. Ironisk nok står St. Croix pr. 2020 i samme ufrie forhold til USA som de amerikanske koloniene gjorde til England i 1776.

Alexander Hamilton

Lausungen

I hovedstaden Christiansted går jeg fort for ikke å se ut som en turist. Men jeg lurer ingen. Biler tuter, sjåfører spør om det går bra med meg, om jeg trenger hjelp. En taxisjåfør roper ut av vinduet: «Slow down, slow down.» Også Alexander Hamilton ble bedt om å ta det rolig da han var USAs første finansminister og skulle innføre et økonomisk system, en blanding av statlig styring og privat initiativ. Men det eneste som fikk bukt med hans rasende tempo, var depresjonen han gjennomgikk da hans eldste sønn Philip ble drept i en duell i 1801. Også Hamilton døde i en duell, mot visepresident Aaron Burr i 1804. Siden han fyrte opp i luften heller enn å sikte på sin motstander, ble USAs skarpeste og mest produktive politiske sjel bare 49 år gammel.

Alexander Hamilton er USAs minst profilerte grunnlegger og er portrettert på 10-dollarseddelen til tross for at han aldri ble president. Han begynte sitt liv i 1755 på øya Nevis, der hans franske mor Rachel fikk to sønner med den skotske adelssønnen James Hamilton etter å ha rømt fra sin danske ektemann og første sønn. Dansken nektet å innvilge Rachel skilsmisse og dømte dermed Alexander til å bære stempelet som lausunge. Like etter at familien flyttet til St. Croix i 1765, stakk James Hamilton av, og den tiårige unggutten fikk aldri se faren igjen.

Alexander Hamilton

Jeg spør noen menn utenfor en butikk på Company Street om de vet hvor nummer 34 er, der Alexander Hamilton bodde fra han var 10 til 14 år. I første etasje i samme bygning drev moren en kolonialbutikk for plantasjeeierne, godt hjulpet av unge Alexander, som til tross for sin mangel på formell skolegang førte regnskapet. Mennene forstår ikke hva jeg leter etter, men peker i retning av den eneste turistattraksjonen i nærheten, kirkegården tilhørende St. John’s Anglican Church i slutten av gaten. Lite vet mennene at den samme kirken nektet å begrave Hamiltons mor da hun døde av gulfeber, siden hun hadde to illegitime barn. De færreste fastboende jeg spør, har hørt om Hamilton, eller de blander ham med David Hamilton Jackson, en lokal helt som organiserte etterkommerne av slavene i 1915 i fagforeninger. Hamilton Jacksons trusler om streik fikk danskene til å avvikle sine aktiviteter på Jomfruøyene to år senere, noe som igjen førte til overdragelsen av øyene til USA.

Den traumatiske historien med slavedrift på sukkerplantasjer har ført til en motvilje mot å dyrke den svært  fruktbare jorden.

Alexander Hamilton var bare 14 år gammel da han mistet moren i gulfeber. Den ærgjerrige gutten ble ansatt som kontorist på import-/eksportfirmaet Cruger, der han til tross for ung alder fikk mye ansvar og tillit. En av oppgavene besto i å inspisere slavene som firmaet importerte, før de ble solgt på markedet til plantasjene. Den sørgelige forfatningen slavene var i ved ankomst, rystet Alexander dypt, og han forble motstander av slaveriet resten av livet.

Blant annet tilbakeviste han oppfatninger om at afrikanere var et underlegent folkeslag ved å hevde at «deres naturlige anlegg er like gode som våre». Han sørget også for å rekruttere slaver til å delta i uavhengighetskrigen på patriotenes side, både fordi han mente at det ville bidra til slavenes frigjøring på sikt, og fordi han ville forhindre at slavene ble rekruttert av britene til å kjempe mot patriotene. Dessuten var Hamilton med på å starte The New-York Manumission Society i 1785, som gikk inn for gradvis avskaffelse av slaveriet og frigjøring av afrikanske slaver i New York.

«Human cargo»

For å utvide min tilgang til researchkilder tar min Airbnb-vert Sherron meg med på et medlemsmøte i St. Croix Hiking Association. Der forteller lokale øko-idealister om sin kamp for å sette fart i jordbruksindustrien på St. Croix. Ifølge dem har den traumatiske historien med slavedrift på sukkerplantasjer ført til en motvilje mot å dyrke den svært fruktbare jorden, og det meste av frukt og grønnsaker på øya blir importert. En kvinne deler ut vannmelonplanter, og jeg blir anbefalt å besøke den store jordbruksmessen AgFair, der de karibiske øyene stiller ut sine spesialiteter.

På reisen med buss til jordbruksmessen utenfor Frederiksted får jeg selskap av en pratsom eldre bonde. Etter at bussen er nær ved å kollidere med en personbil som ikke overholder øyas venstrekjøringsregel, ramser bonden opp i detalj hver vekst han dyrker på gården sin, deriblant ananas, chili, kassava og agurk. Blikket mitt blir stadig dratt mot et ødelagt parti på huden ved tommelroten hans, og snart forteller han uoppfordret om skaden. Det begynte med infeksjon i en vannblemme som førte til dødt vev, og endte opp med tre ukers sykehusopphold og hudtransplantasjon fra låret. Idet bonden forlater bussen, gir han meg en varm klem og lover å sende meg et brev med et dikt. Selv om det kommer til kort som historisk kompensasjon, lover jeg å sende ham en boks med hans yndlingsmat: Kung Gustaf sardiner.

Jeg blir senere introdusert for nasjonalparkarbeider Bruce James, som inviterer meg på en omvisning på festningen i Christiansted. Mens jeg spaserer mot festningen, passerer jeg amerikanske «snow birds» (tilsvarende norske Granka-turister som trekker sørover for å slikke sol) og dansker som vil beundre kronjuvelen i sin ytterst lønnsomme kolonihistorie. Turistene som tasser rundt i våtdrakter og badetøy med sølvarmbånd fra den lokale smykkekunstneren Sonya’s, gjør meg uvel. Med den immuniteten man får av å bevege seg i privilegerte grupper, tar de seg til rette på denne øya som for meg fremstår som Karibias hittebarn, uten å reflektere over hvor mange slaver, danske nybyggere og straffanger som døde her av sykdom og umenneskelig hardt arbeid for å fremstille sukker, melasse og rom i trekanthandelen.

Med ranger Bruce Jenner

Under omvisningen forteller James at slavene som ble fraktet til øya, ble ført gjennom Scale House for å bli registrert og verdsatt. I motsetning til hva man skulle tro, ble ikke slavene om bord et skip nødvendigvis hentet fra samme havn på Gullkysten. Iblant ble så få som 2–3 hentet fra hver havn. Dermed ble de som ble hentet først, liggende lengst og lide nede i det stinkende, mørke og glovarme lasterommet mens skipet lå til kai i de forskjellige havnene.

25–30 prosent av slavene (kalt «human cargo», menneskelast) døde på overfarten til Jomfruøyene. Tusenvis døde av å jobbe seg i hjel på sukkerplantasjene. Noen av slavene fikk jobbe nattestid med å losse de lysegule mursteinene, som var ballast i slaveskipene (tønnene med rom og melasse var ballast på vei ut igjen), og bygget gulv med dem. For dette ble de kompensert, og noen klarte til slutt å kjøpe seg fri. De frie afrikanerne bodde i et bestemt område av Christiansted, i nærheten av Airbnb-boligen jeg har leid, i Hill Street. I tillegg til å utføre byggearbeid jobbet noen også som oppsynsmenn og måtte hjelpe til med å dysse ned opprørstendenser blant sine egne. De bestialske straffene for slavers oppvigleri sto oppført i The St. Croixian Pocket Companion, som regjeringen i København distribuerte til fastboende. Denne sier mye om den konstante frykten de hvite minoritetene må ha levd under:

Hvis en slave angrep en hvit person, ville han bli hengt eller halshugget, etter å ha blitt stukket med rødglødende brennjern og kastrert. Hvis en slave løftet en hånd for å gjøre opprør, ble hånden kappet av. Hvis han forsøkte å rømme, fikk han foten kappet av. Forsøkte han å rømme for andre gang, fikk han den andre foten kappet av. De som ble brakt tilbake etter å ha rømt, kunne også få jernkraver med pigger som vendte innover mot halsen, så de ikke kunne krype gjennom buskaset uten å få halsen kuttet over.

Fengselet som Hamiltons mor satt i på festningen i Christiansted pga. påstått utroskap

Orkanstipend

Etter å ha deltatt i Wayne Nichols’ Hamilton-omvisning finner jeg endelig 34 Company Street. Nichols peker ut en tomt ikke langt unna kirkegården og sier at Hamiltons hus lå bak en stygg, grå mur som ble oppført etter at huset ble revet. Nichols’ drøm er at amerikanske myndigheter rekonstruerer det opprinnelige huset og gjør det til et Hamilton-museum. I dag finnes ingen museer for Hamilton på St. Croix. Sporene etter ham begrenser seg til en plakett på fasaden til det som var hans arbeidsgiver på King Street, import-/eksportfirmaet Cruger.

Som 17-åring fikk Hamilton stipend fra lokale eliter, deriblant arbeidsgiver Cruger, etter å ha lagt for dagen sitt ualminnelige intellekt med en aviskronikk om en katastrofalt ødeleggende orkan. Stipendet brukte han på å reise til New York for å studere. Studiene ble utsatt da uavhengighetskrigen brøt ut i 1776, og Hamilton ble raskt involvert på de seirende amerikanske patriotenes side – først som artillerikaptein i en lokal milits, og senere som George Washingtons personlige assistent, brevskriver, franskspråklige ressurs og strateg. Etter sin innsats i krigen, og godt hjulpet av et ekteskap med en ung kvinne fra New Yorks økonomiske og politiske adel, ble Hamilton utnevnt til finansminister i George Washingtons første kabinett i 1789.

Hva hadde Hamilton tenkt om dagens USA med sine rasistisk motiverte konflikter, politikerforakt og manglende universale sikkerhetsnett, der avstanden mellom normalitet og ruin for mange kun er en ukeslønn unna? Er det slik Hamilton forutså at nasjonseksperimentet som ble påbegynt i 1776, ville kulminere? Og ville han i så fall fortsatt ha risikert livet for patriotene?

Hamilton er blitt beskyldt for å ha styrket den utøvende makt på bekostning av den lovgivende og dømmende makt, og for å ha konsolidert de føderale myndighetene på bekostning av delstatenes selvstendighet.

I sin samtid var Hamiltons første prioritet å sementere en union av fundamentalt forskjellige territorier, som i 1861 ble splittet i en blodig borgerkrig over det samme spørsmålet som preget tilblivelsen av De forente stater: Er det akseptabelt å basere et økonomisk system på slavearbeid?

Historiske fakta om Alexander Hamiltons liv er hentet fra Ron Chernows biografi, Hamilton (New York: Penguin Books, 2004). Se også Harold Syrett og Jacob E. Cooke (red.), The Papers of Hamilton. Bind 2 (New York: Columbia University Press, 1961–87).

 

Hilde Susan Jaegtnes
Forfatter og manusforfatter for film- og tv.

Relaterte artikler